Følgere

mandag 11. juli 2011

Min Barndoms Simon & Garfunkel er Kanskje ikke så Forskjellig fra Mitt Voksne Livs Misforståelser, være seg påført av andre eller Meg selv.

En Sommerindring & Hukommelsens spillfekterier satt i system. 
(Som vanlig i dette forum)

"Bokken"! Poppis-Øl for de VIRKELIG Øl-Tørste i dette ti-året. Brygget på "MOSS MALTEKSTRAKT"?



Jeg sitter her i dette mislykkede (Hittil Mislykkede!) sommerværet og hører på et konsert-opptak av Simon & Garfunkel i fra 1969; og  i den forbindelse, kom jeg på en misforståelse i fra dette årets sommer.

"NEI-Nei-Nei! Det er FORBUDT å brygge ØL av Moss Maltekstrakt! Moss Maltekstrakt skal spises med skje for HELSENS skyld!" stod det å lese på alle byens trikker på disse annonse-plakatene som var montert i buen mellom vognens vindu og tak.


Mang en voksen tenkte nok som så:
"Vel-vel-vel! Jeg drikker ØL for helsens skyld. Og forbyr meg selv å spise Moss Maltekstrakt med skje!"

Og da familien Garmand kom hjem til Arendal i fra ferien i Hovedstaden kom plutselig Herr Garmand til Samvirkelaget og kjøpte alt butikken hadde av Moss Maltekstrakt; til og med Drops- utgaven
(Jeg hardnakket hevder å huske fantes), for så å dra hjem for å bryte med et pålagt forbud for første gang. Vel; nesten første gang da. "Dette var jo ikke akkurat det ellevte bud heller", rettferdiggjorde han det ovenfor seg selv og Gud og hvermann med, før han tok den første prøvesmaken av Ølet han hadde brygget på tross av forbudet mot det meste som hadde med Øl, fest og moro å gjøre med en basis av- Moss Maltekstrakt.
Meinen Damen Und Herren: Ich willt HERTZLIGEN prezantiere:Die BRAUMEISTER-200!!! Ikke akkurat det en kunne kjøpe fra Postorderkatalogen til "Strømsnes Tekniske", nei. 200-Liter øl i slengen!


Og det funka. For dagen etter, ble han fortalt av lensmannen at han hadde sagt til Menighetsrådets forkvinne; Fru Wangel. "Moschj Maltekschtrakt Kan nyyytes i Adams Drjakt" for så å ta en durabelig svælj at seidelen han gikk og veivet med i byens hoved"gate"; og akkurat da, opp i ansiktet nevnte Frue & Forkvinne i Sørlandske Menighetsråd.
Som for fadesens helhetlige perspektivs skyld, hette "Eva" til fornavn, som ikke dånte med håndbaken for pannen. men som dæljet sin broderte handleveske i hodet på den Kanon fulle Herr Garmand, inneholdene to store fete makreller. Et Issallathode en agurk og en pose med fire tomater, samt en liter melk. Som heldigvis hadde vært på pappkartong i noen år nå. Motivet på handlevesken var et tre med store, røde epler...
Og akkuart sånn; som et av eplene på treet brodert på Fru Eva Wangels handleveske, så hodet til Herr Garmand ut også, da Lensmannen hadde fortalt ferdig historien om syndefallet forårsaket av nei, ikke epler, men Øl brygget av Moss Maltekstrakt, som det var forbudt å brygge Øl av.
Fru Eva Wangels Handleveske inneholdene 2 store Makreller. 1 Issalat-hode . 2 liter H-Melk 1. slangeagurk & 4 tomater.

Selvfølgelig var dette "forbudet" kun en reklamejippo for å informere folk om at det gikk fint å brygge Øl av Moss Maltekstrakt; og ikke et Lovpålagt forbud, som herr Garmand faktisk trodde.
"Åååh neei!" pep han fra sengen der han lå med intravenøs saltvanns og glukose - drypp på Fru Wangels befaling. Rettelse: En RASENDE Fru Eva Wangels befaling.
Ikke engang overlegen med sitt strenge blikk som kunne sende folk bak mentalsykehusets murer for resten av livet om det var det om å gjøre, og sin stivede skjortekrage, så blendene hvit at selv den nystrøkne frakken så skitten ut i sollyset som flommet inn igjennom persiennenes glipper; kunne motsi Fru Wangel etter dette "Naken-overfallet" som hun kalte det. Ja; for det hadde jo ikke vært noen punchline i Herr Garmands Moss Maltekstrakt-Orgy, om han ikke hadde framført sin personlige vri på Reklameteksten nettopp i "Adams Drakt", bortsett et par hoggorm-mønstrede sokker i et par brune, ikke helt nypussede sko med perforert overlær.
Og her Mine Damer og Herrer: "BRUN-SKOA" med perforert overlær! Desverre fant vi ikke noe bilde av "Romika" sko; som var Norges ledene sko-produsent på den tiden.Og disse; er for mørke i nyansen og ALT FOR hippe.


21st-Century BRUN-SKOA! Aero-dynamicizised heel, but still perforated!
Dette var lenge-lenge før Kabel; ja endog farvet fjerensyn ble hverdag i Moder Norge; hvis enkelte distrikter og grender hadde begynt sin vaklende ferd ut av middelalderen først i årene etter Den annen Verdenskrig.

Og ikke engang i Landets Hovedstad; Oslo hadde man sett nakne menn med brune perforerte sko. Hoggormsokker, og en litersseidel med Øl brygget på Moss Maltekstrakt rave rundt i gatene.
Og det sier jeg eder: At et og annet hadde man da sett i denne byen også, ved det tidspunktet.
Vi befinner oss som sagt i 1969 her; Og på muren utenfor Scala Kino (Ja nemlig! Hi-hi-hi! Hvor lå DEN da, Børn?) ble en "forbudt plakat" som oppfordret til "Befrielse av Seksualiteten" (På Svensk) med bilde av avkledte mennesker fjernet av Politiet.
Enkelte Unge mennesker hadde begynt å benytte seg av en sivil ulydighet som ble kalt for "Streaking", som ikke lignet så rent lite på Herr Garmands utsvevelse i Moss Maltekstrakt -Trance; men "Streaking" var mer ment å være en bevisst aksjonsform framfor fyllestunt da.

Men det var i Syndens Oslo. Fremdeles i Sort/Hvitt; men allikevel.
Men i Arendal; der var det ikke snakk om hverken streaking, Farge-TV. (Ja helst ikke noe TV overhodet), og ihvertfall ikke noe Ølbrygging av Moss Maltekstrakt eller noe som helst annet!
Her, var man slett ikke vant til å se adferd av den type Herr Garmand hadde disket opp med rett synet på Eva Wangel (som under andre omstendigheter hadde det med å kjenne en høyst upassende murring på et høyst upassende sted når hun så ham beise garasjen i bar overkropp de første varme forsommer- dagene)
"Ibiza" var en øy bare de mest garvede sjøfolk hadde hørt om.

Og selv om Hele Norges TV-vert nr 1; Erik Bye var en Ramsalt Sjøulk av øverste hylle. Tvers igjennom autentisk og slitesterk som seilduksgarn; Så sparte han de VIRKELIG Ramsalte, Hardbarkede Skipper-skrønene til kveldspilsen(e), evt Bokk-Øla på "Valkyrien".
Sånt kunne man ikke servere Norske TV-Tittere som Menighetsrådsfrue Eva Wangel i Arendal f.eks.
Ramsalte Sjøulk Numero Uno! The REAL Kaptein Haddock!

Her som Ung NRK-Pionéer; Det er neppe historien om den Eksotiske Danse-amfien i Venezuela han forteller om her....

Og noe sånt som "Ibiza Usensurert"; hvor man som dere vet kan se så mye man vil av nakne middelaldrende menn i perforerte sko og hoggormsokker danse "dristig" med et flirende silikon-troll, eller bli jagd borover en strand av blodtørstige Fetish-Amazoner etter å ha blitt banket gul og blå under en Amateur Porn-Shoot, hadde man vel ikke sett på TV noe sted i verden enda.
Selv i mediets hjemland USA, var det nok litt vel vågalt å skulle tråkke til med noe sånt!

Derfor ble Eva Wangels reaksjon desto mere Stumfilm-aktig, med brodert veske og det hele.
Om noen kan huske en gjennomsnitts, Norsk TV- kveld i 1969; så skjønner man nok at det knappest fantes noe som "Ibiza" eller " Usensurert" i folks begrepsverden, og aller minst på TV!
Største Suksess på vår ene tilgjengelige kanal i 1969: "TV9": TV-Bingo hvor man kunne vinne.... Nettopp: en TV! Men ikkeno' Naken-Sjokk!(ja-vel-da-MASA: Foto: Scanpix. Sånn.Fornøyd?)

I det hele tatt, så var "Usensurert" et ord som  ikke skulle sette seg i det Norske Reguleringssamfunnets vokabular på veldig-veldig lenge enda.
Pr 1969; var det snarere tvert i mot.

Bannskaps-Bomben "Bombi,Bitt och Jag"
De av oss som "har levd en stund", og da kanskje spesiellt de som har levd enda litt lenger;
husker kanskje ramaskriket rundt tidlige TV-skandaler som "Bombi, Bitt och Jag"  (1968)
(Hvor en viss Stellan Skarsgård hadde sin TV.-debut. Ganske uskyldig i forhold til hans sønns TV-debut i "True Blood" førti år-pluss senere) hvor seriens profane språkbruk ble tatt opp i Stortingets Spørretime.

"Badjävlar " hadde Skandale-naken-rekorden i NRK-Fjerensyns-Teateret fram til Ca. 1976!
Og Fjernsynsteaterets framvisning av den Svenske Mester-TV-Drama-Forfatteren Lars Molin's "Badjävlar". Hvor "nakenhet" ble gjenstand for hysteriske leserinlegg i landets aviser flere måneder etterpå.
Dette var i 1972.

Ja; så sent som i 1976 kunne en dramatisering av August Strindberg framdrive Leserbrev med følgende overskrift. Eller om det faktisk var en førsteside i VG:
"Det er Ikke Kunst å se en Kvinne vaske seg både her og der!"

For disse,(de som er gjenlevende), må det være et sant mareritt å se barne og oldebarn drikke Vodka med rasshølet i "Big Brother" eller ha simultan Sex-Orgie i "Paradise Hotel".

Hva har dette med Simon & Garfunkel og Meg å gjøre?
JO!:
Jeg trodde nemlig at S & Gs sang "Homeward Bound" handlet om en enarmet mann.
(Strengt tatt så var det vel storesøster som av en eller annen bizarr grunn slo i meg den plata; selv om det med datidens mono-radiokabinett lydgjengivelse kanskje kunne høres ut som om de sang "One-armed-man" et sted i sangen .Jeg tror det er "One-Man-Band" som er frasen, i slutten på andre vers før refrenget kommer inn)
Dr.Richar Kimble; Jaget!

"Jaget" var på Norske TV-skjermer (Den som ble med stor suksess re-maka som storfilm med Harrison Ford & Tommy-Lee Jones i 1993), og for et livlig guttesinn med noe begrensede engelskkunnskaper, var det lett som bare det å blande sammen litt.
I "Jaget" jakter som kjent Dr. Richard Kimble på en enarmet mann (som er den egentlig skyldige) mens han blir jaget som hovedmistenkt for drapet på sin Kone.


Og når jeg satt på 7ern ned til byen for å ta båten ut til Langøya med søsteren min en varm sommerdag, kunne jeg nynne på min personlige tolking av Homeward bound mens jeg studerte en reklame i buegangen mellom taket og vinduet:

"Nei-Nei! Det er FORBUDT å brygge ØL med en arm av Moss Maltekstrakt! 
Moss Maltekstrakt skal spises med En skje i én hånd på én arm; for Helsens skyld!"

Det hører med til historien om min Mentale Helse at jeg, sammen med de aller fleste 8-9 åringer i Norge på den tiden, ikke fikk lov til å se på "Jaget"....