SUNDA smakte DRITT!! eller; "To Shrimp Streetlongs like some other Gateboy!"

Var det noen der ute som syntes dette her var GODT? "Uhnnnn!" sier jeg som Supermann.

Siden det er Romjul, og dere antakelig sitter der og har et passende stort fat med diverse Romjulsgodter dere kan godte dere med før det er tid for Romjuls-godte-middag; kan det være på sin plass å trekke fram et nostalgisk, om enn ikke så veldig vakkert minne i fra Sukker-påleggets barndom i Norge.
Men like fullt en klassiker som jeg vil tro at de aller fleste, utnom han gjerriknarken dere bytta bort Tempo og Donaldbladene til for et utronka Coctail eller "Piff & Paff"; ervevet Pr. Automat av storebror (IKKE den Orwell-ske Storebror, din forspiste Spekkhjerne!) på Korpstur i Göteborg sist sommer, syntes smakte som det dama i "Piff" (OG fyren for den del) hadde rennende nedover haka antakelig smakte, men som HAN syntes var DRIT-GODT!
( I kornete sort/hvitt close-up.
Den kornete effekten på bildet; som senket kvaliteten et parr ti-talls hakk, var det som i den gamle håndtverks-baserte Trykker-faget ble kalt for "Raster". Dette var en teknikk som delte bildet opp i punkter, mest brukt på publikasjoner trykt i Rotasjonspresse, eller masseopplag om eder ønsker, som aviser og ukeblader. Tok man ogv avfotografterte et raster-bilde; og kjørte DET OGSÅ i et raster-filter; ble kvaliteten ENDA DÅRLIGERE! Dette var ganske vanlig i Porno-publikasjonenes nedreste sjikt; som stort sett sausa sammen dårlige avtrykk fra andre "orginal"-publikasjoner.)
 Ja denne Young Aspiring Proffesional Antikvariatsmann syntes faktisk at SUNDA var så godt at han tilhørte en meeget-meeget eksklusiv..hm...siden det er Jul, kaller vi det "klubb", som Maulet SUNDA rett fra boksen!
"SUNDA on The Box!"
"Det Gyldne Pålegget" var "STABBURET's" Pitch for dette klinet, og jeg minner om at det er andre ting som kalles "Gyldent", for å gi et skjær av eksklusiv dekadense, men som ikke er dekadent eller eksklusivt i det hele tatt.
Det er faktisk ganske så triviellt og allment, selv om det i gylden form fåes mest like etter at man har stått opp, antageligvis om morgenen. Ellers kommer det vel an på hvor mye kaffe man drikker. Eller Cola, for SUNDA-generasjonens del.
(DET er dietten som gir Mot i Brøstet og Vett i Pannen: SUNDA & Coca Cola!)

Selskabet SUNDA-AU-COLA diskuterer møtelokaliteter.

Så sitter man der i Klubben; hvis lokalet befinner seg i Lederens lofts eller kjellerbod til enten vaktmester eller forelder oppdager Klubbvirksomheten og skysser medlemmene av Selskabet SUNDA-AU-COCA ut til nærmeste grøntareal, ledsaget av tidens velbrukte og (I blant bokstavelig, nesten) morderisk effektive 360-graders Ørevri i combi med Biceps-krysting & skulderleddsrysting i ( tilsvarende den snart så kjente målenheten i et aksellerende Rom-Program) 3G.

Tatt med teleobjektiv; Et SUNDA-HEIST! Et SPANN rett fra STABBURET!

Eventuellt variert med en Amerikansk-Inspirert "Neck-Claw-Shaker- G-Force-Plus" som til og med kunne irettesette tølperne med varige men som skikket de dårligere for å tilegne seg boklig lærdom eller yrkesrettet kunnskap utover "Løft, Grav & Stable" grøft, grav & asbest-plater.

Ja dere; DA visste en å sette seg i en slags respekt.
Ihvertfall inntil den dagen uttrykket "Som man reder, ligger man", jager enn opp av selvrettferdigheten og hykleriets varme seng som et ensemble av hundrede-tusinde brann-alarmer & sirener & flyalarmer på en gang i form av massive Kinaputt-angrep for så å bli fordrevet til neste skanse hvor skarpskyttere med de fritt solgte luftgeværene lå klar, og prøvde en komme seg unna i motorisert farkost, så var det ikke noen lås på bensinlokket den gangen; og da ble motoren glasert i krokan så snart en vridde tenningen om med hjelp av et halvkilo sukker i bensinen!
("How's THAT for a 360; ASSHOLE?!?!!")
Ja; kanskje skulle man heller ha sponset klubben med SUNDA, istedenfor å smyte småttingene for panten. Og ærlig talt; å ta over "Piff og Paff"-blekkene er intet mindre enn Patetisk.
Det hygieniske aspektet vil jeg ikke snakke om engang.

Nei SUNDA var ikke noe man spiste med mindre man var en av disse gutta som "Rekte Gatelangs" for de at "Foreldrene ikke gadd å ta seg av dem".
Og nå, Børn er vi klare for "THE EYE OF THE SUNDA-BOX" eller "Rosinen i Pølsa" som visstnok har vært et uttrykk.

BASED ON A VERY-VERY-MEMORY-BASED-TRUE STORY!

"THE SUNDA CHRONICLES; 

IS IT LIVE - OR IS IT MEMORY?"

Skrevet Af En Anonym.

Det ringer på døren. Jeg hører at det blir spurt etter meg, og jeg har selvfølgelig kjempelyst til å være med ut, men min storesøster; som er i "Æææææ-æ-æ-sssj"-alderen, og syntes alt som er lillebrors-kamerater er kjempekkelt og har dessuten fått streng beskjed om å sile ut "De som reker Gatelangs" spenner ut det absolutt mest finmaskede nettet da hun ser at den ene av de som søker undertegnede  

SPISER SUNDA RETT FRA BOKSEN!

Det; var jo selve BEVISET på at dette var sånne som "Rekte Gatelangs" , og maulet SUNDA for penger som de kanskje til og med hadde fått av "Stygge menn" som, når sant skal sies; faktisk sirklet rundt oss små rett som det var i den lokale Parken; men heldigvis, var det ytterst skjelden at det dreide seg om det som i dag kalles for "Pedofile Rovdyr", og heldigvis så hadde også SELSKABET SUNDA AU COLA hue på skaft; noe man gjerne fikk av å "reke gatelangs" til foreldrene (les Pappaene) kom hjem fra jobben. Nåja; det var faktisk flere mødre som hadde deltids-jobber. Det var begynnende oppgangstider. 

Og Luxus-artiklene og status-symbolene glinset mot oss fra Butikkvinduer, Ukeblader og Kinolerretene før hovedfilmen (HÅH-NæHEI du! IKKE NOE TV-Reklame før et godt stykke ut på 80-tallet her til lands; Og de første fire-fem ¨årene kun for produkter som ikke ble solgt her med unntak for Studioline hårprodukter, Coca-Cola & Nescaffe). 

Så skulle man kunne holde tritt med det selvgode gliset til naboen; kunne en ekstra inntekt være god å ha! Og hvilken 10-årig gutt ønsket seg vel ikke en DBS- "Tomahawk", "Apache" eller "Crossmaster"?
(Understående Billedmateriale er lånt fra Facebooks Interessegruppe samt annonsører på "Finn.no")

"The Best Of Both Worlds"; Praktisk om dagen, SUNDA-AU-COCA-PIMP om kvelden! The DBS-"APACHE" "Gulguttene" ha'kke en sånn!

For den praktiske i gjengen; Mindre Pimp, mere Framkomst med DBS-Crossmaster! Desverre er ikke modellen på bildet komplett, da den mangler den originale Ultra Hot-Rod 3-girs boksen på tverrstanga.

(Se "Tomahawk". Girkassa var identisk på disse to modellene.)

"Paa Ridetöiet skal Storfolk Kendes!" SELSKABET SUNDA-AU-COCA Beundrer sine DBS-"Tomahawk" - Doninger.

"The SUNDA & COCA-Society" are Stand-Up Lads Ton. We can't just borrw their Tomahawks and Crossmasters. Let alone The Apache!" En guttedrøm i 1969......På Eventyr med "Gullguttene"!

(Selv om et kjerringlag selvfølgelig fikk stemplet "Tomahawk" modellen som "farlig". Vel; hvis han spiste SUNDA fra boksen samtidig som han ga fritt fall ned Norabakken og ut i Sporveisgata i rush-tiden, så kanskje..)

Moren min hadde en venninne som var en tidstypisk materialist. Hver gang vi var på besøk, så bugnet bordet av alskens kaker som det var strengt forbudt å forsyne seg av, utenom den ene som "alle" spiste. Hun hadde to sønner som var jevnaldrende med storesøstera mi som sloss så fillene føyk, og hun (Fru Materialist) tok av seg en splitter ny Pumps og kakka den i hue på kamphanene som da trakk seg tilbake til basen hvor stabler av vafler og nyinnkjøpte tegneserier ventet. De fikk hvert jævla blad eller ekstrahefte eller pocketbok de ville ha. Og HUN hadde fått seg elektrisk ditt og frysende datt og alt sammen kom fra et fett bidrag hun hadde truet ut av ektemannen som hun hadde kastet på hue ut av døra da hun skjønte at det greide seg i lange baner med lønna hans. 

"Reise-TV"! Statussymbol fra 60-tallet, og noe å bruke et fett Skilsmisse-Bidrag på?

MIXMASTEREN! NÅ blir det SCHNELL WAFFELLEN !

En gang vi skulle på felles utflukt til Holmenkollen i deres bil; hadde jeg, sånn som småunger gjør; lagd en tegning jeg hadde lyst til å gi de som takk for at vi fikk være med i den fine folkevognbobla deres.

Da fikk mor omtrent panikk, og sa "Åh..nei-NEI-NEII! DEN må du IKKE gi dem. De forstår ikke sånt de.

De er vant til å få "Store Transformatorer og sånt noe"

Ikke akkurat noe enhver kvinne drømmer om å ha hjemme i stua dette....

Jaha ja. "Store Transformatorer og sånt noe" LITT visste jeg da, og skjønte at "Store Transformatorer" var noe som selv ikke den gærne ultra-materialisten med helskru-kjerringa der ville ha hjemme i stua si. I det hele tatt så var "Store Transformatorer" IKKE noe privatpersoner hadde i sitt hjem sånn uten videre. Med mindre de hadde planer om å begynne å produsere og ågre strøm til naboene da. (Og DET var noe hun faktisk kunne ha vært troende til, om hun hadde sett muligheten og om den hadde ligget i tiden, så og si)

Men sånn var det nok ikke i Moder Gnore (Takk Jan Erik!) anno 1970.

Og det å skulle "være vant til" å få den type ting forekom meg fullstendig absurd, noe jeg holdt klokelig kjeft om. Og gjemte tegningen dypt i kassa mi på rommet mitt, slik at Die Transformatorfrau ikke skulle kaste sitt materialistiske, plasttrukne forkrommede blikk på dette simple vannfarge & papir søppelkasse fyllet.

Jetg tror det var den siste gangen vi var der alle tre (mor søster & UT), ble jeg skysset inn på rommet til eldste broren, som satt og gjorde lekser & hørte på plater (For de hadde SELVFØLGELIG reisegrammofon og alskens Singleplater; spesiellt The Beatles) og tegneseriebladene fløt rundt om kring; "Vill Vest / Davy Crocket" "Supermann", "Superboy", "Lynvingen" (Batman) og noe som avgikk ved døden temmelig kjapt "Robotkjemperen Magnus"og han var kjempegrei og rolig og sa jeg kunne lese hva jeg ville.

Magnus Robotkjemperen! Hva mere kan man si?

Ikke vet jeg hva denne plutselige imøtekommenheten kom i fra; men det var noe hun ville diskutere med mora mi som vi barna ikke skulle høre, og Gudene vet hva DET var, for etter den gangen, så ville ikke mora mi ha mere med henne å gjøre. Og for en gang skyld så var det IKKE for at Mora mi begynte å kverulere av typen "månen er en grønn ost". 
Well; i hvert fall så ble det slik at lyset ble slått av i entreen, og når det ringte på så var det som en "Frys"-øvelse i et Fri-Teater-Verksted. og den ene gangen hun klarte å hyle meg til seg (hun hadde ringt på akkurat i det jeg skulle få min tilmålte time med lufting)da hun bare hadde gjemt seg i gården for å se om vi faktisk var hjemme, og jeg gikk ut for tidlig, og dermed var skammen et faktum, og hvem sin skyld var det?

Ja-ja; Det var turbulente tider, og et nytt begrep hadde begynt å spre seg i den Norske Familie-floraen:
"Skilsmisse!" Det var faktisk et selsomt sted i landet vårt, langt innimellom berg og blåner. Dalar og kutråkk, hvor "Skilsmisse ikke var lov!". Dette selsomme stedets øvrighet ble intervjuet på NRK-TV som et slags et eksempel på ett sted i det minste, hvor norm og dyd ikke ble oppløst i en syrtønne av Pop-Langhårede studenter-Narkotika og Løssluppent Kjønnsliv.

Hvor lenge han kunne lure sambygdingne til å tro at slikt var noe han hadde rett til å bestemme, vet jeg ikke. Men jeg vil vel ihvertfall håpe at regimet hans sto for snarlig fall. 
Hvordan Frau Materialist hadde forholdt seg til denne fyren, tør jeg ikke engang å tenke på annet enn at det ville inkludere et ca. 2-M langt tre-futteral begravd under 1m-80cm jord.

Don't Try This At Home, Ladys....

And DEFINITELY NOT This!

Og sånn i ettertid; lurer jeg faktisk på, om dette kan ha vært hva denne egentlig ganske spinnvillt ubehagelige kjerringa hade begynt å lufte for min ikke så alt for eventyr-lystne eller forbrytersk anlagte mor, da Hitchcock og "Strangers On a Train" samt Patricia Highsmiths djevelske hevn-intriger i Krim-Litteraturen var blod(!)ferske saker for den generasjonen. 

Og mine foreldre hadde helt konkrete planer om et brudd på samhørigheten, noe Frau Materialist allerede visste hvordan en kunne sko seg optimalt på. Og kanskje enda litt mere hvisom atte dersom atte.....


Uansett; så hadde jeg "rekt litt mere gatelangs", hadde hun kunnet ordnet det selv, akkurat sånn som hun ville uten å ha meg gående i veien, som ikke kunne lyve for en inkvisitorisk voksen om voksenting på stående fot en gang!

En Epiolog samt Epitaph (er det noe Norskt ord for dette?) over Frau Materialist fra min barndoms nabolag.
Nesten førti år senere ser jeg til min store forundring igjen denne dama på et stillbilde i Dagsrevyen.
Fremdeles med kullsort hårmanke og dette beske "Det blir som jeg sier" smilet i ansiktet enda hun var over 80 da følgende skjedde.:
Hun ble Myrdet. 
Hun hadde på et eller annet punkt i tiden forflyttet seg til en av hovedstadens østlige Drabantbyer, og da dette var midt i den mest intense perioden i de ultra-agressive Poker-automatenes era, hadde hun tydeligvis visst å bruke dette til sin fordel. 
Hun drev en slags Åger-forretning med penge-utlån til Poker-maskin-avhengige individer. 

God Butikk for alle med Langer-Instinktene i orden.

Og jeg kan garantere at dette ikke var av noen form for godhjertethet og at hun ikke på noen måte lekte butikk!
Det kom aldri fram om dette ble oppklart, eller om Åger-teorien ble bekreftet. 
Men slik jeg husker dette individet; så er det mere enn sannsynelig at dette var tilfelle.
Det ble bekreftet at hun var mektig upopulær i sitt nærmiljø,på grunn av "Konflikter og krangel rundt penger og miljøet rundt Pokermaskinene" var vel omtrent Østlandssendingens ord.

For de som nå får lyspære over hue og sier "Var det ikke to sønner?...." så kan jeg si Jo det var det, og NEI det kan dere glemme. 
De Guttas historie ble totalt løsrevet fra morens så snart den tidens drøye myndighetsalder (21!!) trådte inn. 

 SUNDA vs HA-PÅ!!

Og her passer det kansje å gå tilbake til SUNDA-besøket som min søstervfant så æsjete og totalt u-oppdragent å stå å spise SUNDA rett fra boksen når man ringer på hos skikkelig folk.

Men jeg likte aldri SUNDA. Jeg syntes SUNDA smakte dritt; og har aldri forstått meg på de som likte SUNDA.

HAPÅ-GALORE!Sukkerpåleggets JAZZ; Folkens.

Av en eller annen grunn, så var det rett som det var slik at en SUNDA-spiser også var en fem-stjerners Tulling og kjiping ellers også.Ærlig talt; SUNDA? Når det fantes HA-PÅ? "HA-PÅ" var 100 ganger bedre enn SUNDA,for SUNDA var faen ta meg u-spiselig.

Så for meg; var det IKKE SUNDA som var viktig men medlemskabet i det exclusive selskabet.

Og en dag, skjedde noe som jeg var sikker på ville gi meg evig medlemskp. 

Vi var på vei inn i parken og tok en av de sedvanlige snarveiene igjennom buskas opg kratt hvor det lå en  pose som det helt tydelig var noe i.

Oppe i posen lå det en "Phillips Pepito" Kasettspiller og en haug med kassetter! 

GULL i en pose: The PHILLIPS "Pepito" EL-3300(?) Kassettspiller!!

I alskens Glade Farger! Kassetter!!

Jeg hadde funnet GULL! Virkelig GULL! Dette var ca 1968-69, og kasettspilleren var fremdeles et staussymbol. Men min "kamerat" hadde for vane å slutte være kamerat når det var noe HAN ville slå kloa i; og dette var definitivt et slikt tilfelle., 

Og med min flaks, så kom også et trekk av de han sverget en sterkere lojalitet til da de (og han) var et helt år eldre og gikk en klasse over meg på skolen, gående. 

Så nå, var det han som hadde funnet Kassettspilleren, og jeg kunne dra til helvete "For nå skulle de ha klubb og jeg kunne ikke være med opp på loftet".
Fy FAEN så krenkende DET var! 

Han var rett og slett en SUNDA-maulende mega-dritt av første klasse med ordensbånd i Demonspy & Epåletter av Vampyrbæsj; og de jævla klassekompisene hans var ikke et rævhår bedre.

MEN: Aldri så galt. 
 Selv en Liten Pepito-skranglekasse kunne gi såpass med lyd i fra seg at nærmeste bebodde leilighet kunne få lydlekkasje og lure på hvorfor det kom Muskk i fra Loftet. 
Og nærmeste bebodde leilighet; det var leiligheten -

Kassettspiller-Klubb-Kupp-maker med familie bodde i det. 
Så dermed kom mor opp på loftet og oppløste klubben, og kassettspilleren skulle sporenstreks leveres til hittegodskontoret, for TYVER, det var man ikke! 

Om dette ble akkompagnert av før nevnte korporlige motivasjonsteknikker skal ikke sies. Men det betviles da akkurat denne "klubb"-varianten bestod av de "godkjente" vennene hans.

Så derfor; Meinen Damen und Herren med den gode smag intakt:SUNDA SMAKTE DRITT! SUNDA ER DRITT FOR DRITTSEKKER MED HUE FULLT AV DRITTE-DRITT!
Hørt om BRØD før, huleboer?

Det var visst en slags "Iskremsoda" og få på "Studenten"-Iskrembar på hjørnet av Karl-Johansgate & Universitetsgata, hvor de brukte denne Djevelgrøten av sukker og Varulvsæd som ingrediens. "SUNDA-SODA".
"Åååh...Yummi! DET er GODT altså! Pistasj og Jordbær og sjokolade a døh! SUNDA-SODA" (etterfulgt av et spark i balla)

"Studenten" Iskrembar...Et selvsgat treffsted for SELSKABET SUNDA-AU-COCA før "Donald Duck i Villmarka" på "Palass-Teateret"

Ja jøss.
Spis SUNDA og bli sterk.

Muskel-SUNDA

Anabol SUNDA-Shake

SUNDA.... 

Fjern "D" og les det baklengs....

OG MED DENNE YTRING LUKKES 
"Byens Liv...." for i år; 
Og ønsker ALLE LESERE, og IKKE MINST dere som har hjulpet med å 
SPRE BUDSKAPET om denne 
høyst tvilsomme kilde til historiske fakta fra Oslo's nærmiljøers kriker og kroker. 

MISS HA-PÅ!

MISS SUNDA!

GODT NYTT ÅR!!
PÅ GJENSYN I 2011!