Følgere

lørdag 14. mai 2011

Primarellkam For Brain & Space! VÅREN Er Her Med SOMMER Om Våren.

 Vid-E-o!!!
Vid-E-o for alle som vil  "Drive med Vid-E-o" her i "Byens Liv..."
Jeg er ikke sikker på om Vid-E-o er lastet opp i et format som støtter MAC; 
men feel free to Copy & Adapt!


Her kommer våren med jordbær og vannmelon om sommeren. 
Hva skal man ta seg til om sommeren om våren?

Hva skal man ta seg til om våren som er som en sommer?
En belønning for å ha holdt ut en usedvanlig streng vinter.
Vi husker alle hvordan den var.
Ingen vits i å terpe på detaljene, akkurat nå som bunnfrosten har tint i oss og gressplenen i Sofienbergparken er myk nok og tørr nok til å sette opp Cub-spillet igjen og vi hekter på oss Koss-settet og fikler med I-Poden og så...Shake,Snap & Strollin' out in the Summer.

SELV OM:

Hypotese:
En er ute og spaserer f. eks en søndag da selveste Gud, eller håleit da Jesus kommer og joiner en.
Omtrent som i "John Fra Cincinatti", om noen fikk med seg denne mystiske, religiøst pregede Surf-Allegorien fra Venice-Beach anno 21st Century blant mennesker som hadde mistet noe,
og kanskje til og med mistet seg selv en gang i det 20de århundret,
i en tid hvor HÅPET, det store HÅPET om å finne SVARET,  
selveste SVARET på de evige spørsmål om hvordan, og hvorfor,
og alle skulle finne SVARET sammen, og verden skulle bli frelst i fra Krig, Sult,
Ødeleggelse og alt annet menneske skapt HORROR som skaper frykt og atombomber.

VEL;
Det er ikke så lett, når en bare er menneske blant andre mennesker og SVARET og søkenen etter SVARET og definisjonen av hva SVARET kan være, er menneskapt det også, som alt annet modifisert natur.

Vi stopper her, og ser opp mot den nye Holmenkoll-Profilen, eller ser solen blinke i marmoren på det nye Operahuset minus de platene som har falt av og ligger på bunnen av fjorden.

Og akkurat i det en skal komme med en unnskyldende forklaring, hever Jesus hånden nesten slik vi har sett det forestillt i disse gyselige kitch-maleriene hvor han er blond, og alle disiplene utenom Judas er hvite, og Judas er sort som om han var i fra Kongo eller Nigeria, og så sier han:

"Jada, jeg vet. Det har fått litt skjev start, stakkars det flotte Operahuset deres. Ingen fare. Hensikten er god nok til at det ikke regnes som hverken hovmod eller forfengelighet, og dermed ikke en synd eller to synder .
Ingen er perfekte. Det skulle da jeg vite, eller hva?"

Han bryter ut i noe som en ville ha definert som en lettere rølpa latter, hvis ikke det hadde vært for at det var HAM.
Han som gikk der ved siden av en i grillbukser og hettejakke fra en av de store kleskjedene og kanskje hadde SVARET på de EVIGE spørsmål om HÅPET om....

Det kommer ikke mere.
Skal jeg svare ham? Venter han et svar fra meg?
"Øh....neei..det er vel mulig" prøver en, og venter på lynet som skal slå en til jorden.
"Du frykter...Bra!" Han smiler liksom sånn bittersøtt og fortsetter
"Jeg er ikke her for å snakke om alt det rare som har heftet seg ved starten til Operahuset i byen deres, eller for å sette en til veggs med spørsmål rundt min egen påståtte fullkommenhet, som vi ble enige om ikke eksisterte sånn uten videre, eller?...."
Da han ser ansiktsuttrykket mitt, setter han latterdøra på vidt gap.
"HA-HA-HAAA....Man skulle SETT seg selv nå!" Hetten på jakka la seg liksom over bakhodet hans da han kroket seg av latter. En vekter på den andre siden av gaten skottet mistenksomt over på oss. Plutselig fikk vekteren det travelt, snudde, og løp mot toalettbygget i Sofienbergparken.
"HAN, kan ikke skotte mistenksomt på meg for at jeg ler av at man er så lettlurt. En skikkelig PUSHOVER, er hva man er."
"Send meg en slice Vannmelon 'a....."

Mener han alvor her?
Får en dommen, liksom?
På forskudd?
Eller har en dødd, uten at man har merket overgangen?
Er dette overgangen?

Da en ser sikkert redd på ham, får han et snev at dette endeløst kjærlige som de Kristne alltid holder fram som det største og sterkeste å lene seg til i vanskelige stunder.
Noen kaller det sannhet.

"Noen kaller det sannhet" ekkoer han fra ens hjerne og fortsetter.
"Ikke vær redd. Man tar jo helt av!" Han begynner å le denne rare, litt rølpa latteren igjen.
"Dette er da ingen dom, og jeg kan GARANTERE at en lever i beste velgående, og tross i hva alt som alle tror, så vet jeg faktisk ikke hvor lenge hver enkelt av dere lever.
Det er liksom dette andre som styrer med det."
"Faren din?" plumper det ut av en.
Nå kommer latterdøra virkelig på vidt gap. "FAREN min?"
"Hva er ens far a'? En Tornado?Nå kom jeg dessuten på hva det var jeg skulle spørre en om. Det er et litt knepent alternativ. Med to veldig gode alternativer...Ha-Ha!"
"Ja. Ha-Ha-du! Siden man tydeligvis kan snakke med deg som en hvilken som helst annen dude, så gjør en det."
"Ja.mmm...øh..he-heh.." Han flirer og roter i lomma og tar fram mobilen.
Selvfølgelig har han en mobil. Han går jo rundt oss som en vanlig mann..

Så spør han:

"Vil man ha sommer-temperatur i april,
eller vil en ha sex med noen som en begjærer, og som begjærer en tilbake?"

Jeg valgte sommer i april, og så kom sola, og Jesus forsvant.
Alt som var igjen, var en flip-flop-gummi-sandal som så ut som om den hadde overvintret i rennestenen.

Noen tenåringsgutter gikk forbi. en av dem snakket i mobilen.
"Sucker!" hørte jeg ham si inn i mobilen etterfulgt av en latter som kunne virke rølpa om han ikke hadde vært såpass ung, før de forsvant rundt hjørnet til Gøteborggata.
Så ringer ens telefon....

Ingen involverte i å forfatte og publisere dette epistel har gått hen og Kristnet seg.