Følgere

fredag 15. januar 2016

Bowie- Albumet som sank til "Havsens Bunn", og som ble 90-Talls Bowies SKJULTE SKATT!



HVA har denne boken med en SKJULT DAVID BOWIE-SKATT å gjøre?

Kanskje det demrer NÅ?
David Bowies 80-Talls-periode har, med rette OG av ham selv blitt omtalt som den Kunstnerisk svakeste i hans karriere. 
Dette ble sagt i et av "Oppsumeringsintervjuene" som han gav i forbindels med utgivelsen av "Hours" i 2001
Selv om "Lets Dance"-albumet og den påfølgende turnéen ble hans mest innbringende til da.

Han hadde kapret mainstreampublikumet.
De som kjøpte hva Radio, aviser og (Med unntak av Norge) TV "Godkjente" via presentasjoner i egne Pop-Programmer eller de andre nevnte media.

Bowie var plutselig en Solbrun, veltrent Cash-Cow i Yuppiedress. Smilende og "tilgjengelig" for sitt nye publikum med Chris De Burgh's "Eastern Wind" og Phil Collins andre Soloalbum på kassett i bilen sammen med "Let's Dance".
Let's Dance...All The Way to The Bank!
 "Ekte" Bowie-Fans som tok turen til Gøteborg i 1983, kunne fortelle om et publikum som gikk av skaftet når kjente toner fra "Den som vi liker" kom fra PA'n, og måpende månefjes ved annonseringer av "Mindre kjente album som Ziggy Stardust og Heroes", som David Bowie under en Australia-Turné i 2001 lakonsik svarte en radiolytter som lurte på om han ville spille mange låter fra "Tonight" albumet, som var hans absolutte favoritt.

Turnéplakat & Setliste fra Hammersmith Odeon; Kanskje den mest Legendariske Scenen i Bowies Karriere. Men DET, var sommeren ti år tidligere....

Denne "Call-in Q and A"- sessionen, ble gjengitt i "Q"-magazine som 
"Allright; It's Tosser-Time, Folks!" ("Okay; Da var det Tid for Tomsinger, Folkens!")
"Tonight", er som vi "Ekte Bowie-Fans" vet; en vederstyggelighet som fulgte opp "Let's Dance" suksessen uten egentlig å matche den, hvis en ser bort i fra singlen "Loving The Alien", som ble en slags "Hit" på 80-talls manér; altså via Hype og mediasuggesjon snarere enn låtas kvaliteter som sådan.
Misforstå meg Rett nå;
Det sitter LANGT INNE ¨å skrive slik om VÅR Artiste- Extraordinarié.
Men han har som sagt ytret lignende selv om denne platen og perioden.
Og i skrivende stund fikk jeg en FANTASTISK TANKE:
Var det om mulig DET som var "The Serious Moonlight"?! 
Disse måpende fjesene til hans nye "Fans" som inntil nylig syntes han var "Creepy" og utilgjengelig, Som ble stående og gape når han annonserte "A Song Called Golden Years" 
(Se Set-liste fra Hammersmith Odeon 30.06.1983!)
Nåvel. Det hadde vel vært mest morsomt for oss 1ste-generasjons Bowie-Fans om så var tilfelle.
BEDRINGEN, kom ikke som flere har ytret i sosiale medier og "ordinære" medier etter Nyheten om Bowies død; med "Tin Machine".
"Tin Machine" i skramlete "Jewelbox"-Cover; as 90s as it Gets! Men BOWIES 90-tall er ikke riktig i gang enda. DER hadde han rett i at "Det Ikke var et David Bowie-Produkt"!

Jeg husker veldig godt at David Bowie forgjeves prøvde å fortelle alle at "Nå er jeg bare et av Bandmedlemmene", og at "TIN MACHINE" IKKE var et "David Bowie-Produkt" men et 
"TIN MACHINE-Produkt".

Men det fungerte desverre ikke for de arme FAKTISKE Bandmelemmene som ble "David Bowies Backingband Tin Machine" samma Faen.
En KJEMPE som Bowie kan ikke bare forsvinne anonymt inn i rekka og "Bare være et av medlemmene i Bandet".
Jeg husker jeg tenkte "Javisst Særlig!"

Og selv syntes jeg Tin Machine var.....Ja nettopp som barndommens Bråkete Blikkleker med- 
"Made In Hong Kong" preget inn på undersiden.
Noen som HUSKER en Tin Machine-låt? Ja,VIDEO ja. Men LÅTA?
Nei, ikke sant?

Men SÅ kommer det vi kan kalle "POST TIN MACHINE"-perioden! 
Og DEN, er nesten litt hemmelig.
For i DEN; gjemmer det seg en SKATT!


"The Buddha Of Suburbia"s Originalcover med Biledmontasje fra TV-serien (CD-Booklet/"Jewelbox"-Cov.) fra utgivelsen i 1993. At Nyutgivelsen fikk et annet Cover med Bowie i senter, er høyst forståelig....(Se YouTube-link nederst på Postingen)
Denne skatten begynner med en Oppvekst-roman fra Londons forsteder som ble en Bestselger:
"The Buddha Of Suburbia". Eller som den ble hetende på Norsk "Bydels-Buddha" av Hanif Kureishi.
BBC-2 lagde en TV-Serie av den, og MUSIKKEN til den, ble det DAVID BOWIE som komponerte.
"The Buddha Of Suburbia" er et album som viser en Bowie som har begynt å FINNE OPP musikalske retninger igjen.
(NRK har vist serien, men jeg husker ikke selv, og fant dessverre ikke ut når. Men 90-Tallet er vel ikke så galt tippet. Trur Eg....)

Det låter friskt, ekspremintelt og har elementer av "LOW" (Albumet har to "Ambients"-instrumentaler), såvel som "The Man Who Sold The world" i seg. 

Jeg husker at jeg ble like fram GLAD da jeg hørte den og skjønte at Bowie hadde begynt å våkne til liv igjen.
Albumet består for det meste av sanger.
TV-Serien benyttet kun tittellåta, så resten var FRESH Bowie.

Men viktigst av alt, viser den noe som Bowie-kjennere har ventet lenge på.
Musikk som peker framover
Som er Ny! 
Bowies "Gullstempel" om en vil.
Dette ble også et Album Bowie selv var godt fornøyd med.
(Låta "Strangers When We Meet" ble Re-innspilt på "Outside" fra 1995; snaut to år senere.)

Merkelig nok, er David Richards medprodusent på albumet, som også produserte hans verste album i fra 80-tallet.
Bowies eneste virkelige KALKUN i egen katalog:"Never Let Me Down".
"Goble-Goble"......

Men han har OGSÅ produsert og Co-Produsert skiver som YES's "Going For The One" i 1977
og Queen's Live -album-Suksess "LIVE-Killers" i 1979.

Han produserte i tillegg, året før Bowies nevnte album,
Iggy Pop's Mainstream-frieri "BLAH-BLAH-BLAH!" 
(1986; Canada sa mainstream-Publikumet 
"I Do", og kjøpte skiva opp til Gullplatstatus, som i de dager var 50.000 ex!)
Her var også David Bowie involvert som både Co-Komponist og Co-Litt-av-Hvert i så stor grad, 
at Iggy Pop senere skal ha ytret at "It's a Bowie -Album in all but The Name".
Bowie benyttet seg også av David Richards på "Outside" i 1995,hvor som sagt en av låtene fra "TBOS" er med i ny versjon.

Men "The Buddha Of Suburbia" fikk minimalt med oppmerksomhet da det ble utgitt som et "Soundtrack", til tross for at kun én låt ble benyttet i BBC-2s TV-Serie,
Ifølge Bowie selv fikk det "En, men faktisk en god anmeldelse".
Det var "Out Of Print" mellom 1997 og Gjenutgivelsen i 2007 som en del av D.Bs Offisielle Katalog.

Men poenget her, er at dette er skjult skatt som gir oss den Revitaliserte og oppvåknende Bowie som er i gang med å lytte til sin indre stemme igjen.
"The Buddha Of Suburbia" er også gitt ut på Paraply-Labelen "BMG-International" som også inbefatter "Virgin", som blir hans nye hjem framover på 90-tallet.
Og nå vil du nok HØRE: Så sjekk Streamingtjenesten du bruker, evt. det "andre alternativet".

YOU-TUBE LINKEN SOM INNTIL NYLIG VAR HER MED "TBOS" i sin Helhet, er desverre ikke lengre tilgjengelig, da label "WB" klinka til med opphavsrettsgnukkeri!