"Nå HAR det omsider klikket for Bloggeren"
tenker eder når jeg nå skal bevise følgende Ekvivasjon:
MIles Davis + Thore Skogmann = (Kunstnerisk) Sant
Selv i vår Tolerante tid (med unntak av et par Syd & Øst-Europeiske land) måtte jeg ha med den parantesen; sånn for sikkerhets skyld.
Ikke det at noen for alvor ville ha trodd...ELLER VEENT NÅÅ LIIITT-E-GRANNE HERRRR!!!!
Noen som Husker hva som ble en Presse-And etter Vinter-OL i Albertville 1992?
Vegard Ulvang. Numere Undertøysmogul (Nei. Ikke Undertøys-Modell, fun-lump.), men den gangen Gullmedalje-Gribb Numero Uno i Skiløypa.
Så til - de - grader suksessfull, at han til og med fikk oppkalt et FLY etter seg;
Men så fikk han noe annet etter seg også. Nei-nei-nei IKKE Russeren Smirnoff.
DET, var i skiløypa; men etter Smirnoff, og en Jævla Boieng 747, eller om det var SELVESTE AIRBUS som fikk navnet hans på skroget.
Da skjedde det; at han fikk et RYKTE etter seg.
Ikke noe som var forbundet med Ski og Staver;
Vel og merke, hvis man ikke kommer i hu den gamle "Vitsen" fra Leirskole-dagene i Ungdomsskolen om de tre karene som var på Telttur.
Og da de skulle sove; drømte de to på siden at de hadde sex med sin drømmekvinne.
Mens han i midten, drømte at han gikk på ski!
Og hadde pressen fått med én til i dette komplett idiotiske ryktet som oppstod om vår fremste skiløper i Herre-Klassen, og vår aller fremste Konsert-Fiolinist.
Arne Brimi, f.eks. eller Davy Vatne. (Men hvem hadde orket den hylinga hans inne i et telt?)
Så skulle vi nok sett at den Vitsen hadde fått bein...kremt....Ski å gå på igjen!
 |
| Arve T. I kjent Positur |
 |
| Vegard U. I kjent Positur. |
Og nå, har nok de aller fleste fått lettet på glemselens slør her; og så "Å jaaaa.....Pssss..Døh..MÅTTE jeg bli mint på DEN storyen der?"
i sånn i humoristisk "irritasjon" da, får man haabe!
Og ryktet; det gikk ut på at Arve Tellefsen og Vegard "Gullvang" som kallenavnet hans ble i tiden etter Albertville, skulle ha vært engasjert i et hett, Homoseksuellt Forhold!
Og det bringer oss fram til den litt pikante assosiasjonen rundt Ekvivasjonen MIles og Thore Skogmann; mann bak "Surströmnings-Polka" og "Storfiskar-Valsen" (Og som faktisk hadde ca 1500, eller om det var enda et par hundre til REGISTRERTE Komposisjoner ved sin bortgang).
Men ikke kast bort tid på å mane fram bildet av en Coke-Spaca Miles zsom spiller på hm...trompeten til Thore S.
Dette dreier seg om å ta rennafart, og prøve å rive ned en konstruksjon med panna.
Noe som vanligvis ikke går så bra.
Miles (og hans elektriske septett) tok musikalsk rennafart, med hue først rett inn i Mausoléet til Marie Levaeu i New Orleans.
Thore Skogmann tar i filmen "Pang i Bygget" (En folkekomedie ikke ulik våre som hette : "Støv På Hjernen" og "Hurra For Andersen" og de der) rennafart inn i en vegg, uvisst av hvilken grunn.
"Pop-I-Topp"; hvor en i starten, da Skogmann blir bedt opp på Scenen av Lill-Babs, gjør en lignende stunt.
Miles's musikalske tolkning av temaet, er en anelse mere HEAVY, kan en vel si, eller ikke?
Se Videoinnslagene, og døm selv.
Konsertopptaket er i fra Italia i 1969; på samme tid som "Bitches Brew" ble skapt, og både Jazzen og den Elektriske Musikken tok helt nye retninger.
Mens vi er inne på dette med å skulle bruka panna som "Wrecking Ball"; kom jeg på en historie i fra min Ungdoms Vår, hvor vi satt ganske måpende og så hele St.Hans-haugen og Bislet- strøkets definiteive skrekk; gitt opp av alle for lenge siden, og selv om han var under 30 (Og et snaut ti-år eldre enn oss andre, noe som sier sitt) allerede en garva blandingsmisbruker med hovedvekt på Alko.
Men allikevel; så jobba fyren som "hjelpemann på bil" som det hette den gangen, og leverte sekker med mel og semulegryn til byens bakerier.
Altså ingen liten fyr akkurat; og så hadde han også det malende navnet "Kjempe-Tom". Han var bosatt ca midt imellom en av Oslos brunere sjapper på den tia Aleksanderstua og Norges mest forhatte Nynazist Erik Blücher(!), som i forhold til dagens demagoger, bare var en liten skitt.
Kjempe-Toms ideologi gikk heldigvis for verden, men uheldigvis for ham selv, mere i å støtte Bryggeriarbeiderne og "Hotel &Resturant".
Og; som i dette tilfellet vi STRAX, aldeles STRAX skal fortelle om:
Pol-arbeiderne; som nok sorterte under "Handel & Kontor".
En kan vel i bunn og grun si; at Kjempe-Tom var en sann Sosialdemokrat.
For det meste.
Jeg kan godt huske tilfeller hvor han hverken var Sosial eller demokrat, og "ideologisk ute å kjøre" kan vi kalle det.
Allikevel, så må jeg nok ta tilbake det derre med "Gitt opp av alle...", da fyren rett og slett arbeidet for føden, og i så måte var en voksen, selvforsørgende person som de fleste andre.
Men det, var vel omtrent det eneste som kunne sette ham i bås med "De fleste andre".
Nåvel; Det var altså en av disse mange kveldene hvor Kjempe-Tom hadde syntes det var en glimrende Idé å ta en tur innom Polet og erverve seg ei halv "Brandy Spesial", hvorpå han satte seg blant oss for å drikke den; bar, uten en dråpe Blandevann.
Og etterhvert som Brandyen seig innpå fikk han mere og mere besynderlige ting for seg.
Akkurat denne kvelden, etter den innledende timen med intense utlegninger om hvordan han, og en annen av strøkets verstinger, hadde ahatt en av sine utallige trefninger med Vaktene på "Kjeller'n" i Chateu-Neuf så alt stoppet opp, og da de endte opp på Victoria Terasse, som var den vanligste fyllearresten på den tiden, i tillegg til den mere beryktede, og langt eldre (helt tilbake til Christiania- tiden) Politistasjonen i bekkegata på Grønland; "sto opp mot snuten", som ikke klarte å "knekke dem" være seg med køller eller vannslanger eller hva han nå mente hadde skjedd og "allikevel holdt helt kjeft!". (Hva det nå enn var, som var så viktig å holde skjult for "snuten" fra et fyllebråk-kaos på et Diskotek).
Han la ut om det i maniisk fylle-trance som om de hadde vært et par av gutta på skauen som ble avhørt av Gestapo; (riktignok i de samme lokalene 35 år tidligere!)
Da hadde vinduet i rommet vi oppholdt oss i, fanget interessen hans.
Det var et sånt gammeldags "Kors-Vindu" med To store og to litt mindre, delt av en Solid Kors-karm.
 |
| Fig.1: Vinduskors (Praktekemplar fra Thorvald meyersgt 1961!) |
 |
| Fig.3: Brandy Special OBS! Helflaske. |
 |
| Fig.2: Panne; Illustrasjonsfoto. |
"Tru'kke dere at jeg klarer å nikke ned det vinduskorset der elle'?"
Vrælte han på sedvanlig vis, etter å ha styrta en halv Brandy Spesial på en snau time, og reiste seg tungt fra den lille to-seteren hvor det utrolig nok satt tre andre i tillegg til ham selv!
Det skjedde to ting:
Det kom et slags tykt "Boink!" fra Vinduskarmen og så et slags utbrudd i fra KjempeTom, på atskillig lavere volum enn hva en kanskje skulle tro. "Oaaaauuu..åååhhh!"
Og dermed så prøvde han aldri det igjen. Han prøvde seg på mye annet; men ikke akkurat det.
Og alle var enige om, at det var et minne for livet.
Det var vanlig at det verserte en eller annen story om Kjempe-Tom's stunt etter helgen, ut i fra hvem han hadde invadert, og en lørdag-kveld hjemme hos en som var såpass rund som type at han taklet surret til Kjempe-Tom rimelig på strakarm; hadde han ved et uhell mistet glasset med no' godt i i gulvet, slik at det knuste.
Når noen søler ved uhell, så hender det at man sier på fleip "Sleik det opp a'!"; og det gjorde også husverten for denne sammenkomsten.
Men Kjempe-Tom tok det på ramme alvor etter nok en halv Brandy-Spesial og vrælte
"Trur'u ikke at jeg tør elle?!!?!", og før noen fikk snakket ham fra det, så lå han på alle fire og slurpet i seg et knust glass og det han fikk tak i av innholdet så blodet skvatt.
Jeg tror ikke at Miles; samma faen hvor mye Coke og Brandy han måtte ha tyllet i seg, ville ha gjort akkurat det.
Men han gjorde mye annet rart. Som å kjefte ei dame huden full i Hotell-Heisen "Hva i helvete gjør du i Bilen min?"
Thore Skogmann, derimot var langt mere diskrét, om han noen gang gjord enoe annet "irrasjonelt" enn selv å utføre hue-i-veggen stunt på film.
Og mens vi er inne på FILM:
Her er en gåte som bare de som var i Konserthuset 30.09.1994 og hørte Heidelberg Kammer-Orchester pluss at de har sett "The Silence Of The Lambs" mere enn én gang; og at du skjønner at vi snakker her om "Nattsvermeren".
Filmen som gjorde rent bord under Oscar- Utdelingen 1991, og som fikk oss alle til å sitte i åndeløs spenning mens den Spik-Spenna-Gæ'rne, som vi sier på godt Norsk; Hannibal Lecter,
ga Special Agent-Trainee Clarice Starling en Terapi-Session som like gjerne kunne ha erstattet ett trauma med et annet, om hun ikke hadde vært en slik Head-On-Ambisious ung dame.
Hvis vi går enda et-par-tre decennier tilbake og minnes den Store Richard Burton og nødvendigvis ikke tenker for mye på innsatsen hans i "Ørneredet" og "Liz, Hun Biter!" ....
 |
| Og her; Dick Burton sammen med en ung og "Head On -to Fame"-Clint Eastwood nettopp i "Ørneredet". Forkledd som Nazi's skal de innfiltrere "Schloss Adler" og ordne opp! "Hvor er den andre pallen med tidsinnstilte bomber, Dick?" (Du har sett filmen, right?) |
DER lurte jeg dere. Sett deg opp. Rett på stolen. Dere jentene: Legg bort "Det Nye". Og gutta kan legge "Weekend Sex" på kateteret, og selv kaste det i søpla etter timen.
Heiduder! Er det Morgan Kane du skal lese nå? Nei? Hvor er læreboka? Hadde du lest mere i den i stedet for Morgan Kane; så hadde du lært aty det ikke finnes noen film som heter "Liz, de Biter!" med være seg Dick Burton eller noen annen!
Ja, slik kunne det låte da jeg gikk på ungdomsskolen, og selv valgte ut lærebøkene.
Uansett i filmen "Equus"; basert på teaterstykket med samme navn; behandler en Psykolog en ung gutt som har stukket ut øynene på noen hester i stallen hvor han hjelper til som stallgutt.
Richard burton spiller Psykologen som går så inn i terapien, at han "tar over" den unge guttens vrangforestilling om å være "Equus" hestenes Gud i fra Romersk mytologi.
Denne filmen bygger nok på i dag ganske så foreldede oppfatninger om s.kl.splittet personlighets- psykose / syndrom, så vi skal ikke bruke så mye tid på den all den stund vi egentlig skulle gjøre noe HEELT annet.
Altså:
Heidelberg kammerorkester hadde på den tiden ihvertfall en Norsk fløytist, som presterte å fucke opp noe som skulle vær en slags makeløs trille i de siste taktene av Bouréen i
"Orchestral Suite no.2 in B-minor" av SELVESTE J.S.B..
Dette låt IKKE særlig pent; og jammen minnet det ikke så rent lite om den scenen som er i en av de senere filmene hvor Hannibal Lecter dukker opp. Hvor vi får se den famøse kvelden hvor han sitter i salen, og hører fløytisten Benjamin Raspall gjøre et lignende tryn, til hans perfeksjonistiske legnings enorme irritasjon.
 |
| "Hanny-Panny"- Says: "Ain't no Wraps Like Dr. Lecters Famous Wrapspalls!!" |
 |
| And The Cheesesteaks's Tasty Too! "Have a Friend for Dinner" TODAY! |
Og han ble som vi vet, noe mere irritert enn de fleste av oss. gjerne kombinert med at han ble sulten.
Og dermed; så Mums-Mums, lagde han seg kanskje noen blodferske Wraps av idiot-fløytisten Benjamin Raspall?
Han stekte ham neppe hel på spidd?
Etter hva vi kan skjønne fra "Nattsvermeren"; så er han svak for Lever, noe jeg kan forstå, selv om den jeg liker helst er i fra OX!
Og i fløødesos med Amerikansk Grønnsagblanding og Kartoflér.
Mmmmm....
Ja...altså
Nå har det gått noen dager. Og derfor har jeg prestert å glemme hvordan jeg skulle sette i sammen denne "Hannibal Lecter's Benjamin Raspall-Wraps"- storyen.
Men skitt au.
Nå har det gått ENDA noen uker; og det er forde at jeg har blitt påført stress av ytre omstendigheter som igjen har ført til at jeg har måttet nedprioritere Blogging.
Men ETT kan jeg si. At da denne Norske Fløytisten skulle brife med en trille som tryna i Bouréen fra "Orchestral Suite No.2 in B-Moll" ; ble jeg småsnurt der jeg satt. Eller egentlig ikke. For jeg hadde gebursdag, og var ute på Helaften-date med relativt fersk beundrerinne. Egentlig hadde jeg det helt PRIMA; selv om jeg i forkant av dette. Ca en drøy måned i forveien hadde ligget strak på Benken hos Frogner Medisinske Senter (Var det ikke det som det hette da?), og fått sydd in Antabus-Kapsel for å kunne tørke opp en smule etter et eksessivt drikkemønster som artet seg slik at jeg ikke kunne drikke uten at det utartet seg til drikke-orgy; (Og hva Hannibal Lecter hadde ment om det, er ikke godt å si. Antakelig hadde han blitt snurt for det Leveren min hadde vært uspiselig; og så hadde han lagd "Clickers" av ballene mine i stedet.) så derfor var det på tide med en festbrems.
 |
| Noen som husker disse Livsfarlige greiene her? Aldri har man sett så mange bandasjerete hender i nedre skolegård på "Bolla". Men vet Hannibal det? "Clicker-Clacker My Balls, Hannibal!" og HEY! OBS! De er POSTKASSE-RØDE! |
Eller fest og fest,. Men alt det der, blir en helt annen story.
Uansett, så var jeg altså "Stone Cold Sober", da fløytisten fra Norge i Heidelberg Chamber Orchestra tryna i Bach's "Orch.Suite No.2 im B-Moll", ved at han skulle ornamentere med et løp i 32-dels noter (tenk deg en sånn rask gitar solo), og ikke fikk det til.
"Da ble jeg irritert...Og SULTEN" sa Hannibal.
Jeg sa ingenting der jeg satt.
Men jeg tenkte antakelig "DET va'kke no' smart!" eller antakelig krassere; da jeg var i en fase av lav og / eller dårlig selv-innsikt; slik at jeg villig delte ut dommer over musikalske prestasjoner utover mine egne, patetiske "Utstyrs-demo-i-sjappa"- Flauheter.
Nåja; Én ting skal jeg ha da: Etterhvert kunne jeg stemme en Ny-Utpakket- Fra- Fabrikk/Transport Gitar 95% "Tuner-reint" ved å kjenne trykket på Mekanikken da jeg sveivet opp.
Hva sier så Hannibal om DET?
"Disgusting Low-life Vanity of no one i'd consider have for dinner"?
Neineineineineinei! SÅNN kan man ikke ha det!
Ernest Hemingway skal ha sagt:
"Don't disguard yourself in company of others. It's very un-manly!"
Så Sant så Santana!!!
 |
| "C'mon you Pseudo Cannibal-Sick-Fuckin' Psycho! Don't you "Hannibal" me! I've seen REAL Cannibals in Papa New Guiena have the likes of you for breakfast! "Pre-Quod-Quoe" THAT, you Asshole!!" |
Hvordan dra Bunnen Ut av Boksen
En katt
Satt i en hatt
full av vatt
Hæ?
Hva FAEN driver du med?
