Følgere

tirsdag 30. november 2010

MED EN DRÅPE BANAN

Akevitt! V fire av dem! "Med en dråpe banan" nr 2 fra venstre.
Ønsker du deg Aquavita til Jul? Eller nærmere bestemt: Det som på godt Norsk heter "Akevitt"?
Ønsker du deg Akevitt til Jul?
Prøv Norsk Aquavita Med En Dråpe Banan!
Den varme smaken av karve sammen med den fyldige og samtidig morgenfriske smaken av frisk banan;
gjør det til en perfekt drink om morgenen før De drar på jobb!
Bland den gjerne med 2-deler Jaegermeister og 1- del Saftevann.
Syntes De Saftevann er for mildt; kan De prøve med Tabasco.
Aquavitabasco er en populær "shot" ved siden av en sterk øl som F.Eks "Carlsberg Special Brew" eller "Carlsberg Elephant".
Da er de klar for dagen Være seg Advokatkontoret, Operasjonssalen, Brannstasjonen eller Det Offentlige Kontoret.
Men husk at det være Aquavita Med En Dråpe Banan.
Til Morgens
Til Ettermiddags
Til Aftens
Til Kvelds
Til Natten
Til litt senere på natten
og
Til Morgenen igjen.
Er de tom for Øl å "slokke" med?

Naboen har sikkert et brekkjern! Ring på; selv om klokken skulle vise seg å være to om natten!
Hjemmelagd Akevitt-Gel for den Kresne! Banan-Essens må tilsettes i efterhånd!
Den bør være ihvertfall ett!
Eller ta på Dem et par solide støvler; og Spark inn hinderet mellom DEG og dine "Carlsberg Elephant".
Tar De bilen med, så kan de lesse på nok til å ha hele neste dag på jobben!
DU har Aquavita Med En Dråpe Banan.
NABOEN; har Brekkjernet som skaffer dere "Carlsberg Elephant"
DERE; har økt sjansen for et langt og ikke så veldig morsomt Fengselsopphold.

I Fengselet; har de ikke Aquavita Med En Dråpe Banan, eller Carlsberg Elephant.
Men sånn går det når dere slår ned innehaveren av kolonialen istedenfor vindusglasset til butikken hvor varene står og venter og venter på tørste kunder.
Aquavita Med En Dråpe Banan venter på DERE når dere har sonet ferdig.
Aldri så Galt at det Ikke er Godt for noe!

TI ÅR SENERE.......

På Vinmonopolet; Filial Majorstuen.
"Fort!! Jeg ha en hel flaske Aquavita Med En Dråpe Banan"
"Den gikk ut for ni og et halvt år siden"
"Hv-Hva?"
"Den gikk ut av Produskjon for ni og et halvt år siden på grunn av to tullinger som begikk masse kriminelle handlinger under påvirkning av Aquavita Med En Dråpe Banan."
Da han gikk ut fra Polet; skled han på et banaskall og døde.

I Begravelsen ble det skålt i Aquavita Med En Dråpe Banan.
Det var en æres-flaske som ble lagret i en gammel frakkelomme inne i et gammelt klesskap.
Alle var enige om at det smakte Fortreffelig; Men at det kunne vært litt mere banansmak.

Den aller første Akevitt-Briggen på vei hjem med skuta full av Akevitt & Bananer!

mandag 29. november 2010

DEN SANNE HISTORIEN om ELTON JOHN & NIKITA; En 80-Talls Thrillah igjennom Jernteppet!

"Nikita" m E-John!
Historien Om Nikita
Den Berømte SMASH-HIT!


Og albumet med SMASH-HITEN "NIKIT











Her begynner vår 80-Talls, Jernteppe-Thriller:
Den Sanne Historien Om NIKITA i Elton Johns SMASH-HIT "NIKITA"

Den handler om en handelsreisende; eller kanskje han er halikk, da hans kleder i hver grensepassering er meget-meget-meget flambvoyiante!

NIKITA In The Flesh; Gazing Westbound.....
Han viser fram passet til den strenge Bomvakten på Grensen mellom Sovjet & Den Frie Verden, som også (og dette er sangens clou) er  en meget vakker ung dame, som i stedet for å velte seg i Champagne & Christian Dior & Poco Loco Joggedresser- pannebånd & Forfriskende Perrier etter Aerobicken, ikke kan sette seg foran Stereo-TV'n (Hvit) og se "Miami Vice" & MTV & SKY-Channel som oss frie mennesker,  i stedet må løfte jernskrap fra det gamle skipsverftet som trening, og skyte med Kalashnikov, og skrive det yndige navnet sitt med sånne speilvendte bokstaver, og navnet på den "handelsreisende" i bilen også; på en gammel "Folkebrød"-pose som er så fullt av kli at det er nærmest umulig å få det i seg før morgeneksersisen som kan falle meget uheldig ut om en har kneppet skjevt eller glemt å nøytralisere feminine trekk.
Da skriver hun "John" m kulepenn som streiker for hver sving i løkkeskriften og må ristes og slikkes og suges og DA får hun forbudte tanker om sin hemmelige kjærlighet i fra den frie verden som ikke vet at han hadde snøret totalt i bånn allerede ved første passering.
Sangen kunne bare vært første verselinjet og refrenget én gang, og dermed kunne de ha arrangert flukten til vesten og patcha på første verset av "Say You, Say Me" og kjørt inn i solnedgangen etter noe annet. Men John kjører over grensa igjen og igjen i det ene antrekket mer sinnsvakt enn det andre og til slutt så må den strenge men sukk så vakre Nikita bare sprekke opp i et stort smil fyllt med lengsel etter Levis, Poco Loco, Gul Enke, Perrier, Eurythmics & selvfølgelig Ur-Ikonet for den frie verden SWATCH-Klokker (LURTE DEG!) OG UR-Ikonet for den frie verden COCA-COLA & COLA

En dag hadde en Rasputin-utseende kollega av henne med et kollosalt, svart skjegg og kraftig kroppsbygning, selv uten den store, grove vadmelsfrakken de alle gikk med; Petrov Illjitsj, sagt til henne.
Madam Nikita Petrova; Var ikke det der han Vestlige Pop-Stjernen det selges så mye av på Markedet for tiden; Elton John?

Selvfølgelig! Hun hadde visst at det var noe kjent med denne klovneaktige mannen der han kom kjørende over grensa til stadighet. Men, men...hadde ikke han det altfor travelt til å kjøre fram og tilbake over grensa mellom Sovjetunionen og Finland for å sjekke opp henne?
Og det atpåtil når han tydeligvis var "sånn"? Hun turde ikke negang tenke ordet for det som det gikk rykter om at han var. 
Skulle han uten videre, ta med seg en enkel grensevakt i fra Sovjetunionens grense til Finland til Vesten og, hva da? Ta henne med til Vest Berlin og gifte seg med henne? Plassere henne i en leilighet for så å la henne seile sin egen sjø? Trodde disse Vestlige Pop-Stjernene at de eide alt og alle? Eller var han faktisk forelsket i henne?

Nei som John  skrev i sangen om henne, så visste hun VIRKELIG IKKE noen verdens ting om "hans" hjem. og IHVERTFALL ikke at han var "Sånn". Hun var ikke vant til å bruke ordet for det åpent; da det kunne bli inkalling til "Psykolog", som de som var "sånn" ble.
Og møtte de til den inkallelsen, ble de sjelden sett igjen før minimum fem år, om i det hele tatt.
Og et par år før John hadde begynt med sine grenseoverskridelser med automobil, piano og sangstemme og halvkevdede viser om et liv i den mest overdådige luxus i Den frie Verden, hadde det i "sånnes" miljøer begynt å hviskes veldig lavt om en mystisk sykdom som kun så ut til å ramme "sånne", og som det ikke fantes noe som hjalp for.Og bare "sånne" i det dekadente Vest.
 Men enda lavere ble det hvisket om at "sånne" i Sovjetunionen også hadde begynt å dø av den mystiske sykdommen, og til og med en som garantert ikke var "sånn"; og hans kone hadde også blitt syk. Hun ble isolert på et sykehus familien ikke fikk vite hvilket var, og hun fikk ikke ta imot besøk.

Elton - FUCKING - John! Bannet hun inne i seg.
Hun ble ikke lengre fælen over å banne på vestlig vis.
Hun hadde hatt en, om ikke overdådig tilværelse som Grensevakt; Så hadde hun hatt nesten tre måltider om dagen, og en brisk å sove på, og en varmestue om ikke annet.
Hun tenkte på Vakt-boden på grensestasjonen.
Den tykkmagede vedovnen som oste så alle som jobbet der fikk alvorlige, kroniske luftveisinfeksjoner.
Men som varmet godt når det var 30-minus ute, og den store, velbrukte samovaren med glohet, veldig sterk Te. og den store gryten med kålsuppe. I dag er det fredag; da er det sikkert en kjøttbit oppi. Og noen ganger; når Illja var på jobb (Som hun visste slet med å opparbeide seg mot nok til å invitere henne med på Kino og etterhvert kanskje fri til henne.) kunne han felle en hjort i skogene der oppe. Og DA ble det fest med Vodka, Sylteagurk, Poteter kål og mørt, saftig hjortekjøtt som Illja tilbedte under hånlige men muntre tilrop fra e andre mennene forde han kunne lage mat "Som en annen Babjuska", men dette var bare kameratslig spøk fra deres side, selv om det ikke var så vanlig for en mann av Sovjetunionen å kunne tilberede Hjortekjøtt SÅ godt og velsmakende. Men Illjas far hadde vært kokk på Hotel Leningrad; det ene hotellet hvor Vestlige turister og forrtningsmenn kunne bo på, og hvor Diplomater, Partipamper, Gangsetre og prostituerte spiste i den rådyre resturanten sammen med disse. Der lå nok forklaringen på Illjas kokekunster; og det visste de alle sammen.

Hun fikk vann i munnen og kjente nå hvor sulten hun faktisk var. Når hadde hun spist et varmt måltid sist? Eller fått tatt seg at langt bad med skum og badeolje som luktet lavendel og bergamotte?
Hun hadde blitt grådig; og hoppet av, bokstavelig talt. Da hun hadde hoppet rett opp i BMW kabrioleten han kjørte uten mere dikkedarer. Men da sangen om henne var ferdig, satte han på en eller annen Vestlig Musical, og bare viftet henne av da hun spurte om de kunne høre på Supertramp.
Hele veien fra Grensen mellom Finland og Sovjetunionen til Vest-Berlin og Banhoof Zoo spilte han "Guys and Dolls", "A Chorus line" og "Bubblin' Brown Sugar", og snakket ikke til henne overhodet annet enn når de stoppet og hun måtte på ett av de skitne Bensinstasjon-toalettene i Vest, og ville ha henne til å betale bensinen og kjøpe med en Cola-Boks til ham. Hun hadde vært for høflig til bare å ta med en til seg selv også, siden han ikke hadde nevnt det

Da hun foreslo at de kanskje kunne spise da de stoppet et sted som også hadde en Veikro; hun var å sulten at magen hennes knurret da hun kjente lukten fra stekte poteter og karbonader.
Han hadde svart at "Jeg spiser ikke sånn mat. jeg blir syk av mat som ikke er tilbredt av Gourmet-kokker". "Når jeg kommer fram skal jeg rett på "The Four Seasons" og spise vaktelegg med mynte fra Atlasfjellene og Pommes-Nuisette samt plommepuré til forrett og deretter Antilopebryst med Safransaus Villris og dagens syd-franske grønnsaksgrateng med en Rødvinsaus som man like gjerne kunne servert i glass", hadde han plapret uten å se på henne en eneste gang. 
"Jeg"?,hadde hun tenkt. Hun begynte å lure på ved dette stadiet, om hun hadde gjort noe veldig, veldig, VEELDIG dumt.

Det virket som om han hadde glemt at hun i det hele tatt befant seg i pasasjersetet i bilen hans. Iført Grensevaktuniform i tykk vadmels-ull og en bjørneskinnslue med en Stor rød og gull emaljert Sovjet-emblem-nål i fronten. I vesten ville hun se ut som filmstatist, i beste fall. Det, vel og merke, om hun slapp inn over grensa sånn som ting lå ann å.
Men; Han hadde visst råd skulle det vise seg.
"Ja; Og så lager de en Egg & Bacon Iskrem der som er...ååååh...himmelsk " hadde han plapret i et monster av en bil-telefon mens han hadde gestikulert til henne at de skulle gå ut av bilen.
Han hadde stanset på en tom rasteplass.De gikk ut av bilen. Han stadig bablende i Telefonen, som også hadde en antenne lang som bønnestengelen i eventyret.
"Ja; vi sees på Seasons, din sklie; Men nå må jeg bare ordne opp i noe...Hva?...åh..Ikke Begynn nå da..
Vær så snill....NEI!...Bare noen løse tråder i frobindelse med den siste singelen min, Darling. Du vet...Nei nå MÅ jeg bryte."

Han kaste telefonmonsteret over i passasjersetet og så på henne med et misbilligende (syntes hun) blikk, og så kom det.
"Du har ikke akkurat fått pakket sakene dine, har du vel?"
Hun bare ventet på at han skulle fortsette.
Han visste da forbanna godt at hun ikke hadde pakket?
 En kunne ikke "Pakke Sakene sine" i Sovjetunionen. Var han helt dum?
Det var ingen som hadde "Saker"; kun absolutt nødvendige eiendeler, godt brukte eller fullstendig nedslitt.
Var man kun vanlig Arbeider, Kamerat og Borger av Det Sosialistiske Sovjetsamveldet og ble sett med en koffert; skulle man enten deporteres, "Omplasseres" eller på annen raffinert omskrevet måte fordrives fra sitt enkle hjem. Skulle en derimot Hoppe av, så tok man ikke akkurat og signaliserte det ved å pakke kofferten. Hun hadde ikke engang en koffert; Kun Sovjet-Hærens Skipssekk; og den skulle hun ha veldig gode grunner for å vise seg med annet enn ved Troppe-transport.

Dette kunne hun ha fortalt ham; Men han ble utålmodig og irritable da hun prøvde å si noe om dette til ham; Han sukket demonstrativt, og avbrøt henne:
"Nemlig,Vi kommer til grensa i løpet av en ti minutters tid; så da kan jeg ikke ha en Sovjetisk Grensevakt i full uniform over grensa til tyskland, kan jeg vel? Så derfor må du ligge i bagasjerommet til vi har passert grensen. jeg er berømt i Vest-Tyskland; så de kommer ikke til å undersøke noenting når de ser at det er meg."
Hun så på ham. han var ikke akkurat noen kjempe. Hun kunne med hell bruke hans klær uten at det så alt for rart ut når hun satt. Dette foreslo hun. Dette ville han ikke diskutere.
"Darling; klærne mine er One Of A Kind. Bare en av skjortene mine koster hva en godt betalt lønnsmottaker tjener på en måned her.
Jeg lar ingen andre bruke dem.
Beklager; Chop-Chop nå, før en av kontrollene får øye på oss. Sånn vet vel du alt om, i det minste? Når vi kommer fram; blir det...hm...lettere for øh...deg."

Hun krøket seg sammen. Hun hadde måttet ta av seg frakken, da den var for tykk til at hun ville ha fått plass i det knøttlille bagasjerommet. Hun tok tak i den ene kofferten og noe som så ut som en Beauty-Bag for å sette de over i bilen, men da ble han totalt krakilsk.
"Hva er det du GJØØØR din gærne Kommunist-sklie?" hvinte han med sammenbitte tenner.
"Hva tror du skjer om de ser at bagasjen min er i baksetet og ikke i bagasjerommet hvor den skal være; si meg, har du ikke jobbet som grensevakt særlig lenge eller?"

Dermed måtte hun dele på den lille plassen med bagasjen hans. Trekken var iskald; men da fikk hun i det minste puste. Ti minutter skulle hun nok klare.
Etter en halv time, gjorde han ikke noe som tydet på å stoppe for å la henne sitte i bilen igjen.
Hun visste at de hadde passert grensen, for hun hadde overhørt en Tyske Grensevakten smiske på engelsk og tigge autografer til seg selv og familien. Han hadde bablet i vei og vært "jovial" , og "selvfølgelig" stilt opp på gruppefoto med grensevaktene også. Endelig hadde de kjørt videre. Han hadde økt fakrten betraktelig, og hun skjønte at de var på "Autobahn", hvor fartsgrensen var så godt som ikke eksisterende, og en BMW-Cabriolet kan gå veldig fort. men det er ikke spesiellt behagelig når en ligger i bagasjerommet på en.

Etter to timer,stanset bilen; og da han åpnet bagasjerommet, så hun rett opp i en diger Coca-Cola Neonreklame.Hun var kvalm, svimmel, og frossen til beinet.
Ved siden av; var det en Kjempeplakat av ham som reklamerte for det nye albumet hans. "Fire On Ice! Included His Latest Smash-Hit "NIKITA" stod det.
"Oki-Doki" sa han. "Så var vi her; Hva syntes du?"
"Jeg syntes det hadde vært godt å få seg en dusj, litt mat og noen timer søvn" svarte hun så.
"Gjør det! Gjør det! En kjempegod Idé, Darling".
Hva i alle dager mente han? "Skal vi ikke dra til ditt ho...." begynte hun før han avbrøt:
"Hør Darling. Jeg får treffe deg etter at du har kommet på plass og har fått fiksa deg opp litt; det trenger du, kan jeg si deg. Hva drev du med baki der egentlig?" Han lo en hikstende, for henne komplett sinnsyk latter.
"Jeg skal treffe en forretningsforbindelse nå, og i morgen må jeg jobbe med en sånn fryktelig IOU-sak jeg har lovt meg bort til; Ja du vet..." sa han overteatralsk og himlet med øynene og hun skjønte ikke ett kvekk av hva han snakket om annet enn at hun hadde latt seg lure til, ja, hva da egentlig?
Hva hadde vært poenget med dette?
Kjøre med henne i bilen igjennom hele Nordeuropa for så bare å droppe henne av midt i Vest-Berlin som om hun hadde vært en fremmed haiker?
Det var HUN han sang om, og tjente millioner; enda flere millioner enn de han hadde fra før av.
Det var HENNE han hadde lovt et nytt og trygt liv i vest.
Ihvertfall hadde hun tolket hele sangen og alt han hadde satt i gang hos og I henne med dette;
Og nå behandlet han henne som en uønsket, brysom fremmmed?
Som en mentalt syk "Fan" som hun hadde lest om: Slike som forfulgte vestlige Pop-Idoler og trodde de skulle gifte seg med dem?
"Ja-ja. Hadet Darling. Ciao! Ikke gjør noe jeg ikke ville ha gjort da!" Igjen denne hikstende latteren.
Og borte var han.
De røde baklyktene på bilen forsvant over det digre lyskrysset de stod i med et brøl.
Hadde ikke han en sang om å se etter baklyktene på noe mens man savnet de?
JO "Daniel" var det. Den som hun likte så godt. Vel; før ihvertfall. Hun kjente etter i lommene på frakken. Hun hadde fem russiske Kopek. I D-Mark var vel det Minus-1 mark, kanskje, hvis hun var heldig. Forbipasserende stirret nysjerrig på henne. Hun skilte seg klart ut. Hva skulle hun gjøre nå? Hun vurderte å finne Checkpoint Charlie og overgi seg til Øst-Berlin; og så hva da? Bli skutt? Nei. Dårlig idé.

"Ja se DER har man en Vits", tenkte Nikita mens en sur dritt av en VestBerliner slengte en sur bemerkning til henne i forbifarten.
En kvinne i ubestemmelig alder med grått hår som hadde vært askeblondt en gang tok henne i armen og smilte med dårlige tenner "Kommen zie hier; Bitte, bitte. Jeans und kleden für dich, ja?" Hun pekte mot noe som så ut til å være en holdeplass eller noe.
Hun skjønte ikke hva hun ville. Klær? Hvor da?
Kvinnen lukte stramt kattepiss og hadde et feber-brennende blikk som stirret på henne. Brune øyne.
"Der Container, Mein Liebling- kleden für dich, ja? Achtung Polizei. Das ist zehr verboten der container auffen zu eigen verbrochen"  Hun skjønte ikke et kvekk. Hva slags tysk var dette? Var denne kvinnen Tysk?
Men hun hadde skjønt container, og tenkte at det måtte være den store gule beholderen hvor det stod "U-lant-Helpfe aus volk zu volken" hun gikk bort til den og kikket opp i to plastposer som stod der. Det var klær! Dette så da ut til å være fullt brukbare barneklær; Kastet de disse? Så skjønte hun at det var kanskje herfra klærne som Fattighuset i storbyene hjemme fikk klærne sine fra. Hun merket lukten av kattepiss før hun fikk øye på kvinnen igjen,.
Hun sto og stirret med feberblikk og en utstrakt hånd. "Gelt,Bitte? Wein für mich,bitte schön?
Ich bien zehr tursztich.". Hun hadde jo ingen penger i det hele tatt; og hva kostet vin som hjemløse drakk her i vest? En tre-liters dunk kunne man få for noen få rubler hjemme. Da var den hjemmelagd, og alt for søt, men sterk omtrent som portvin. her var det nok heller fabrikkproduserte varer som ble solgt fra forretning selv hjemløse drakk. Da kvinnen skjønte at hun ikke hadde noe å gi henne, spyttet hun hvitt og tørt i bakken foran henne og snudde seg og gikk i retning parken hvor de traff hverandre mens hun mumlet og ropte uforståelig blandingspråk; Hun langet ut et spark etter en annen hjemløs som prøvde å snakke til henne.

Det var en benk ved Klescontaineren. Hun satte seg like greit ned på den og ventet.
Da det virket om ikke stille, men roligere enn hva det hadde vøært for et par timer siden, flyttet hun benken inntil containeren slik at hun kunne stå på den og lete etter noe som passet. Hun bestemte seg for å ta det første og beste hun fant, og komme seg tilbake til parken for å finne et skjult område å skifte. Banhoof Zoo hadde toaletter; men de kostet 1Dm å bruke. Og vakten som tok imot den ene D-marken så ut til å trives med å nekte do-trengte mennesker som ikke hadde mynt av den ene eller andre grunnen.

Etter litt leting; fant hun to par jeans og to gensere og en anorakk hun fint kunne bruke. den ene genseren så helt ny ut, og Jeansen var LEVIS. Hun hadde aldri eid et par LEVIS-Jeans før.
Det var kun Partipampenes tenåringsbarn, Prostituerte og Gangstere som hadde råd til det.
En kunne spare i et år, og kjøpe et par på svartebørsen; men da kunne man risikere å få en piratkopi som var sydd i Thailand eller et annet land i Asia, og som regel av langt dårligere kvalitet enn originalene. Men her? Her kunne man altså plukke LEVIS-jeans ikke akkurat i Søpla; men ihvertfall i Containere som var ment for fattige i U-Land. Jakken hadde en krokodille på brystet, og var vel strengt tatt en herrejakke i en generøs størrelse, og ikke en anorakk som hun først trodde. "LaCoste", leste hun. I alle dager.
Hva var dette? Dette var da også et slikt dyrt såkalt "Designer-merke" som bare kjeltringer og pamper samt horene deres gikk med? Genseren var nøytralt grå og velbrukt, men veldig lun og komfortabel.
Hun følte seg faktisk mere velkledd enn noen gang. Det var uvant å være iført noe annet enn det grove uniformsstoffet.Hun så seg selv i et speilvindu.
Bare hun kunne få seg et bad og litt søvn nå; Og en hårbørste. Ved siden av var det en TV & Stereo-Forretning. Hun så av prislappene at dette var noe hun bare kunne se bort i fra enn så lenge, men så fikk hun se et alt for kjent ansikt i ca ti TV-ruter samtidig. DER var han; stående ved et piano sammen med en haug andre sangere å synge en sang som hette "That's What Friends are For", som visstnok var til inntekt for denne sykdommen, som hun hadde lært seg hette AIDS etter at hun kom til vesten.
Her hadde sykdommen blitt åpent diskutert siden det første dødsfallet som ble tilskrevet sykdommen ble oppdaget i 1983
Elton,Dionne, Stevie & Gladys: "Friends Are For Breakfast-UGH!"

"DET er hva man har venner for" liksom. Han hadde ikke sett to ganger på henne etter at han slapp henne av på Banhoof Zoo og kjørte avgårde.
Faktisk, så slapp hun ikke engang inn i bygget hvor kontoret som kunne skaffe henne kontakt med ham lå. En mann i dress spurte henne lavmelt men bestemt på Tysk om hun hadde en avtale hos et av firmaene i bygget?
Og I så fall med Hvem? Da hun sa John; snakket han i sin Walkie Talkie (Dette er før Mobil-Tlf.) Og to dresskledte menn til kom og tok henne i hver sin arm og geleidet henne over gaten til parken og pekte så ned mot en vei hvor flere mennsker med shoppingvogner, avistraller og alt fyllt med rusk & rask & eiendeler hadde samlet seg.


Hun hadde personlig blitt lokket hit av denne  falske drittsekken og smørsangen hans, som attpåtil ble en Hit på begge sider av muren.
Og veninnene hennes, som hadde grått og ønsket henne lykke til da hun reiste, og sagt at hun hadde vært så heldig og var hun klar over at han er en av den vestlige verdens rikeste Pop-Komponister (Et 100% vestlig begrep) Og at snart kanskje kunne hun få bygd et stort hus til familien sin der borte.

Nåvel; "Det var ikke pent å sette stygge navn på folk" hørte hun morens stemme formane henne i hodet, og hun så henne for seg ved kjøkkenbordet. De grove hendene rundt et sprukkent Te-Krus med partiemblemet på.
En kjole med storblomstret mønster i disse blasse (syntes hun nå) fargene som de hadde i Øst-Europa.

Nei; Det er ikke pent å kalle folk for stygge ting.
Men det er ikke pent å lure folk vekk i fra hjemmet sitt heller. Og stikke av for så å la en så ettertrykkelig i stikken at man faktisk er i kategorien hjemløs. Som er det absolutt verste man kan være i Vest-Europas storbyer; for er man først det, så er det ekstremt sjelden at en kommer seg ut av den situasjonen før en har måttet gå så til de grader på akkord med sine egne grenser, prinsipper og integritet at det går på forstanden løs.

Hun hadde blitt fortalt om avisen "Bildt Zeitung" og Ukebladet "Bunte"; men de hadde ikke trodd henne selv om journalisten på "Bildt" hadde medgitt "At hun kansje lignet litt på modellen i Nikita-Videoen ja".
Hun hadde bltt tilbudt 25 Dm for en blowjob i steden, og dermed gikk hun.
SUPER-BUNTE! OG ALT ER HELT SANT!

På "Bunte"-Redaksjonen var de noe for seg selv. De hadde ikke så mye begreper om hva John hadde hatt for Hit-singler for fire-fem år siden, og så hadde de spurt om hun kjente "Wenche Myhre" som hun ikke hadde anelse om hvem var, men som visstnok ventet en baby om ikke så alt for lenge.
De lette etter en som var villig til å bekrefte at detvar et romvesen som var far til barnet; Og at det hadde sett ut som Elvis Presley i Las Vegas perioden!
"Hvorfor trenger dere noen til å bekrefte det? Det er da vel bare å skrive det når det allikevel kun er en absurd løgn?"
Det litt for intelektuelle uttrykket "Absurd Løgn" falt ikke i god jord i "BUNTE's" Redaksjon, som ikke hadde hatt ett medlem i staben med journalistutdanning etter 1980, og dermed var det på ny et møte med dresskledde menn med walkie talkie, og ut på gaten.

Vel; Nå som hun er her i friheten, er det hennes eget initiativ som gjelder; så hun tar sin bestemors smykker og sin onkels Ballalaika og Familiens Sølvplett-Te-Samovar og etter tips fra andre grensekryssere finner hun et gammelt Campingbord på søpla utenfor byen som bare mangler ett ben og så setter hun seg ved en av de fagerike restene av Berlinmuren med disse artifaktene fra livet i Øst & Fangenskap, Kålsuppe & Folkebrød & Lyttende ører i veggene.
Både naboer som ville ha leiligheten forde den hadde ny WC, og KGB som hadde fått nyss om en viss handelsreisende som hvis pass ble kontrollert av henne hver gang han krysset den samme Grensebommen....
Den som hadde hatt en rykende varm tallerken Russisk Kålsuppe nå tenker hun i det frie vesten mens McDonalds's Burger-dunst flagrer over   Checkpoint Charlie og retning Nikitas nesebor. Og en rykende varm kopp med sterk Te. Men da var det kanskje litt dumt å selge samovaren?

På et skilt hadde hun skrevet "Dette Er En Privat Forretning med Private Varer. Vi har Ikke Sigaretter & Brennevin". Men sigaretter og brennevin,Se det var ddet eneste folk var interresert i å kjøpe; Eller Plutonium & Kalasjnikov-Ammunisjon da. Ingen ville ha Bestemors Camé. Eller St.Georg medaljong. Eller bestefars medalje for tapperhet i strid mot Facismen fra "Den store Fedrelandskrigen"; som WW2 hette der borte. Og Samovaren mistet folk interessen for så fort de fikk høre (eller selv oppdaget) at den var Sølvplett.

Uansett; forstod hun at hun hadde blitt shanghaiet fra Vaktstua Grensen Finland-Sovjetunionen til Vest-Berlin av en Britisk Pop-Milliardær som attpåtil hadde hyklet kjærlighet til henne mens han i virkeligheten var Gay og bodde sammen med en annen mann. Av renkjedsommelighet. Eller; som han senere sa i et av disse "Skrivebord & Godstol & Sofa + Et Husband med en One-Liner-Dropping-kapellmester i passiar med verten mellom gjestene"-Programmene:
"Det var for å gi låta og videoen det lille ekstra. Hun visste hele tiden hva hun var med på; og både hun og familien fikk betydelig økonomisk kompensasjon for bryderiet."
60-minuts hadde faktisk sett nærmere på en Home-Video en Amerikansk turist som var blodfan av Elton-John hadde filmet på ferie i Vest-Berlin og kommet fram til at det kunne være "Nikita", men da Turisten ikke hadde turt å gå bort til henne da det også var flere andre hjemløse der "som virket uberegnelige", var den egentlig verdiløs.
De besluttet ikke å sette sin medarbeider i Vest-Berlin på saken.

Journalistene i "BUNTE" var ikke blant de som bestemt, og fulle av Journalistisk "herre-i-eget-media-hus-integritet", zappet ubønnhørlig fra "Einen Küche Für Dein Falsche Kopf";
Et talkshow hvor par kastet kake i ansiktet på utro partner etter å bli konfrontert med snik-film av den utro partneren; Fra Elskovsredet, selvfølgelig.
(Vest-Tyskland hadde et ganske så rødme-framkallende åpent forhold til Porno syntes Nikita;  For ikke å snakke om hvordan det var intregert i reklame og main-stream underholdning. Eller som hun selv uttrykte det "En ser jo folk bom-bom i sånn som alle ser på hver dag, med barna tilstede, til og med!")Og over til "60-Minuts" når det begynte på DRF-1

Som BUNTE-Redaktøren Nikita hadde møtt selv sa om "60-Minuts":
"Det er jo bare prat; Hverken kake eller Sex. Drit-kjedelig og deprimerende."
Hadde de gjort det; Kunne de tatt del i noe som kunne ha utviklet seg til et journalistisk scoop. Men uansett så skjedde det jo noe i Tyskland fire år senere som totalt overskygget en bagatell av en enkelt-individs skjebne; Og da ble jo også hele historien i den sangen arkanisk og irrelevant over natten.

Nei-Nei-Njet! No Dice Baby.
Dette Bildet har INGENTING med Inlegget Å Gjøre; Men det bare MÅTTE være med. Meeting Of The Schnitzels: James Last & Orchestra UND Wencke Myhre!!!
En Modell som hardnakket hevdet å være "Nikita" fra "Nikita"-videoen; som visst nok hadde medvirket i en komplett ubegripelig reklamefilm for Apple-Computers basert på Film-versjonen av "1984", fikk utgitt en single i sitt navn "Moscow Nights" basert på løgnen om at hun var "Nikita". Men den floppet totalt.

I forbindelse med Presse-Release partyet for Elton Johns neste album "Reg Strikes Back"; spurte en Journalist om det var en "Nikita" på dette albumet , og om det denne gangen var en mann.
Elton John reiste seg og gikk.

Avisen det stod i; brukte Nikita selv som hodepute i flere uker etterpå.

søndag 28. november 2010

Same Shit; NEW Wrapping! Men MYE-MYE-MYYYYE KULERE!

"Ooooooozzzz....Sa Jartrikken. Den med Aerodynamisk akterspeil.
"Byens Liv...." Framstår herved i litt mere "Oslo'ske" Farger; Trikkeblått og lyse-lyseblått.
Disse fragene har i denne sammenheng INGEN WHAT-SO-EVER Politisk agenda.
Det er KUN forde at BLÅTT i forskjellige nyanser, igrunner er blitt Oslos farge:
Trikken; Kommunens opplysningsskilt og brosjyrer og sånn.
Ellers er Oslo; Byen vår som vi elsker og elsker og elsker og er så bekymret for da uhumske krefter gjør utfall mot vår frihet og vårt særpreg som frie individer en fargerik og mangfoldig by.
(NEI; Det er IKKE Innvandrere jeg mener; selv om jeg heller ikke kan sies å være blind for problemene med enkelte litt vel geskjeftige grupper og enkeltindivider fører med seg av disse.)

Jeg tenker mere på irrasjonelle utfall mot velprøvde og tradisjonsrike stimuli, hvis påståtte skadevirkninger absolutt ikke kan bevises være en større årsak til enkelte lidelser enn andre kilder med tilsvarende effekt ved bruk.

Jeg tenker på hvem som eventuelt skal vie oss, for så å døpe og konfirmere våre barn, og på et langt senere tidspunkt, begrave oss, etter forhåpentlig (for noen) å ha viet våre barn og døpt våre barnebarn.

En annen Europeisk storby som det absolutt ikke er noen skam å sammenlikne oss med, da den i likhet med Oslo er en Pulserende, moderne Kulturby med høy toleranseterskel for det som er anderledes, har trukket tilbake Røykeloven.
Ære Være Amsterdam for en modig beslutning og et slag for individets frihet og viljen til ¨å skjære igjennom Mørkemenneskenes løgner og hat mot mangfoldet og fargespillet i et individs frihet til selv å velge hva en Inntar i fast, flytende eller luftig form.
FREEDOM! OG SÅNN!
Å selv velge hva en sier, skriver og tegner eller maler eller uttrykker med film og foto.(Javel da: eller Computeranimerer; Men det er i prinsippet det samme; Star-Trek-Pirken;.)

En ting er sikkert:
"Byens Liv..." Vil fortsette sin blanding av nonsens og total galskap i fri dressur med en dråpe sannhet og satire.
Fortsett å være frie individer; Mine kjære fem lesere, eller hva et er!

Emanuell Zap- X- Gannidy-Kingston O' Grady.

(Ja..Hvem ellers? Sier du nok nå med et smil! Gode, Gamle Emanuell Zap-X-Gannidy Kingston O'Grady.
Også kalt, blant sine aller beste venner: Emanuell Zap-X-Gannidy Kingston O'Grady. Er det noen som virkelig får sagt det så er det Emanuell Zap-X-Gannidy Kingston O'Grady! Men si meg; Er han UTLENDING? Jeg kan forsikre em om at Emanuell Zap-X-Gannidy Kingston O'Grady absolutt er Helkorn! MED Geitost & Aquavavita m Banansmak eller; som den heter på Vinmonopolets Pinsebord: "Aquavita med en Dråpe Banan"! )
Nationalteateret og Trikken; En Foto-Aquarell (Uten en dråpe Banan)
Og om dette; skal neste ytring omhandle og handle om.