UGGA-BUGGA- SKIPPERSKRØNE- O-HOI!!

Før i Tiden....

I "Gamle" dager; da det fantes en type sjømenn som tok siste året i Grunnskolen ombord på en Frakteskute, og hadde reist jorda rundt både to og tre ganger før de var 20 år gamle. 

Eller en hadde slektninger som var sjøfolk (les Menn!); og som kunne fortelle med sterk grad av innlevelse om livet på den andre siden av kloden

"Bøljan den Blå." 

Fjerne strender, hvor de innfødte bar fint lite annet enn et klede rundt hoftene; 

(om ikke misjonærer hadde funnet veien dit og inn i huene deres først da, vel og merke. 

Men skitt au; "The Coconut-Bra" er da bare Sexy den! UT anm.)

Og vi ble tatt imot med blomsterkranser, "Sydfrukter" og grillet fisk og kjøtt. 

Det var kjempefest. Og så tente de bål på stranden, og alle infødte danset rundt bålet til ære for oss 

"UGG-A!-BUGG-A!-UGG-A!-BUGG-A!" 
Onkel Sjøulk setter kuleøyne og veiver med armene som om han hytter med et fjærkledt spyd.

"Og høvdingen ser'u, ville jeg skulle gifte meg med den vakreste av døtrene hans (hæ-hæ-hææ). 

Men Yppersteprestinna, skjønner'u.

De hadde et digert tempel inne i junge'ln på øya. Og der, var'e Yppersteprestinnen som råda grunnen. 

Og HU ville også ha en blond Nordboer, så hu' va' sjallu som faen. Og DET va'kke no'n spøk ska' jæ' si'ræ!" Onkel Sjøulk trakk pusten, og skjenket seg en solid Rom & Cola. Prossessen ble fulgt av søsterens misbilligende blikk.

Duk-Duk dansere på Papua New Guinea!

Hun var også Moren til den 15 år gamle nevøen som hadde ørene på rødmende stilker, og halvåpen munn. Absorberende hvert ord onkelen fortalte om dette Paradiset med  Viltvoksende føde så mye en kunne ete; og kvinner som var så villige og hypp på en at de sloss seg imellom!
"Så hu nekta Prinsessa å gifte seg med meg, og sku' te' å kaste en forbannelse over den stakkars jenta. 

Hu hadde ei dokke som a' stakk nåler inni og kasta på et slags alter- bål! Skummelt som faen var'e! 

Men jeg fikk stansa'a opg sagt at jeg ikke kunne gifte meg med no'n prinsesse eller prestinne. For jeg hadde ei hustru i landet i nord!" 

Det va' akkurat det jeg sa te'a: "Jeg har ei Hustru i landet i Nord" sa jeg. 

Og hu gikk med på å ikke forbanne Prinsessa, hvis jeg sov over i tempelet den natta, og det kunne jeg jo ikke akkurat si nei te'. Hu var vakker som faen, med auer av ild. Hu hadde det, Det lissom brant sånn rav-gult i aua på'a når hu så på'ræ."
Nevøen fikk leamus i høyre bein og tung pust.

Og her, bryter Mor inn med en litt for høy og eskalert stemme.

"Og NÅ er det sengetid for barna"

Og eldste sønnen (nevøen) i selskapet blir snurt som ville faen; og protesterer høylydt at 

"Jeg blir gammal nok til å ta hyre sjæl neste sommer. Og DET, skal jeg gjøre."
Før Onkel Sjøulks søster klarte å forhindre katastrofen, bablet hennes Rom & Cola- marinerte synder av en bror i vei:

"Håh! du får sett HELE Verden, og penga ække så gæli heller! Der nede koster'e jo ingenting å leva! Du får hundrevis av "gærninger" (Norsk Sjømannslang for utenlandsk valuta fra mer eksotiske[!] havner. UTs anm.) for en Norsk hundrelapp! 

Oppmuntrer Onkel Sjøulk.
Mor's stadig stigende irritasjon, som var i ferd med å gå over til "Aldeles Rasende"- stadiet, lurte på om hun skulle lekse opp Onkel Sjøulk for ALVOR etter at ALLE barna hadde lagt seg! 

Unge Halvor også.
AL-D-RI om noen tøyte på noen strand på en Ukristelig øy skulle få bedervet HENNES lillegutt! 

Han skulle gifte seg med en blond og Godt Kristent, pent oppdratt pike, som kunne brodére, strikke og lage mat like godt som hun selv kunne. 

Og forplantningsakten.....Hun grøsset da hun kom til å huske på Eylef's bestemte krav om "Leselamper" på soverommet. Det er da ingenting som foregår på et soverom en trenger LYS til?!?

Det første året, sov hun med morgenkåpen utenpå nattkjolen. Selv under en av de varmeste somrene de kunne huske å ha hatt på flere ti-år.

Hennes tankeløse bror, hadde altså prestert nesten å "Måtte" gifte seg før han seilte avgårde på bøljan blå; og piken han hadde ført ut i "uløkka" hadde satt seg på en buss til Sverige.

"Onkel Sjøulk plapret i vei om Viltvoksende føde så mye en kunne ete, og kvinner så villige at de sloss om en seg imellom!"

(Hun hadde alltid stusset på det der med Sverige. Da kalenderen rundet 1970; hadde det gått opp for henne med et sjokk-lyn!!)

En gang hadde de vært på besøk hos hennes tankeløse bror av en sjøulk i romjulen. 

Han var hjemme mellom to hyrer. Og der så det ut som om en befant seg midt i villeste jungelen! Det var likeframt skremmende og...ja..Hedensk, rett og slett.

Han hadde vist henne en motbydelig gjenstand hun ikke fikk seg til å tenke på hva lignet en gang; og han skulle selvfølgelig på død og liv tirre henne med sin minst like irriterende innsikt i hva disse avguds-nipset var for slags...hun klarte ikke å finne noe ord for det.

Sydhavsparadiset som ble en Amerikansk Stat.

"Detta skjønner'u søs; er et FRUKTBARHETSSYMBOL! Når'e var fullmåne, dansa jentene rindt med denne her, og ba te' fruktbarhetsguden om å få en masse unger. Og det var'e jammen meg endel av dem som fikk også!"

Jaha-ja. Men hennes lille Halvor var blank i blikket og spurte og grov og før hun fikk forhindret det, fyllte han det uskyldige lille hodet hans med visvas om negre og kre...kremoner? 

"Det som foregikk på disse Hedenske plassene, skulle IKKE hennes gutt ta del i...."

Og disse fryktelige Long-Playing platene han hadde med Hedensk Musikk som hørtes ut som om noen stod midt i jungelen og lirte av seg.
Men det var da et Amerikansk-aktig navn da: Martin Denny. men hun kunne ikke noe med dette "Exotica" som det stod på omslaget som viste hedenske kvinner, klare til å bederve hennes lille Halvor med...med... 

Hun kom til seg selv av lyden fra hennes bror brølende stemnme
 "NEEEI SØS! IKKE RIV ISTYKKER DEN!" Og da så hun at Omslaget til platen som hette "Hypnotique", som hadde en av disse nesten splitter- nakne Amazonene, eller hva de nå ble kalt avbildet, revet i fire biter foran føttene hennes. 

Og rytmene var underlige og gyngende. 

"Søren KLYYPE!" Han tok hensyn til søsteren sin; og bannet ikke ordentlig når hun nå engang var på besøk. "Han dritten på bedehuset ødela deg fullstendig etter de derre privattimene før Komfen.

En få'kke kjøpt de platene der her hjemme". Sa han mismodig.

"Nåvel. skal vel ut å seile igjen du; så da kan du jo kjøpe deg mere av dette AVGUDSDYRKERIET!

Han stusset litt over uttrykket "Avgudsdyrkeri". Som om det var en slags potteplanter.

"Søster da Dette er spilt inn av folk som er like hvite og påkledte som oss her hjemme. Det er Amerikanere dette her."

Amerikanere? Bourbon. Tyggegummi. Bukseløse tegneserie-ender (Men de har jo bare nevøer og kusiner, tanter og onkler)

Hun hadde hatt en onkel hun også; som kjente "han dritten på bedehuset", som broren kalte ham, med rette, egentlig.

Men han representerte da Kirken? Og der hvor hun og Onkel Sjøulk kom fra, hadde de som gjorde det, uinnskrenket makt.

De troppet smilende opp på trammen til de forskjellige brukene i dalen enten en gang hverannen uke eller en gang i uka og mottok en god skjerv; "et tiende" av hva som ble produsert:

Egg, Slakt (Fjærkre, Storfe, Gris og Sau), 

Melkeproduktene, 

Frukt, grønt og Poteter og Rotfrukt i august.

De hadde aldri gjennom alle generasjonene dette hadde pågått; betalt en øre for noe av det. 

Og det nærmeste bøndene kunne forvente seg som takk var en forsikring om at "De var sikret et sete hos frelseren".

I tillegg, betalte også Staten dem full lønn som prest i statskirken (de som var det), eller hvilket annet kirkelig embete de tusket til seg. 

Og Kirkekollekten ble forventet å være raus fra samtlige i flokken. 

Avlevert i navnmerkede konvelutter til Kirketjeneren på vei ut i fra søndagsgudstjenesten.

Noen av de yngre Teologistudentene, så ikke med blide øyne på dette, og hadde sågar begynt å se ut som de reneste Hippier også; og med et hovmod som nesten støtte Dalens Prest på ordentlig; selv om det var lite som støtte ham, om det ikke var noe som kunne oppleves som angrep mot hans person i Lokalavisen.

Eller kommunestyrerpresentanter som støttet denne Satans Finn Gustavsen, og agiterte med begreper som "Revisjon" og "Bokettersyn".

Det som bekymret ham mest; var at det sedvanlige "Dette; er den eneste boken vi trenger!" og hytte truende med en velbrukt Bibel, begynte å miste sin effekt.

Ja han hadde til og med merket tilløp til munterhet blandt de yngre. Pikene også. 

Og ved forrige søndagsgudtjeneste hadde en pøbel lagt et tomt "Lollipop"- Papir i Kollektbøssen!

Selv Kniplings-Randi, som var selve inkarnasjonen av vettskremt snerperi som bunnet i Relgiøs angst, hadde fått seg TV.  

En gang han skulle inn for å snakke noen alvorsord med henne om denne ubu sløsingen med det som egentlig var for kirkens midler å regne; hadde hun låst både hoved og kjøkkendør. 

Fra Stuevinduet, hadde han sett det karakteristiske blåskimmeret disse apparatene ga fra seg, og kjenningstemaet til "Helgenen" lekket ut fra de værbitte Enkelt-vinduskarmene. Hun skrellet alltid en banan når Roger Moore kom i nærbilde og fikk glorien over hodet....

Han likte det slett ikke....

"Watch It, Reverend! Your greed is Noted; by THE SAINT!" Han likte det slett ikke....

Kirken hadde hatt et mildt, men bestemt grep rundt dalens innbyggere så lenge det hadde vært bosettinger der; og selv om det var noe mer satt i system rundt 1814 for å sikre Kirken mot utidig innblanding fra Grunnloven, var det kun basert på frivillige donasjoner som skulle holde Menigheten og Kirken i gang.

"Holde Kirken Igang?!" brekte dehn ufordragelige, langhårede, loffer-utseende Prestekandidat Harald Knutsen hånlig.

"Dere inviterer ikke Konfirmantenes foreldre på Kirkekaffe engang!"

Vi har aldri fått noe innsyn eller informasjon om hva disse pengene; våre penger har gått, og går til. 

Og i tillegg får dere all maten dere trøkker inn i trynene deres uten å betale så mye som en ettøring.

Dere får vel ratt fyrstikkene gratis også; slik at dere slipper den ettøringen som går til hjelpearbeid!"

En Ny type prester var på vei fra den yngre Generasjonen; som ikke så med blide øyne på utbyttingen av sambygdingene; Deres foreldre!

De styrende Kirkeherder satt med halvåpen munn og måpte, uten egentlig å tro helt hva de hørte.

Nemlig lyden av en velfungerende beskyttelsesordning som ble økset vekk pålene under, og sendt på sjøen.

Og dermed også deres ganske så komfortable levesett, med bankonti som vokste i en slik fart at d måtte vurdere utenlandske plasseringer.

"Vi kan jo sette de i Vatikan-Banken" pleide de å spøke ved Fellesmiddagene de holdt på Lørdagskveldene, og lo så de nær ramlet av Arne Jakobsen- stolene

I formen var deres "Kollekt"- metoder slett ikke ulik den som Amerikansk Organisert Kriminalitet, mere kjent som Mafiaen hadde benyttet seg av siden emigrantene begynte å bosette seg i Five Points- New York, og South Side Chicago.

Det var faktisk en Amerikansk Vekkelses- Predikant som hadde fungert som en slags konsulent i moderniseringen av det som før var "Å gi et tiende til Kirken" for å sikre seg mot Evig Fortapelse, en gang han hadde vært på gjesteturné i Norge og Sverige.

Han hadde for sin del blitt veldig skuffet over Norges "knapphet" som han uttrykte det; da vi på den tiden lå

ganske langt tilbake i moderniseringen av By såvel som Land, i forhold til Sverige.

Og nå som både Klingenberg og Gamle Vika var revet i hovedstaden; kunne det være litt av et styr å ordne seg kvinnelig selskap uten at alles øyne kunne være rettet mot en (Han skulle bare ha visst, eller hva?)

"I need a Woman to assistance me in my Praying-session" søyt Amerikaneren. Han så malplassert ut i en skimrende hvit silkeblazer og smokingbukser, lakkso i sort og hvitt sammen med de gråkledte, Norske kirke-mennene.

Han benyttet seg av en revidert Bibel (One got to think in practical terms when preaching as well. Our flock is hungry for salvation; and it's much easyer for all of us if this knowledge is kept on a "Need-To-Know"- base. ") og strødde rundt seg med catch-phrases og komprimerte "teser" fra Næringslivets verden.

Han hadde en "Damn good" taleskriver som omformet disse til å låte "Slightly, or actually Heavy Bibel-like, if ya know what i'm saying"

Det, gjorde de strengt tatt ikke. Men han virket veldig tilfreds med hvordan denne ordningen fungerte.

Vel; dette ble mye om Sjulkens bakgrunn, hjemsted, familie og hm...Bygdepolitikken på den tiden der hvor han kom fra.
Men det er vanskelig å komme utenom dette; da dette var virkelighet i etterkrigs-Norge, om en dro litt utenfor de største byene, vel og merke

EPIOLOG

Noen og enhver av oss har vel sett noe lignende denne hjemme hos slektninger i barndommen

Etterhvert, så ble både Sjøfolk og Nordmenn generellt mer opplyste, heldigvis.
Men Sjøfolk var rett og slett ikke Norske lengre, får jeg Korrigere.
En barndomsvenn gikk siste året på ungdomskolen på Sjøguttskolen i Borre, og dro da på sjøen som førstereisgutt i 1976.
Og dette var vel den siste generasjonen av Sjøfolk av den type som vi husker fra vår Voksengenerasjon.
På 80-Tallet, begynte Rederne og Flagge ut til lavkostnadsland. Og mannskapet på Norskeide skip, ble til stor del Fillipinske og etterhvert Østeuropeere etter Murens fall og Oppløsningen av Sovjetunionen

(I den farta det foregikk, Kunne det tas for en Skipperskrøne den historien alene!)

Og ALLE, ihvertfall nesten alle, kan reise til Fjerne strender og med selvsyn teste gehalten i fordums slektningers Sjøulk-Historier, om en skulle være dum nok til å risikere en sånn skuffelse.

For som en kamerat sa til meg da jeg jugde sammen en Detektime "Jeg hadde fått lov å se på", noe jeg gjorde hver lørdag i skolegården; helt til den lørdagen han faktisk hadde fått lov til å se Detektimen selv; og skjønte at jeg bare snakka tull:
"Det du forteller er mer spennende!"

Eller Sladre-Journalistikkens Credo:
"Don't Print The Facts; Print The legend!"