SUNDA smakte DRITT!! eller; "To Shrimp Streetlongs like some other Gateboy!"

Var det noen der ute som syntes dette her var GODT? "Uhnnnn!" sier jeg som Supermann.

Siden det er Romjul, og dere antakelig sitter der og har et passende stort fat med diverse Romjulsgodter dere kan godte dere med før det er tid for Romjuls-godte-middag; kan det være på sin plass å trekke fram et nostalgisk, om enn ikke så veldig vakkert minne i fra Sukker-påleggets barndom i Norge.
Men like fullt en klassiker som jeg vil tro at de aller fleste, utnom han gjerriknarken dere bytta bort Tempo og Donaldbladene til for et utronka Coctail eller "Piff & Paff"; ervevet Pr. Automat av storebror (IKKE den Orwell-ske Storebror, din forspiste Spekkhjerne!) på Korpstur i Göteborg sist sommer, syntes smakte som det dama i "Piff" (OG fyren for den del) hadde rennende nedover haka antakelig smakte, men som HAN syntes var DRIT-GODT!
( I kornete sort/hvitt close-up.
Den kornete effekten på bildet; som senket kvaliteten et parr ti-talls hakk, var det som i den gamle håndtverks-baserte Trykker-faget ble kalt for "Raster". Dette var en teknikk som delte bildet opp i punkter, mest brukt på publikasjoner trykt i Rotasjonspresse, eller masseopplag om eder ønsker, som aviser og ukeblader. Tok man ogv avfotografterte et raster-bilde; og kjørte DET OGSÅ i et raster-filter; ble kvaliteten ENDA DÅRLIGERE! Dette var ganske vanlig i Porno-publikasjonenes nedreste sjikt; som stort sett sausa sammen dårlige avtrykk fra andre "orginal"-publikasjoner.)
 Ja denne Young Aspiring Proffesional Antikvariatsmann syntes faktisk at SUNDA var så godt at han tilhørte en meeget-meeget eksklusiv..hm...siden det er Jul, kaller vi det "klubb", som Maulet SUNDA rett fra boksen!
"SUNDA on The Box!"
"Det Gyldne Pålegget" var "STABBURET's" Pitch for dette klinet, og jeg minner om at det er andre ting som kalles "Gyldent", for å gi et skjær av eksklusiv dekadense, men som ikke er dekadent eller eksklusivt i det hele tatt.
Det er faktisk ganske så triviellt og allment, selv om det i gylden form fåes mest like etter at man har stått opp, antageligvis om morgenen. Ellers kommer det vel an på hvor mye kaffe man drikker. Eller Cola, for SUNDA-generasjonens del.
(DET er dietten som gir Mot i Brøstet og Vett i Pannen: SUNDA & Coca Cola!)

Selskabet SUNDA-AU-COLA diskuterer møtelokaliteter.

Så sitter man der i Klubben; hvis lokalet befinner seg i Lederens lofts eller kjellerbod til enten vaktmester eller forelder oppdager Klubbvirksomheten og skysser medlemmene av Selskabet SUNDA-AU-COCA ut til nærmeste grøntareal, ledsaget av tidens velbrukte og (I blant bokstavelig, nesten) morderisk effektive 360-graders Ørevri i combi med Biceps-krysting & skulderleddsrysting i ( tilsvarende den snart så kjente målenheten i et aksellerende Rom-Program) 3G.

Tatt med teleobjektiv; Et SUNDA-HEIST! Et SPANN rett fra STABBURET!

Eventuellt variert med en Amerikansk-Inspirert "Neck-Claw-Shaker- G-Force-Plus" som til og med kunne irettesette tølperne med varige men som skikket de dårligere for å tilegne seg boklig lærdom eller yrkesrettet kunnskap utover "Løft, Grav & Stable" grøft, grav & asbest-plater.

Ja dere; DA visste en å sette seg i en slags respekt.
Ihvertfall inntil den dagen uttrykket "Som man reder, ligger man", jager enn opp av selvrettferdigheten og hykleriets varme seng som et ensemble av hundrede-tusinde brann-alarmer & sirener & flyalarmer på en gang i form av massive Kinaputt-angrep for så å bli fordrevet til neste skanse hvor skarpskyttere med de fritt solgte luftgeværene lå klar, og prøvde en komme seg unna i motorisert farkost, så var det ikke noen lås på bensinlokket den gangen; og da ble motoren glasert i krokan så snart en vridde tenningen om med hjelp av et halvkilo sukker i bensinen!
("How's THAT for a 360; ASSHOLE?!?!!")
Ja; kanskje skulle man heller ha sponset klubben med SUNDA, istedenfor å smyte småttingene for panten. Og ærlig talt; å ta over "Piff og Paff"-blekkene er intet mindre enn Patetisk.
Det hygieniske aspektet vil jeg ikke snakke om engang.

Nei SUNDA var ikke noe man spiste med mindre man var en av disse gutta som "Rekte Gatelangs" for de at "Foreldrene ikke gadd å ta seg av dem".
Og nå, Børn er vi klare for "THE EYE OF THE SUNDA-BOX" eller "Rosinen i Pølsa" som visstnok har vært et uttrykk.

BASED ON A VERY-VERY-MEMORY-BASED-TRUE STORY!

"THE SUNDA CHRONICLES; 

IS IT LIVE - OR IS IT MEMORY?"

Skrevet Af En Anonym.

Det ringer på døren. Jeg hører at det blir spurt etter meg, og jeg har selvfølgelig kjempelyst til å være med ut, men min storesøster; som er i "Æææææ-æ-æ-sssj"-alderen, og syntes alt som er lillebrors-kamerater er kjempekkelt og har dessuten fått streng beskjed om å sile ut "De som reker Gatelangs" spenner ut det absolutt mest finmaskede nettet da hun ser at den ene av de som søker undertegnede  

SPISER SUNDA RETT FRA BOKSEN!

Det; var jo selve BEVISET på at dette var sånne som "Rekte Gatelangs" , og maulet SUNDA for penger som de kanskje til og med hadde fått av "Stygge menn" som, når sant skal sies; faktisk sirklet rundt oss små rett som det var i den lokale Parken; men heldigvis, var det ytterst skjelden at det dreide seg om det som i dag kalles for "Pedofile Rovdyr", og heldigvis så hadde også SELSKABET SUNDA AU COLA hue på skaft; noe man gjerne fikk av å "reke gatelangs" til foreldrene (les Pappaene) kom hjem fra jobben. Nåja; det var faktisk flere mødre som hadde deltids-jobber. Det var begynnende oppgangstider. 

Og Luxus-artiklene og status-symbolene glinset mot oss fra Butikkvinduer, Ukeblader og Kinolerretene før hovedfilmen (HÅH-NæHEI du! IKKE NOE TV-Reklame før et godt stykke ut på 80-tallet her til lands; Og de første fire-fem ¨årene kun for produkter som ikke ble solgt her med unntak for Studioline hårprodukter, Coca-Cola & Nescaffe). 

Så skulle man kunne holde tritt med det selvgode gliset til naboen; kunne en ekstra inntekt være god å ha! Og hvilken 10-årig gutt ønsket seg vel ikke en DBS- "Tomahawk", "Apache" eller "Crossmaster"?
(Understående Billedmateriale er lånt fra Facebooks Interessegruppe samt annonsører på "Finn.no")

"The Best Of Both Worlds"; Praktisk om dagen, SUNDA-AU-COCA-PIMP om kvelden! The DBS-"APACHE" "Gulguttene" ha'kke en sånn!

For den praktiske i gjengen; Mindre Pimp, mere Framkomst med DBS-Crossmaster! Desverre er ikke modellen på bildet komplett, da den mangler den originale Ultra Hot-Rod 3-girs boksen på tverrstanga.

(Se "Tomahawk". Girkassa var identisk på disse to modellene.)

"Paa Ridetöiet skal Storfolk Kendes!" SELSKABET SUNDA-AU-COCA Beundrer sine DBS-"Tomahawk" - Doninger.

"The SUNDA & COCA-Society" are Stand-Up Lads Ton. We can't just borrw their Tomahawks and Crossmasters. Let alone The Apache!" En guttedrøm i 1969......På Eventyr med "Gullguttene"!

(Selv om et kjerringlag selvfølgelig fikk stemplet "Tomahawk" modellen som "farlig". Vel; hvis han spiste SUNDA fra boksen samtidig som han ga fritt fall ned Norabakken og ut i Sporveisgata i rush-tiden, så kanskje..)

Moren min hadde en venninne som var en tidstypisk materialist. Hver gang vi var på besøk, så bugnet bordet av alskens kaker som det var strengt forbudt å forsyne seg av, utenom den ene som "alle" spiste. Hun hadde to sønner som var jevnaldrende med storesøstera mi som sloss så fillene føyk, og hun (Fru Materialist) tok av seg en splitter ny Pumps og kakka den i hue på kamphanene som da trakk seg tilbake til basen hvor stabler av vafler og nyinnkjøpte tegneserier ventet. De fikk hvert jævla blad eller ekstrahefte eller pocketbok de ville ha. Og HUN hadde fått seg elektrisk ditt og frysende datt og alt sammen kom fra et fett bidrag hun hadde truet ut av ektemannen som hun hadde kastet på hue ut av døra da hun skjønte at det greide seg i lange baner med lønna hans. 

"Reise-TV"! Statussymbol fra 60-tallet, og noe å bruke et fett Skilsmisse-Bidrag på?

MIXMASTEREN! NÅ blir det SCHNELL WAFFELLEN !

En gang vi skulle på felles utflukt til Holmenkollen i deres bil; hadde jeg, sånn som småunger gjør; lagd en tegning jeg hadde lyst til å gi de som takk for at vi fikk være med i den fine folkevognbobla deres.

Da fikk mor omtrent panikk, og sa "Åh..nei-NEI-NEII! DEN må du IKKE gi dem. De forstår ikke sånt de.

De er vant til å få "Store Transformatorer og sånt noe"

Ikke akkurat noe enhver kvinne drømmer om å ha hjemme i stua dette....

Jaha ja. "Store Transformatorer og sånt noe" LITT visste jeg da, og skjønte at "Store Transformatorer" var noe som selv ikke den gærne ultra-materialisten med helskru-kjerringa der ville ha hjemme i stua si. I det hele tatt så var "Store Transformatorer" IKKE noe privatpersoner hadde i sitt hjem sånn uten videre. Med mindre de hadde planer om å begynne å produsere og ågre strøm til naboene da. (Og DET var noe hun faktisk kunne ha vært troende til, om hun hadde sett muligheten og om den hadde ligget i tiden, så og si)

Men sånn var det nok ikke i Moder Gnore (Takk Jan Erik!) anno 1970.

Og det å skulle "være vant til" å få den type ting forekom meg fullstendig absurd, noe jeg holdt klokelig kjeft om. Og gjemte tegningen dypt i kassa mi på rommet mitt, slik at Die Transformatorfrau ikke skulle kaste sitt materialistiske, plasttrukne forkrommede blikk på dette simple vannfarge & papir søppelkasse fyllet.

Jetg tror det var den siste gangen vi var der alle tre (mor søster & UT), ble jeg skysset inn på rommet til eldste broren, som satt og gjorde lekser & hørte på plater (For de hadde SELVFØLGELIG reisegrammofon og alskens Singleplater; spesiellt The Beatles) og tegneseriebladene fløt rundt om kring; "Vill Vest / Davy Crocket" "Supermann", "Superboy", "Lynvingen" (Batman) og noe som avgikk ved døden temmelig kjapt "Robotkjemperen Magnus"og han var kjempegrei og rolig og sa jeg kunne lese hva jeg ville.

Magnus Robotkjemperen! Hva mere kan man si?

Ikke vet jeg hva denne plutselige imøtekommenheten kom i fra; men det var noe hun ville diskutere med mora mi som vi barna ikke skulle høre, og Gudene vet hva DET var, for etter den gangen, så ville ikke mora mi ha mere med henne å gjøre. Og for en gang skyld så var det IKKE for at Mora mi begynte å kverulere av typen "månen er en grønn ost". 
Well; i hvert fall så ble det slik at lyset ble slått av i entreen, og når det ringte på så var det som en "Frys"-øvelse i et Fri-Teater-Verksted. og den ene gangen hun klarte å hyle meg til seg (hun hadde ringt på akkurat i det jeg skulle få min tilmålte time med lufting)da hun bare hadde gjemt seg i gården for å se om vi faktisk var hjemme, og jeg gikk ut for tidlig, og dermed var skammen et faktum, og hvem sin skyld var det?

Ja-ja; Det var turbulente tider, og et nytt begrep hadde begynt å spre seg i den Norske Familie-floraen:
"Skilsmisse!" Det var faktisk et selsomt sted i landet vårt, langt innimellom berg og blåner. Dalar og kutråkk, hvor "Skilsmisse ikke var lov!". Dette selsomme stedets øvrighet ble intervjuet på NRK-TV som et slags et eksempel på ett sted i det minste, hvor norm og dyd ikke ble oppløst i en syrtønne av Pop-Langhårede studenter-Narkotika og Løssluppent Kjønnsliv.

Hvor lenge han kunne lure sambygdingne til å tro at slikt var noe han hadde rett til å bestemme, vet jeg ikke. Men jeg vil vel ihvertfall håpe at regimet hans sto for snarlig fall. 
Hvordan Frau Materialist hadde forholdt seg til denne fyren, tør jeg ikke engang å tenke på annet enn at det ville inkludere et ca. 2-M langt tre-futteral begravd under 1m-80cm jord.

Don't Try This At Home, Ladys....

And DEFINITELY NOT This!

Og sånn i ettertid; lurer jeg faktisk på, om dette kan ha vært hva denne egentlig ganske spinnvillt ubehagelige kjerringa hade begynt å lufte for min ikke så alt for eventyr-lystne eller forbrytersk anlagte mor, da Hitchcock og "Strangers On a Train" samt Patricia Highsmiths djevelske hevn-intriger i Krim-Litteraturen var blod(!)ferske saker for den generasjonen. 

Og mine foreldre hadde helt konkrete planer om et brudd på samhørigheten, noe Frau Materialist allerede visste hvordan en kunne sko seg optimalt på. Og kanskje enda litt mere hvisom atte dersom atte.....


Uansett; så hadde jeg "rekt litt mere gatelangs", hadde hun kunnet ordnet det selv, akkurat sånn som hun ville uten å ha meg gående i veien, som ikke kunne lyve for en inkvisitorisk voksen om voksenting på stående fot en gang!

En Epiolog samt Epitaph (er det noe Norskt ord for dette?) over Frau Materialist fra min barndoms nabolag.
Nesten førti år senere ser jeg til min store forundring igjen denne dama på et stillbilde i Dagsrevyen.
Fremdeles med kullsort hårmanke og dette beske "Det blir som jeg sier" smilet i ansiktet enda hun var over 80 da følgende skjedde.:
Hun ble Myrdet. 
Hun hadde på et eller annet punkt i tiden forflyttet seg til en av hovedstadens østlige Drabantbyer, og da dette var midt i den mest intense perioden i de ultra-agressive Poker-automatenes era, hadde hun tydeligvis visst å bruke dette til sin fordel. 
Hun drev en slags Åger-forretning med penge-utlån til Poker-maskin-avhengige individer. 

God Butikk for alle med Langer-Instinktene i orden.

Og jeg kan garantere at dette ikke var av noen form for godhjertethet og at hun ikke på noen måte lekte butikk!
Det kom aldri fram om dette ble oppklart, eller om Åger-teorien ble bekreftet. 
Men slik jeg husker dette individet; så er det mere enn sannsynelig at dette var tilfelle.
Det ble bekreftet at hun var mektig upopulær i sitt nærmiljø,på grunn av "Konflikter og krangel rundt penger og miljøet rundt Pokermaskinene" var vel omtrent Østlandssendingens ord.

For de som nå får lyspære over hue og sier "Var det ikke to sønner?...." så kan jeg si Jo det var det, og NEI det kan dere glemme. 
De Guttas historie ble totalt løsrevet fra morens så snart den tidens drøye myndighetsalder (21!!) trådte inn. 

 SUNDA vs HA-PÅ!!

Og her passer det kansje å gå tilbake til SUNDA-besøket som min søstervfant så æsjete og totalt u-oppdragent å stå å spise SUNDA rett fra boksen når man ringer på hos skikkelig folk.

Men jeg likte aldri SUNDA. Jeg syntes SUNDA smakte dritt; og har aldri forstått meg på de som likte SUNDA.

HAPÅ-GALORE!Sukkerpåleggets JAZZ; Folkens.

Av en eller annen grunn, så var det rett som det var slik at en SUNDA-spiser også var en fem-stjerners Tulling og kjiping ellers også.Ærlig talt; SUNDA? Når det fantes HA-PÅ? "HA-PÅ" var 100 ganger bedre enn SUNDA,for SUNDA var faen ta meg u-spiselig.

Så for meg; var det IKKE SUNDA som var viktig men medlemskabet i det exclusive selskabet.

Og en dag, skjedde noe som jeg var sikker på ville gi meg evig medlemskp. 

Vi var på vei inn i parken og tok en av de sedvanlige snarveiene igjennom buskas opg kratt hvor det lå en  pose som det helt tydelig var noe i.

Oppe i posen lå det en "Phillips Pepito" Kasettspiller og en haug med kassetter! 

GULL i en pose: The PHILLIPS "Pepito" EL-3300(?) Kassettspiller!!

I alskens Glade Farger! Kassetter!!

Jeg hadde funnet GULL! Virkelig GULL! Dette var ca 1968-69, og kasettspilleren var fremdeles et staussymbol. Men min "kamerat" hadde for vane å slutte være kamerat når det var noe HAN ville slå kloa i; og dette var definitivt et slikt tilfelle., 

Og med min flaks, så kom også et trekk av de han sverget en sterkere lojalitet til da de (og han) var et helt år eldre og gikk en klasse over meg på skolen, gående. 

Så nå, var det han som hadde funnet Kassettspilleren, og jeg kunne dra til helvete "For nå skulle de ha klubb og jeg kunne ikke være med opp på loftet".
Fy FAEN så krenkende DET var! 

Han var rett og slett en SUNDA-maulende mega-dritt av første klasse med ordensbånd i Demonspy & Epåletter av Vampyrbæsj; og de jævla klassekompisene hans var ikke et rævhår bedre.

MEN: Aldri så galt. 
 Selv en Liten Pepito-skranglekasse kunne gi såpass med lyd i fra seg at nærmeste bebodde leilighet kunne få lydlekkasje og lure på hvorfor det kom Muskk i fra Loftet. 
Og nærmeste bebodde leilighet; det var leiligheten -

Kassettspiller-Klubb-Kupp-maker med familie bodde i det. 
Så dermed kom mor opp på loftet og oppløste klubben, og kassettspilleren skulle sporenstreks leveres til hittegodskontoret, for TYVER, det var man ikke! 

Om dette ble akkompagnert av før nevnte korporlige motivasjonsteknikker skal ikke sies. Men det betviles da akkurat denne "klubb"-varianten bestod av de "godkjente" vennene hans.

Så derfor; Meinen Damen und Herren med den gode smag intakt:SUNDA SMAKTE DRITT! SUNDA ER DRITT FOR DRITTSEKKER MED HUE FULLT AV DRITTE-DRITT!
Hørt om BRØD før, huleboer?

Det var visst en slags "Iskremsoda" og få på "Studenten"-Iskrembar på hjørnet av Karl-Johansgate & Universitetsgata, hvor de brukte denne Djevelgrøten av sukker og Varulvsæd som ingrediens. "SUNDA-SODA".
"Åååh...Yummi! DET er GODT altså! Pistasj og Jordbær og sjokolade a døh! SUNDA-SODA" (etterfulgt av et spark i balla)

"Studenten" Iskrembar...Et selvsgat treffsted for SELSKABET SUNDA-AU-COCA før "Donald Duck i Villmarka" på "Palass-Teateret"

Ja jøss.
Spis SUNDA og bli sterk.

Muskel-SUNDA

Anabol SUNDA-Shake

SUNDA.... 

Fjern "D" og les det baklengs....

OG MED DENNE YTRING LUKKES 
"Byens Liv...." for i år; 
Og ønsker ALLE LESERE, og IKKE MINST dere som har hjulpet med å 
SPRE BUDSKAPET om denne 
høyst tvilsomme kilde til historiske fakta fra Oslo's nærmiljøers kriker og kroker. 

MISS HA-PÅ!

MISS SUNDA!

GODT NYTT ÅR!!
PÅ GJENSYN I 2011!

 

"Byens Liv...." Ønsker ALLE en RIKTIG GOD JUL!!! OBS! LOOK OUT for Romjuls-Insanitys!!

"Komme da, Nissen...."

"Nå har vi vaska Golvet....."

"Jeg har på Nisselue....jaaa?...."

Heffer'n Feirer Selvfølgelig jul Han Også. Kanskje han har litt Surkål til Kyllingen, og en Julebrus i stedet for Pepsi.

Og en Moderne en.

GLEDELIG JUL ALLE SAMMEN!!

BRØD & SIRKUS PÅ POLET & TRAPPA TIL GAMLE ØSTBANE-HALLEN , (Og "Vekta Til Abraham") samt Historien om "Holocaust-Jenssen"

 Navn i denne bloggingsen er forandret av hensyn til hukommelsens upålitelige diorama. Men også forde mange år har gått; og "What the Hell", liksom. Først og fremst er dette ment å gi et perspektiv på begrepet "før og nå", og er ikke tenkt som noen slags "hevn" av noe slag. Ja; og så prøver jeg å være morsom da.

Q: "Er'u MORSOM elle'?"

A: "Ja."

Et råd jeg fikk av en lærer for lenge siden:

En lærer ga meg og klassen et slags "råd" en gang

Lærer: JEG gir aldri PENGER til uteliggere som tigger på gata, men jeg sier at "Jeg kan kjøpe et brød til deg, men da skal jeg se på at du spiser det."
"For hvis jeg ikke gjør det; Så SELGER DE KNEIPBRØDET, OG LØPER RETT PÅ POLET!", mente han.

"Det vanker et Kneipbrød Pr Mann i Land; Men han skal SE PÅ at vi eter det, sier'n..."

Vel; sånn 30-40 år senere, lurer jeg på om han ikke hadde "løpt rett på" et eller annet selv den dagen.
Eller: Det KAN ha forholdt seg slik, at han kjøpte et brød til uteliggere som var SÅ eksklusivt at det kostet det samme som en halv flaske brennevin på Polet.
Men jeg kan ikke huske at noe sånt fantes, der jeg gikk i lenke etter modern på handletur.

Skjønt; Det var Husholdningsbrød som var hennes favoritt; så da var det min også.
Vi var så godt som aldri på Polet; og da var det ikke Koskenkorva ellerKykkeliky som ble kjøpt heller.

Mmmm!...Kneip....Men Vodka er også godt iblandt da.

Eller at han han hadde vokst opp, og levde i så skjermede forhold at han ikke visste noe om prisforholdet mellom Kneipbrød og Vodka.

Men på den annen side, underviste han oss i Mattematikk.
OG Naturfag
OG Norsk.
OG sløyd(?!??!!?)

Og når DET skal sies; så lærte jeg ikke stort, men det var forde han var et truende blandings - ex av førkrigs-sado-psycho-"lærer", og Post (igjen)60s- friskus-liberaler.

"War..uhnnn...What -Is-It-Good-For!"

Han digga James Brown og Edwin Starr ("War...UGH ...What is it good for!") og Andy Warhol - filmer. Var opphengt på Gresk Mytologi, og frihetsberøvelse etter skoletid for bagateller.

Sånn før jeg sovner på morgenkvisten, pleier jeg å lure på om han sitter som pensjonist et sted i syden, og mauler hele kneipbrød on the rocks (grain?).
Eller kanskje han har åpnet et bakeri, hvor han selger MASSE Kneipbrød, og så LØPER han RETT på Polet etter endt arbeidsdag.

"Anybody here wanna feel like a Sex machiiine?"

Drar hjem, setter på "James Brown Live at The Apollo" eller WAR med Edwin Starr, skjenker seg et skikkelig Kneipbrød av en drink, og tenker på den gangen han stod å ventet på at en Krigsseiler skulle trøkke i seg et helt, tørt Kneipbrød i førsommervarmen, og tenkte på at "dette skal jeg jammen bruke i undervisningen".






Ja de 70-åra, de 70-åra; Vi gikk til og med på skolen på LØRDAG (fram til 71), og det var en av disse lødagene han avslørte sin noe paradoksale musikksmak, kan jeg huske.


Når det gjladt den Greske Mytologien,så var det særlig Kykloper som hadde fanget interessen hans.
Var det ikke noe om at i "De Blindes Land er den Enøyde Konge?"

Kanskje følte han seg som en diger Kyklop da han stod og bivånet kneip-mauling av skjelvende fyllesjuke, konvoi-seilere med granatsjomkk.
I så fall, følte vel de, at han snakket med tysk aksent og det var like før at de hørte "TORPEDO I VANNET" igjen!


Gi folket Brød og Sirkus .
Kyklop-Wrestling! Varm kneip og iskald Vodka fåes i teltet! Men en kyklop må se på at du spiser brødet.
Men gir du Kyklopen et jern (drink); Ser han nk en annen vei.

Speaking Of Wich:
Noen som husker den SOLO-reklamen hvor den Struma-Øyde komikeren Marty Feldman drakk solo med øyet?"

ÅØH! Børn altså:
STRUMA = Mangelsykdom hos mennesker som ikke får de næringstoffene som først og fremst finnes i fisk. Et bilde av en Struma-Kis i helselæreboka til 6te klasse ble ofte brukt som skremsel ovenfor småsøsken som ikke ville spise fisken sin. Og i 60 og 70 åra Børn; Da åt vi maten som kom på bordet!Fisk! Fisk! Mere Fisk! Lungemos!(Nå DER har vi noe interresant for McDonalds-generasjonen) Blodpudding!

Og en sjelden gang:
Kolibrihjrter i Guatamelansk Chil innbakt i Walisisk Butterdeig etter en oppskrift fra Kongelig Menu, samt Løvbiff fra Antilope ,med villsopp fra Baden-Baden trukket i en saus lagd på Dijon-sennep og Hvit Balsamico eddik samt Kongle og nyplukkede trøfler.Minikålrabi Minigulrøtter og Kjempeerter.
Vanligvis servert med mandelpoteter eller villris fra Phom-Pen-distriktet (Hvis mellom mai-juli)

Hva? Om dette siste er nok en Stupid- Fuckin- Moron test? You Tell Me!


McDonalds? HA-HA-HAAA-HAAA!!!!
Hvis det hadde vært en McDonalds som solgte Velling & Plukkfisk kanskje.

MEN NÅH!:

Historien Om "Holocaust-Jensen" samt et-par betraktninger om "Godt" og "Ondt".

En gang på det sene sekstitall og tiidlige syttitall;
Før lørdagsfri på skolen og annen dullete visvas som gjorde ungene til de reneste monstre av vitebegjær og spørsmålstilling rundt enkelte læreres høyst private tolkning av sin oppdragerrolle for hvert enkelt barn;
samt en masse ubehagelig lys i krokene hvor begrepene "Vold" og "Barneoppdragelse" lå godt sammenfiltret; altså før alt dette, var det en gymlærer som i samme slengen var Teologistudent i turnus som Prest som hadde en forkjærlighet for "idretter" som Kanonball og et par andre som jeg ærlig talt ikke tror det var noe offisiellt navn på, da kjernen i disse lekene gikk ut på å splitte elevene sette de sterkeste opp mot de svakeste og så gi de svakeste skylda for "Å ha ødelagt hele leken" hvis alt stoppet opp forde en ble skadet eller fikk seg en på tygga av det sterke laget eller annen form for bagatell.

Og etterpå bar det opp i dusjen, som i og for seg var en bra ting, hvis det ikke hadde vært for dette underlige at det var ett blandebatteri til alle dusjhodene, og det var liksom bak en sånn halv-vegg foran selve dusj-rommet med et slags vindu hvor man kunne se inn. Det kunne like gjerne vært et kikkehull, og dusjhodene kunne vært montert med 50cm mellomrom i taket, så hadde illusjonen vært komplett. Så der sto han så og Fürer-et og Himmler-et med blandebatteriet og vi små fangene tok det som kom.

Etter god gammel modell og inspirasjon i fra den tiden rundt forrige århundreskifte da det var vanlig at ni-åringer jobbet i industrien i 12 til 15 timer i døgnet, og ble kjørt til de stupte; ble vi også kjørt til vi stupte i en greie som han kalte for "Terrengløp", og sikkert ikke noe galt eller usunt i det heller som utgangspunkt.

Men det hadde seg altså slik at det kun var tre-fire av de ca 30 elevene som kom tilbake til skolegården skal vi si normalt utslitt. Resten kom i mål i tilstanden "Slakt" til "Slakt med hold og brekninger".
"Åh blåss. Det er da ikke farlig med hold! Bare klem der det gjør vondt og løp videre!" Å gå over til vanlig gange var jevngodt med å ha skulket timen.

Nå visste alle normale trenere og andre profesjonelle idretts-mennesker at Hold VAR(ER) farlig om man ignorerte det og fortsatte i samme tempo som om det ikke var der. Milten kunne i verste fall sprekke; men dette visste ikke, eller like fram dreit "Holocaust-Jensen" i, da den Gudfryktige Fysiske fostring med ham som flokkens hyrde var viktigst.
Holocaust-Jensen underviste også i det som den gangen totalt u-utfordret ble hetende "Kristendom" i et par ti-år til; og som var ren Kristen-fundamentalistisk inndoktrinering av barn i grunnskolealder.
Han var også Predikant i Oppgangs-andakten hver Fredag morgen, hvor endel av preknene hadde en merkverdig dreining mot å fortelle oss barn hvor bviktig det var å godta absolutt alt en voksen sa eller skulle ha en til å gjøre.
Og spesiellt om det var "Gud" i bildet!
Jeg husker med gru den omgangen med regelrett juling en trossig liten gutt som sa "Pikken Gud" fikk. Foreldrene hans tok ham ut av den skolen etter det,
I rettferdighetens navn; mener jeg også å huske at det IKKE var "Holocaust Jensen" som prylte ham. Men derimot hans mentor Koppang; også prest i tillegg til "lærer" i kristendom og div. fag.

Koppang fikk et par år senere en påminnelse om at "Ei Ny Tid Var I Emning", da 7de-klasse elever fra "Spesialskolen" Ullevålsvein skole (Skole/Guttehjem) kom for å hilse på sine 6-klasse-Babes.
Koppang prøvde å bortvise de med en velprøvd og fungert- siden- Christiania-tiden "Ørevri - 360-grader-Super-Spesial".

Men dette, ville IKKE en 7de klassing med lite sans for fysisk avstraffelse fra voksne gå med på, og ga dermed Koppang en neseblødning og verandaleppe som lyste tvers over hele nedre skolegård.
Han (Koppang) la ned forbud mot å i det hele tatt nevne langt mindre snakke om hendelsen.

Så alle hadde et litt grumsete forhold til hans rolle på skolen og på jorden; ihvertfall fram til sånn ca sjette klasse. Da ny skole og ten-år var innen rekkevidde; og en vidunderlig desemberdag etter juleavslutningen med snøen lavende ned ble Holocaust-Johnsen og resten av Ayatollahene mitraljøse-pepret med snøballer av sjetteklassingene + et par storebrødre /tidligere offer, jeg mener virkelig. De måtte lukke dørene og få seg etpar fulltreffere før de fikk festet sitt sedvanlige smertefulle "øre-vri-lugge-filleriste-armmuskel-klemme-til-blåmerke-grep", som da plutselig ikke var så skremmende lengre da vi kun hadde et og et halvt år igjen før vi kunne ta neste kommando-raid mot denne kanaljen.

terrengløpet ja; Start i skolegården ut og ned i Eugeniesgate til Theresesgate. Over Theresesgate og bort Sporveisgaten til "Soperdassen"  på hjørnet Sporveisgt./Norabakken.Opp Norabakken til Pilestredet (Norabakken er strengt tatt en del av Pilestredet; men heter Norabakken på folkemunne) Videre bortover Pilestredet langs med Stensparken og "Leker'n" til prestebakken opp til toppen av Stensparken bak "skuret" (som er et regnværsskur i funkis-granitt) og ved blomsterbedet og benkene foran presteboligen, var det å hoppe tau for så å løpe nesten samme vei tilbake; bortsett fra at nå løp vi ned bakken langs med blåsen og hardt høyre bortover grusveien langs med barnehagen og "dumpa" (en bratt skråning med kastanje & lønnetrær ned mot gjerdene som skiller bakgårdene til Theresesgates leiegårder fra Stensparken).

Ned bakken til Fagerborg Kirke hvor vi var døpt og senere ble konfirmert nesten alle sammen. Dermed var vi i Theresesgate igjen og over dn til Eugeniesgate og tilbake til skolegården og Gym-garderoben.
Der kunne de sterkeste få klapp på skuldern mens resten satt og lå som slakt rundt i skolegården med hold og brekninger mens vi ventet på de faste etternølerne som etter å ha brekt seg et par ganger i Eugeniesgate kom halt-joggende opp bakken og ble møtt med Holocaust-Jensen's misbilligende taushet...

"Vekta Til Abraham"? Å-ja; DET var bare en greie han brukte for å forklare på en innviklet og særdeles lite Branevennlig måte en eller annen i utgangspunktet sikkert helt forståelig allmen-matematisk greie med klasse-kompis Abraham's Skålvekt som han på lærers oppfordring tok med på skolen. Og hver gang vi kom inn på et lignende problem hvor Vektstangens balanse/ubalanse var reell så sa han "Tenk på Vekta til Abraham"; så da tenkte vi på den, og at vi ikke fikk til det han skulle forklare med den jævla vekta den gangen, og dermed ikke fikk til noenting da heller forde den jævla Monster-Vekta sperret sikten.
Abraham; som alltid kom sist i Holocaust- Jensens "Terrengløp" og spydde en hvitgul galleklatt i skolegården, vekselvis kritthvit og hummerrød i ansiktet.

Dermed var det "The Auswitch-Routine" i dusjen; og så hjem, eller opp i klasserommet til en hel dag med 50/50 frykt & kaos alt etter hvilken lærer(inne) vi hadde.
Lære noe? Nææh..ikke så mye de to første årene i det Svenskene kaller "Mellan-stadiet" (4de og 5te klasse), ja om ikke det å oppdage "projisering" av frykt og misnøye over på en intetanende person gjelder som lærdom da.

Sannsyneligvis ikke; da det rundt 1971 fremdeles forekom spredte tilfeller av lobotemi ved Gaustad Sykehus. Og fancy, nymotens skjegg-og-runde-briller-og-til-og-med-langt-hår-kommunist-vås om "Årsakssammenhenger" og "Progressiv Rehabillitering" lå et studentkull unna foreløpig.( Akkurat nå som vi oppdaget klorin til å bli kvitt drittlukta!)

Og inn i dette Gobelinet ble vi vevd. I fra venstre hjørne og innover, løpende på rad med Holocaust-Jensen foran sammen med de tre sterkeste av gutta i 4-A & B-fls.(felles gutter & jenter; ja ikke i gymmen da; Tulling!)

En alkoholisert håndtverker jeg kjente; ti år eldre enn meg og dermed vokst opp i enda et hakk verre forhold og midt i gjenoppbyggingen etter 2dre V-krigs første fase, så og si. Og dessuten født med diabetes og konstant sulten i barndommen da det var et slett kunnskapsnivå rundt kroniske og ofte medfødt genetisk betinget (begrepet fantes ikke engang!) lidelser.
Ofrene for Epilepsi og Diabetes ofte ble sett  som "gærninger" og "lasaroner" om de fikk føling eller grand-mal i det offentlige rom, til et par-tre år ut i decenniet jeg så hyppig beskriver i denne bloggen og kunne risikere å bli slengt inn på en nedpissa og nedspydd celle på Bekkegata Politistasjon på Grønland om de ikke "Tok seg sammen".
Så denne håndtverkeren med hang til flaskefor i hver ledige stund utenom arbeidstid, mente at Vi nok ikke hadde hatt "vondt av det", som han uttrykte det.
Neivel; så det var ikke så ille å gå sulten og bli prylt om en skulle komme til å bli litt sutrete eller Gud forby; bli syk på grunn av dette da?
Neida Hr. Flaskefor-dyrkende Håndtverker eks.Svirebror og falsk "venn". Det er mulig at vi ikke hadde "Vondt av det". Men om vi hadde Godt av det er jeg neimen ikke sikker på i det hele tatt.
Vel ble vi ikke seriemordere eller "Enema-Bandits" noen av oss meg bekjent; men at noen, om ikke alle har visse dysfunksjonelle forhold til familie og autoriteter og /eller andre normative strukturer skal en ikke se helt bort i fra.

Men det er det visst Tobakksrøyking og Sex før ekteskapt som har skylden for; sier nygammel forskning. Den gamle delen av denne forskningen finnes desverre kun i kjelleren på Uppsala-Universitet, og er kun tilgjengelig for helt konkrete og dokumentert gyldige forskningsprosjekter. Dette forde den var en del av den Antropologiske og Sosiologiske forskingen til noen som kalte seg for "Nazister", eller noe sånt.

Den nyere delen av denne forskingen er tilgjengelig for alle via nettet, men lite velkommen i våre barns skoler, da den representerer en tankegang vi ugjerne vil bli identifisert med; selv om det i USA er foreninger og kirkesamfunn som gjør alt for å skremme den oppvoksende generasjon til å tro at kilden til ondskap er kjærlighet og livsglede i sin mest ungdommelige og spontane form. Og ikke et løpskt våpensalg av tunge angrepsvåpen til nær sagt hvem som helst i de mest frilynte statene. Ikke Globaliserings-forkledd- grådighet uten ansvar for de aller aller rikeste og uten hjelp til de aller aller fattigste.
Ikke å forby en tenåringsjente som bor i en container med ni barn prevensjon ved å skremme henne med Katolsk "Helvete".
Ikke å spre løgner om at sykdom er noe man velger ut i fra en "syndig livsstil" og ikke noe ondt som bare skjer med en.

Definisjonen på Latskap; er ikke en som har fått depresjons-lidelse pga ekskludering i fra arbeidslivet etter at hjemstedets ene storbedrift flagget ut til et lavkostnadsland til tross for et gedigent overskudd.
Men en Statsleder som ber sine jordskjelvs-rammede landsmenn som kanskje til alt (under)overmål har stemt på ham "Late som om de er på en FamiliePicknick" for å kunne vri seg unna løfter om hjelp og heller komme seg hjem for å grise-sexe med (og på) Big-Brother-Babes med saltvanns-Pupper & én hjernecelle på trinse. Samt utnevne uhyrligheten til finansminister eller kanskje sosialminister, og andre hang-arounds av horer og gangstere samt en innerste krets av eks folkemordere, slavehandlere og streit kriminelle tyver og mordere utgjør resten av hoffet henslengt i flukstoler Papasan-er og hammocker rundt poolen.

Nylig; får vi høre her i byen vår; at lufta kan være så jævla dårlig på grunn av all matpakke og latsabb-kjøringa, at det er beint fram farlig å være utendørs i Sentrum.
Og at det ikke er stort bedre innendørs heller, da det er den samme lufta til 80% nær.
Så ikke kom til meg og snakk om røyking når det kjøres bil til og fra jobben med sentral Kollektiv-belliggenhet, Det er bare Patetisk; I beste fall, vel og merke.

Vi kaster ut Bakere og Fotballtrenere i Gestapo-stil med Nattlig deportasjon; Og lar en Russisk Kampsport--Gønner-Neo-Nazi sone varetekt i våre mest Low-Key fengsler beregnet på etnisk norske førstegangs-sonere av mindre alvorlige forbrytelser.
Han hilste det Norske Folk med en hitler-hilsen & et skarpladd håndvåpen i Passkontrollen på Gardermoen.
Bakeren hilste oss med nybakt brød.
Fotballtreneren med glade barn.
Slipp løs Barrabas; Kong Kyklop! Snart blir Jesus født igjen.

Eller som en dritings Krigsseiler skreik mens han ravet bortover Sporveisgata veivende med en kvart Kykkeliky Påsken 1972:
"HEIA JESUS! HER KOMMER NORGE!!HEIA JESUS! HER KOMMER NORGE!!"

98-ØRE! Eller; Vika Varehus & Husmor-Tsunamien, samt Disponent Fritch's langvarige sjokk

Og her er annonsen som trigget de lavere instinkter hos byens husmødre den 12 august 1970.

.

En varm sommerdag i 1970; Fikk Disponent Fritch en idé for hvordan bedriften han var ansatt i; "Vika Varehus" Det store, moderne Varehuset i det Nye Vika som var i konkurranse med selveste Gigantene; Steen & Strøm,Christiania Glassmagasin, og EPA-butikkene i drabantbyene, om hvordan de skulle få fart på Høstsalget; som startet omtrent samtidig med at Skolene åpnet igjen etter sommerferien. Vel; En uke før; slik at familiene kunne gjøre gode kleskjøp til barna for skolestart.
Han hadde vært på kurs i Supermarkedets opprinnelsesland; Landet der alt var mulig, og enda litt til merket han seg, særlig i Hotel-Baren om kvelden.

Og der, fikk han lære et nytt begrep som ga rent magiske perpektiver slik den solbrune, perlerad-smilende mannen med moderne hårsveis og storrutete blazer til jeansene hadde uttrykt det. (Han hadde til og med en stor hvit cowboyhatt.)
Alt dette; imponerte Disponent Fritch noe inn i granskauen.

Han så seg selv stå ved rulletrappen på Vika-Varehus med samme cowboyhatt, brunfarve og perleglis som "Billy Buck", som han hadde presentert seg som med et håndtrykk som faktisk gjorde noe inn i helvetes vondt, men disponent Fritch ble egentlig imponert av det også. Skikkelig Cowboy! Som Matt Dillon! Han hadde spurt ved middagen omb han kente Matt Dillon from øh....så hadde han sagt "Krutrøyk", til og med på nynorsk hadde han hvest til seg selv mellom sammenbitte tenner mens han dunket hodet i veggen ved siden av baderomsspeilet, som viste en velernært, litt vel gråsripet (syntes han) og i forhold til Billy Buck, litt kvapsete Disponent Fritch som var dørgende full etter flere "Bourboun Straight"; som var Billy Bucks "Liqour Of Choise". "Matt Dillon From...eh..Where?"
Og Disponent Fritch hadde forklart så godt han kunne om Matt Dillon, Festus & Miss Kitty og Doc; og Billy Buck så mer ut som et spørsmålstegn?
"Miss Kitty? Are you asking me if i know of any pussy, Mr. Fritch? Young Pussy?"

Disponent Fritch var ikke kjent med den amerikanske slangen for det kvinnelige kjønn i et seksuelt perspektiv, og ble om mulig enda mere forvirret, og ivrig.
"No-no Mr. Buck! Not so young; She's like mine øh..age. And Festus is Matt's Deputy-Sheriff"
Da så det ut til at det gikk opp et lys for Billy Buck.
"Mr.Fritch; Are you talking 'bout the TV-show that was called "Gunsmoke" over here?
"Yes-yes! And i wonder if that you know Matt Dillon since you are cowboy too!"

Billy Buck gapte opp og ga i fra seg et latterbrøl som måtte ha slått ut på Ritchers skala.
"Aw..Jeezes...Man; That show is way back in time over here. It's on TV in Norway now?"
Mere latter. Hva var da så morsomt med det?
"Yes-yes. It's very very popular. Everybody's watching on saturday nights"
Billy Buck klarte å stagge latteren og så på ham med et litt eiendommelig blikk, syntes Disponent Fritch.
"Everybody, eh? The whole family, you mean?"
"Yes-yes, but also the rest of Norway"

Hva snakket denne Nordmannen om? "The rest of Norway?" Prøvde han å innbille ham at hele jævla landet med isbjørner og troll og hva faen de nå hadde der oppe satt hjemme og så på Gunsmoke på lørdagskveldene? Han begynte å le igjen. Han spøkte selvsagt. Mannen var jo rene Jerry Lewis!
"Ha-haa-hah Sure Buddy! The whole goddamn country watchin GUNSMOKE at saturday night!! HA-HA-HAAAAA!!! Han fikk stagget latteren på ny med en ny dobbel Bourboun-straight.
"But Mr. Buck; It is whole true!..." Disponent Fritch syntes det var artig, men også litt underlig at han fant dette ganske trivielle faktum så ustyrtelig komisk.
Billy Buck spilte med "Sure Fritzy. Sure...like..uh..are there nothin' but crap at the other channels? Since the whole goddamn country's all over the same fuckin' channel, i mean? HA-HA-HAAA-HAAAA!!!!"

De andre kanalene? Svensk TV? Så han fulgte opp så godt han kunne på Buck's spørsmål.
"No.but Mr. Buck. You must understand. Not everybody have Sweedish Television; It's very expensive if not all the neighbours  pays a part."
Mr. Buck ble interresert. "Sweedish TV? You mean, like Porn? Are you telling me that you either watch GUNSMOKE or Sweedish Porn? What about the other networks?" Ny latter og hoderysting.

Nå trodde disponent Fritch at han skjønte hva misforståelsen bestod i. Selvfølgelig! De hadde jo flere titalls TV-kanaler her borte; som ble finansiert med reklame av samme type som på kino hjemme. TV-apparatene hadde til og med en "Clicker"; en liten boks man kunne sitte med i godstolen og skifte kanaler, UTEN å reise seg for å søke de inn!

AVSKRIFT AV ARTIKKELEN 

"Voldsomt Virvar I Varehus". 

Aftenposten 12.08.1970

Det er foreløpig Ikke meldt personskader under utsalgene som åpnet Kl 10.00 i formiddag.

Vika Varehus reklamerte med Dresser til 98 øre, og en anselig del av byens befolkning hadde tydelig merket seg annonsen.

Allerede ved ni-tiden ruvet køene godt i bildet, mens besteningen inne i varehuset kastet nervøse blikk vekselvis på inngangsdøren og klokken.

Ville glassdørene holde stand mot presset? Politimannen først i køen måtte få en flattrykt følelse der han stod inneklemt mellom en glassdør og salgs-ville mennesker. Kronestykker lå klar i hendene. Tøøringer ventet i kassaapparatene.Dresstativet sto bra forankret med modeller til innbruddspris.

Dørene ble lirket opp, butikksjefen kastet seg til side i siste øyeblikk før køen stormet inn. Folk kastet seg opp i rulletrappene og sprang med kjøreretningen i rulletrappen. Noen snublet naturligvis, men billige tilbud vinket i det fjerne. Sporsansen sviktet ikke fortroppene, og etter toppen ti sekunder var Dresstativet renset for tekstiler. Sokker gikk for samme pris; 1200 par borte på et blunk.

En glassdør ble knust i de innledende kamper. Stativer veltet. Klær trampet på, og utstillingsfigurer fikk hard medfart.

Det endelige overskuddet av salget, har varehuset ennu ikke oversikt over.

Her avbryter vi med et Sosial-Antropologisk-

Snapshot fra denne tiden:

Nok en gang: TRIKKEN! Can't get enough!Avbildet er Frognertrikken; som hadde (og har pr. idag også, som linje nr.12) holdeplass i Vika-Terasse, like ved Varehuset.....

Min mor satt i stolen sin ved siden av den innmurte kaminen og leste i fra annonsen dere ser i begynnelsen av dette innlegget.

Og jeg var 9 år og tenkte at kanskje...bare kanskje hadde de til og med Corgi Toys "Yellow Submarine"-ubåten til 98 øre (som var dritdyr; Hele 14 kroner!), og så Out Of My League utenom gebursdag eller jul, og egentlig da også, for det var leker i kategorien "Tøys", "Stygt" eller noe som min jevnaldrende(nåja et snut år eldre; en klasse over på skolen) nabo og navnebror (Bortsett fra en "E" i hans navn, hvor en "A" i mitt) garantert fikk eller allerede hadde fått for lengst. 
 Og sånt skulle ikke gutten hennes leke med, nei.
Bortskjemte drittungen til naboen som fikk alt han pekte på og "rekte gatelangs"; som var den største synd en kunne gjøre mot barna i boka hennes.

Egentlig; dreide seg vel egentlig om å la barn være barn, og la de leke ute til de går hjem og kommer hjem for å spise når de er sultne. Stensparken lå rett utenfor døra, og den var stor og spennende. Men jeg skulle ikke gjøre noe av det deres unge gjorde; og dermed, ble jeg Weirdoen som ikke kunne være med på noe, og som måtte hjem når leken først begynte å svinge litt.
(Kødden hadde alle de dyre Corgi Toys modellene: Bat-Mobile, James Bond's Aston martin den store, selvfølgelig. Til og med City-City bang-Bang; som var kjempedyr over 20 kroner mener jeg å huske, og ellers alt han pekte på, og bare viste fram kun for å brife.

Bakgrunnen for denne kjipe instillingen var, at våre mødre hadde havnet i krangel en vakker sommerdag på toppen av Stensparken, og nå slang hun bare dritt (Ganske hårresisende dritt) om "ungen" hennes som jeg nå ikke "fikk lov" til å leke med. Leken ble abrupt stanset og hjem bar det.
Og hun fortsatte og slenge uhyrligheter om både ham og mora hans, og dette sa jeg selvfølgelig videre til ham, sånn som unger gjør, og han igjen videre til mora si; som fløy i flint og knapt lot meg vise meg i oppgangen; hverken hoved eller kjøkkentrappa.

Og slik fortsatte det.
Da vi nærmet oss LP-alderen; fikk han alle de kule skivene:
Led Zep-II.
The Byrds (den m krigs-kirkegårds-coveret)
Beatles White album m.m.  
Og han ville ikke spille en eneste en av dem.
Han likte ikke musikk.
Han hadde ikke modnet i fra barneplatene enda, og hadde ingen mellomperiode med "bubble-gum pop" heller, virket det som.

Han satte på fem sekunder av et par tre låter, og så "nææææh...pøh! Psssshh!" og tok de av;
og jeg, gikk i fella hver gang: "Nei; Ikke ta den av da. Det der er Drit-bra! "
Og  i det dette abrakadabra ble løsnet;
Tok han av platen og slo av Tandberg /Lenco/Seas- Stereo-anlegget han selvfølgelig hadde,
men verken trengte, eller satte pris på.

For ham, var det viktigste at man ønsket veldig å ha noe som han hadde, slik at han kunne gni det inn inn trynet på en at en ikke hadde det, og i hvertfall ikke skulle få leache på hans!
Til hans mors tilfredshet, går jeg ut i fra.
Men jeg tror faktisk; at uansett mødre-krangling or not, så var han en smålig kødd nærmest av natur.
Ikke helt ulik "Cartman"-karakteren i "South Park" (for yngre lesere.)

Gud vet hva de kom i krangel om. Jeg går ut i fra at det gjaldt Barneoppdragelse, eller noe annet moralsk ladet.
Men meg bekjent; snakket de aldri sammen igjen etter den dagen
.
Skal vi så gå tilbake til den 11.08.1970 og 98-øres salget? (Et rungende jaaaa!)

Hun (Mor) satt med forstørrelsesglasset hun brukte i steden for å skaffe seg briller og leste i fra annonsen alle disse fantastiske, utrolige, intergalaktisk-super-billige tilbudene på varer som vanligvis ikke ble regnet i ører på prislappen.
Jeg tror ikke hun leste leketøys-avdelingens tilbud som var:

500 "Hobby-byggesett" (Før opp til Kr. 25)
100 fiskevesker (?? Artig leke det gett!)
100 bøtteseter (sittebøtter)???

Ikke akkurat å hoppe i taket over; og ihvertfall ingen Corgi-Toys "Yellow Submarine" .

Og VI skulle på 98-øres salg ja! DET var helt klart; Om vi kom sånn ca kl 11-11.30 var vi sikkert tidlig ute.
Det stod noe i annonsen om "Gratis Forfriskninger for de som kommer tidligere fra kl 9,00". Men det hoppet hun over, eller så det ikke.

Og heldigvis; den 12.08.1970, som var en solvarm sensommerdag i uka før skolen skulle ta til igjen;
(Jeg skulle begynne i 4de klasse og storesøs i annen real på Grefsen, tror jeg det var) tok vi med 7ern fra holdeplass Stensgate ned så nærme Vika Varehus vi kom; som må ha vært Tullinløkka antar jeg.
Og da vi kom fram; var synet som møtte oss en vaktmester som feide opp glassdøra til Vika Varehus og et STOORT skilt med "ALLE 98-ØRES TILBUD UTSOLGT!", og i en monter i Leketøy-avdelingen tronet "Yellow Submarine", Gul, Beatles-Hip, Fullt priset og utilgjengelig.

Ja; enkelte menneskers hang til å fucke opp en mulighet i noe som er en total misforståelse av begrepet "Oppdragende Hensikt" er uforståelig når man er barn.
Krenkende når man er Ungdom (tenåring).
Og rett og slett en meget provoserende fornærmelse på nederste hylle når en er voksen.

Hva faen skulle vi der nede å gjøre hvis det ikke var til hensikt å kapre et par 98-øres?
Men det er klart; Våres mor var ikke typen på å klore seg til den siste whatever-it-is-as-long-as-it's-super-save-discount på et salg.
Hun eide overhodet ikke konkurranseinnstinkt, og lot seg lett prate i fra muligheter som hun ble tilbudt for oss av konkurrerende, mer ærgjerrige foreldre som skjønte at hvis vi kom med; ville vi gruse de stygge, talentløse drittungene deres totalt.

Vel, vel; Vi gikk ihvertfall ikke på trynet i grusen på Vika Varehus den 12 august 1970 og Varehuset selv, satt nok med litt fårete tryner når "overskuddet" skulle regnes ut, om de hadde kalkulert med overskudd da.

Og her, kan det passe å sette over til Disponent Fritch ved Vika Varehus,
som befant seg langt hjemmefra. Nærmere bestemt i Houston-Texas, hvor han og endel andre Skandinaviske Varehus-Disponenter og Underdirektører; Personalsjefer og Innkjøpssjefer ble kurset i Varehussalg The American Way av Billy Buck; som hadde byget opp en kjede av Varehus i tre stater i tillegg til Texas: "Longhorn Bargains"
Deres logo var en Longhornokse med "million- dollar- smile" og dollartegnøyne som spiddet dollarsedler med sine lange longhorn horn.
 De konkurrerte med selveste "Sears" og "Hallmark" i flere områder, og for etterslekten kan det muligens være interessant å vite, at hele kjeden gikk dukken i de første årene av "Reaganonomics" ti-tolv år senere.

Det var Billy Bucks kone som fikk i svar av Reagans utdanningsminister (eller hva det nå var han hadde for tittel) da hun, og endel andre ressurs-mødre protesterte mot at de offentlige skolene måtte kutte ut melken i skolelunchen, for i beste dønn hjerteløse og urettferdige Reaganonomics-stil "Kutte i Offentlige Utgifter & Senke Skattene",,og spurte ham om hva barna da skulle helle over frokostblandingen; at han kom med det fyllestgjørende, lynende intelligente svaret å servere en gjeng rasende mødre:
"De kan jo bruke Ketchup!"

"Well; That Ketchup can they sure as hell not buy from me."
var Billy Buck's resignerte kommentar da en fremdeles ganske så eskalert Fru Billy Buck nærmest skrek historien til ham ved middagsbordet senere den kvelden.
Den kostet ham en natt på sofaen.
Den yngste sønnen hadde utbrutt begeistret "But Mommy; i LIKE Ketchup!"

Men i 1970; da Disponent Fritch satt og dels underholdte dels irriterte og dels forvirret en All American Imøtekommende Billy Buck, nå med øyenbrynene hevet godt opp i hattebremmen etter en gebrokken utlegning i fra Disponent Fritch om "Gunsmoke" (Krutrøyk),som var tatt av amerikanske skjermer for over fem år siden.
Og noe rart om bare én TV-Kanal og tilgang til Svensk porno-TV som hele det Norske folk visstnok så på når de ikke så Gunsmoke.

Men så hadde han klart å meddele slik at Billy Buck forstod det at det var slik at det kun var en TV-kanal i Norge, men at man kunne få inn Svensk Tv hvis man hadde antenne som tok inn signalene fra nabolandet. Og det var vanlig TV, ikke Porno.

Billy Buck syntes det hadde noe Kommunistisk over seg det der med bare en TV-Kanal.
Man nå var de jo her for å bli kurset i Moderne salgs-strategi for store-varehus, og han hadde jo også hørt fra forretningsforbindelser at det visstnok var funnet store forekomster av olje i Norsk farvann, og at det var folk fra oljefeltene i syd og kurset Nordmennene der borte. Så de Nordmennene var nok "Ready For Business" ja.

Og Billy Buck hadde fortalt om lokkesalg; hvor man tok et vareparti med billig innkjøpte varer og solgte de med tap eller break even for å trekke folk som kunne manipuleres til å også handle mer ordinære "tilbud", som var varer solgt til fullpris med en ikke helt korrekt "Før" pris.

Dette syntes Disponent Fritch var rimelig drøyt. Herregud; eide de ikke skrupler her borte?
Lure kundene slik. Hva hadde skjedd om han hadde dratt i gang noe slikt hjemme på Vika Varehus?
Og på flyet hjem satt Disponent Fritch i dype tanker. Ja; Hva kunne skje?
Lokketilbud. Varer med fullpris selges som "Tilbudsvarer" med falsk førpris. Var det ikke strengt tatt å lyve for kundene? Han hadde spurt Billy Buck rett ut om dette, og Billy Buck hadde sukket og sett litt irritert ut i de brune texaner-øynene sine;
"Well; Mr. Fritz...There are lies and there are lies; and there is Business."

Og så hadde han forklart at vel var det kanskje løgn, men en løgn som kom kunden til gode da det de gjorde var å gjøre kunden oppmerksom på at den hadde råd til å handle mere enn hva kunden selv trodde.

Og Disponent Fritch kunne ikke være annet enn enig i at det også var en måte å se tingene på. En forretningsmessig og sannsyneligvis ganske så innbringende måte. Hvor alle ble fornøyde.
Og så ble det slik da; at 98-øres-salget gikk fra idé til handling

Disponent Fritch satt gjemt på huk bak disken i Herreavdelingen.
Han hørte det knase i glass og at ting veltet. Han hadde aldri sett maken.  
Dette hadde ikke Billy-jævla-Buck sagt så mye som et ord om.FAEN!
Hva kostet den elendige inngangsdøra?
Nok til å spise opp det som var av eventuell fortjeneste på 98-øres tilbudene ihvertfall.

Hva kom til å skje med ham nå? Han jævla Direktør Berling hadde vært vanslkelig nok å overbevise; Han var av den typen som sendte en over dammen for å gå på kurs i "Moderne Salgsteknikk"; men ville ikke vite av den når han kom hjem og skulle sette den ut i praktisk handling?
Helvetes Gjøk! Og nå skulle han altså få rett for det at husmødrene gikk berserk i Sommervarmen. FAEN-FAEN-FAEN!

En ung kvinne med kort frisyre som var blitt så populært tok et par Moteriktige, store runde solbriller med Grønne glass og rosa innfatning og gikk mot utgangen. Han skulle til å rope etter henne "Hei De der. De må betale for de solbrillene De tok der!" Men akkurat da kom en arm i fra utstillingsdukken som hadde vært iført en buksedress for kvinner flyvende rett forbi tinningen hans, som nå kvinnen som kastet dukkearmen var iført.
Hva gikk det av fok i dag? Dette var jo ren og skjær plyndring. 
 Og han hadde hatt skrupler for at han mente at de kom til å plyndre kundene?

Hele scenen var ganske absurd; for ved kassene var det også kjempekøer med folk som ventet lydig på å betale for enten det de hadde klart å karre til seg av de (altfor få, skjønte han nå, og hadde han hatt en gryende mistanke om utover i de små timer natten før. Igjen Underdirektør Gjøk-Berling!) 98-øres tilbudene. Eller med andre "tilbudsvarer", og til og med en vanlig mann i hvit, kortermet sommerskjorte, benklær og kontorveske stod med et par "Bayard" Herresokker med sik-sak mønster til full pris bakerst i den lengste køen.

Disponent Fritch var kvalm, og følte at han ville kaste opp. Av en eller annen grunn så han for seg det unaturlig hvite gliset til Kursleder og Varehus-Tycoon Billy Buck på veien til personaltoalettet.

Og her; Meinen Damen und Herren; Kommer et utvalg av annonsens innhold. og med den kan vi forstå at Disponent Fritch ikke hadde fått så mye søvn natten før.

Vi kan begynne med HERREAVDELINGEN:

 4 Herredresser: Før Kr. 498.-  NÅ 98 ØRE!

3 Herredresser: Før Kr.398.-    NÅ 98 ØRE!

5 Jakker:          Før Kr. 298.-    NÅ 98 ØRE!

7 Ungdomsdresser: Før 398.-    NÅ 98 ØRE!

25 Ungdomsbluser i Nylon: Før 39.- NÅ 98 ØRE!

Som dere ser; er antallet av hvert "tilbud" småbeskjedne, kan man si. Det er altså ikke snakk om eks 4 Paller med Herrdresser; men 4 stk Herredresser til den nette pris av 98 Øre.
personlig; jhar jeg veldig sansen for "Ungdomsblusene i Nylon" til 98 øre. Tror jeg hadde tatt OG gitt en blåveis for å sikre meg en av dem!

  Her er KJOLEAVDELINGENS 98-ØREs Tilbud:

(Spenn dere fast mine Damer! Iiingen slåssing; Dette var for 40 og et halvt år siden! Alt er utsolgt og Varehuset for lengst nedlagt!)

25 Kjoler: Før Kr.109 og 179.- NÅ 98 ØRE!

15 Skjørt Før Kr. 39.-               NÅ 98 ØRE!

500 par Nylonstrømper; Før Kr. 3,50 NÅ 98 ØRE!

Og noe som må ha vært bort i mot hovedgrunnen til at Den hypermoderne inngangsdøra i glass ble tuppa inn av en resolutt husmor-pump eller mer praktisk lav-helssko for anledningen kanskje; må ha vært dette tilbudet:

UNDERTØYSAVDELINGEN;

Et Dusin Nylon-Nattkjoler og Morgenkåper: Før opp til Kr.52.- NÅ 98 ØRE!

100 "Crepe Rollons" Før Kr.22      NÅ 98 ØRE!

Dere som slett ikke kan huske hva "Crepe Rollons" var for noe; Jeg sliter en smule selv, faktisk, men mener å huske at det var en slags strømper som var meeget tettsittende og parktiske, og skulle "rulles på" (akkurat som en viss gjenstand i gummi for herrer). Men det høres jo ut som en mutasjon av pannekake og deodorant da.
Deodorant med reke-fyllt-pannekake duft kanksje ("IKKE for intim-bruk!"Hadde det sikkert vært en sticker med påskriften på etterhvert da)

Parfymeriet stilte med restene av sesongens øreklips til 98 ØRE!;

Matvareavdelingen hadde bl.a 500 pakker med svisker de dumpet for 98 Øre. Førpris; Kr. 2.40.
De hadde også hele 400 pakker med noe de kalte for "Hadelandsk Stabbur";: hva nå DET var for noe.
Før Kr.3,34  Nå 98 Øre! Sannsynligvis Stabburspølse.

RADIOAVDELINGEN loddet ut 5 Reiseradioer

GULLSMEDAVDELINGEN Loddet ut 10 Gullringer til SAMLET verdi av Kr.1000.-

EPIOLOG:


Disponent Fritch var sengeliggende dagen etter "98-øres- Skandalen", som Underdirektør Berling ikke var sen om å kalle forsøket på Lokketilbud "The American Way".
Senere på ettermiddagen, satt han i pysjamasen ved telefonbordet i entréen og slo nummeret til Rikstelefonen og ba om å bli satt over til Billy Buck hos "Longhorn Bargains" i Huston Texas.
"Jeg har faktisk flere telefonnumre med det navnet; Mener e om mulig hovedkontoret "Head Office"?
"Head"? Tenkte Disponent Fritch. Det var visst det som hadde manglet oppe i dette her hva faen..
Plutselig var Billy Buck's stemme i den andre enden. Litt sparking og knitring attåt; Men like fullt Billy Bucks stemme.
"Yes? Mr.Fritz? Really? Well...eeeh That's a nice suprise. How are you and what can i do for you, Mr. Fritz?"
"Well; I'm ...øh...not so fine. The Super-discount-decoy-sale went down the toilet, you might say." Han hadde øvd på den setningen før han ringte.
Det var stille i den andre enden en stund, og så "Oh yeah? That's bad news,Mr. Fritz. But how's that a matter for me to consider my Business?"

"You trold me i would make thousands of dol--øh kroner; But they smashed the new glass-entrance door!"

"Wow! You got a Houswife-Sales-Riot on your hands? HA-HA! Didn't you got those over there from earlier super-sales?"

"WE don't HAVE SUPER SALES over here! We're just about getting used to have supermarkets and goods in those numbers"
"Well? Didn't you have enough goods to sell as decoy-offers?"
"I did just what you adviced me to do! Four Men-suits! Five Men-Blazers. And even Twentyfive teenage-blouses!"
Stillhet igjen; og så med en undrende tone.
"What do you mean by "Four" Suits, Mr. Fritz? You do of cause mean Four Groces?"
"What?....eh well...i mean...."
Disponent Fritch ble varm, og hjertet hans sank ned i magen. Var det det han hadde ment?
Fire PALLER med dresser?
"Øh...No..Mr.Buck; We had Four Men suits, or seven in all and five Blazer to sell at dumping-bargain-prizes"
Nå var setmmen til Billy Buck omtrent som hans var når han snakket til den yngste sønnen når han hadde vanskelig for å skjønne noe.
"Mister Fritz...I really do not have time for...are you OUT OF YOUR FUCKING MIND? FOUR SUITS? DON'T YOU RUN A BUSINESS?!? A SUPERMARKET IN THREE FLOORS? You're a whole-sale buyer, Man! The Fuckin' customers are the ones that's supposed to buy FOUR Suits!"
Disponent Fritch la ganske enkelt på røret og gikk til sengs igjen.
Kjøpe fire dresser i slengen?
Han syntes han så det; Være seg om de kostet 98-øre per dress eller 998 kroner til sammen!

Vika Varehus; hadde aldri 98 øres salg igjen.

Mynt-Valørene var som følger i Norge pr 1970:
1-ører (RIP)
2-ører-(RIP)
5-ører (RIP) Huskes "Kumlokkene" vi kastet på stikka med?
(for yngre lesere: Bedre beskrevet i Roy Jakobsens "Seierherrene".)
10-ører (RIP)
25-ører (RIP)
50-ører
1-krone
5-krone

Fra Kr.10 og opp til Kr. 1000 var det sedler i
10,50,100,500 og 1000 valører. (Omtrent som i dag, med andre ord. Bortsett fra 200-lappen da.)