"Matt'ew! Du må vakne. Indianarane kjem!"
 |
| "KRUTRØYK!!!"
Jau...Her er dei alle saman. Sheriff Matt Dillon og venane hans i
Krutrøyk. Alle dei lovlauses skrekk. men kor er han Festus? |
 |
| Jau....Her er dei alle saman. Venane våre i Krutrøyk. Måskje Det er sjølveste Sheriffen Matt Dillon som har teke biletet? |
 |
| Jau....Her
er nokon av venane våre i Krutrøyk. Her er også Sheriff Matt Dillon med
på Biletet. Måskje er det ho Miss Kitty som har teke biletet denne
gongen? Eller måskje det var han Dock? |
Jau....Slik let det stundoms, når det vart som mest spanande i Krutrøyk.
Slik kan det også lete i ein reklame for Old-El-Paso Tex Mex- mat fem-og-tjuge år seinare.
Noko
slikt som Tex-Mex- Mat; var heilt ukjend i Noreg den gongen Krutrøyk
flimret over Norske TV-Skjermar i brotlinjan mellaum 60 og 70-tallet i
Noreg.
Pizza hadde såleis kommande snikende som Indianarane I Krutrøyk i det Norske mat-utvalet.
Og Peppes- Pizza i Frognerveien gjorde makalause stabler med pengar.
Når sjølveste Festus var i Noreg for å hilse på Fansen I "Laurdagskvald Med Erik Bye".
Dei
fikk akkurat avverget at NRK serverde Ken Curtis bønner i tomatsaus og
flesk i gryte, og sende heile følget til ferdeg bestelld bord på Peppes i
Frognervegen.
Noko som ein i etterpåklokskapens ljos, kan førestå
var måskje vel så upassande som Bønner og Flesk, då Pizza var nærast
det same som pølse i lompe her heime, og ikkje noko ein tok med fine
besøkjare med ut på. Men han Ken Curtis var ein høfleg og likesæl kar, i
det minste før han forsvant inn i garderoben og kjem ut att med ein
lita bart av kvitt pulver under nasan.
 |
| "Dei et jo Bøner og Flesk ved åpen eld i Krutrøyk kvar Laurdag!" |
"Dei et jo bønar og Flesk ved åpen eld i Krutrøyk kvar laurdag!" Sa Kantine- arbeierana-na-na-na-na-ne.
Korpå
dei fekk ei diskret henvending i frå produsenten av Krutrøyk, som
fortalde dei at han Ken Curtis ikkje var ein Copwboy ved namn "Festus" i
verkeligheta.
Men ein moderne skodespelar i Hollywood, med eiga hus og privat svømmebassin!
Han hadde ei sjimpanse i bur og eksotiske fuglar.
Han hadde også et mykje eksotisk hobbyrom i kjellaren.
Han kunne ikkje fordra camping, og
ihvertfall ikkje under åpen himmel,
og bøner og flesk hadde han da aldri spist. "Hadde nokon det etter 1945 i USA?" spurde han,
mens han maulet ein trøffel til $ 1899075.50- Pr Hekto.
Ken
Curtis,
AKA "Festus", åt Trøflar som om dei var peanøtter i frå ei pose
han alltid bår med seg i lommen på den skreddarsydde blazeren i frå dei
finaste skreddarene på Hollywood Boulevard.
Då Erik Bye spurde om å
få ei liten smak. Hadde Ken Curtis "Gått heilt "Festus", slik Erik Bye
forklarde det til Politiet etterstundleis.
 |
| Ken Curtis AKA "Festus" of Dodge City i forbifarta. |
Han tok tel utgångsdøra i den store studio-salen, og løp så kostyme-sporane på bootsane hannes klirrasom i ein ekte Cowboyfilm etter at Erik Bye sporde ham om ei smakebeta av Trøflane hannes.
Ken Curtis, stadeg iførd Festus- Kostymet han tinga brukje i Krutrøyk;
hadde
gjømd seg i sykkelboden til eit av boligblokkane på Marienlyst; kor ein
gut i 12 års alderen akkurat då parkerde sykkelen sin.
Då han fikk sjå at sjølveste Festus satt på huk bak syklane og stappet i seg trøfler i frå ei pose.
Trudde guten at han så synar.
Han trudde også at Festus spiste rustne padder; som var det beste guten visste å kose seg med ein Laurdagskveld til Krutrøyk.
Men
denne gongen, satt altså sjølveste Festus i kjelleren hos guten, og som
om ikkje det var nok.
Kom mammas og pappas jau, ihvertfal
Mammas stor Heet Erik Bye og fylde døråpninga i sykkelboden med sitt enorme legme,
og ropte med si ramsalte sjømannrøyst: "FESTUS!! Eg meinar KEN-
Goddammit!!" Come out! YOu can of cause have all the tryffles yourself. I
won't hav so much as a little pinch! Let's go eat som Pizza, and drink
som beers!"
GUten berre stod storaugd og måpte i frå den eine til den andre sia.
"Festus" svarde ikkje. Men liksom bykset litt lengre inn i mørkjet i kjellaren.
"Will you say hello to my mama and papa, Festus?" ropte guten på utmerkd Engelsk.
Det
skramlet inne i frå mørkjet. Og plutseleg kom Ken "Festus" Curtis
syklande på ein ganske så splitter ny "DIamant" Bukkehorns-Racer; og
skrenset hårfint forbi både Guten og Erik Bye ut i den Norske haust-kvelden.
"Curtis! What the HELL are you
DOING?" Brølte Erik Bye ganske så rasende.
I
vindaugene hadde naturleg nok folk begynt å legge merke tel all ropinga
og remjinga etyter "Festus" og til og med på Engelsk, og det var fleire
i vindaugene som etter kvart negynte å dra kjensel på Erik Bye, der han
spurtet etter Festus som prøvde å vingle seg avgårde på
Bukkhorns-Raceren, som nok var ei alt for komplisert sykkel for ein
Hollywood-Limo-vant skodespelar som Ken Curtis.
"What's the
matter with you? Are you all right? Mr. Curtis?" Erik Bye låt meir
bekymret nå. "I'm fine.I'm fine. Sorry 'bout that.Will the Kid be a
problem?" spurde Ken Curtis.
Erik Bye rynket panna og tordnet med sjømannsstemma si:
"Ka
meinar du nå då Festus?
Er du komplett sinnsyk? Tenkte du å skulle tinga
ei
leigemordar for at guten fikk sjå deg i kjellerboden,
då du oppførde deg som
a Complete utterly Basket-Case De-Luxe?!"
"I've seen Hobos and Homeless-People from the mental hospitals in New York more in balance than you seem to
be, Ken."
Stemmen til ERik Bye hadde steget betrakteleg i volum mens han sa dette; og det siste var meir for et brøl å rekne.
Men Ken Curtis hjadde tydlegves funni likevekta si- For han sa.
"You're
right. I'm terribly sorry. It's all the stress from travelling. jet'lag
and such.I'd lik,e to give the kid a signed photo, and a tour on the
Gunsmoke set in Hollywood pherhaps?"
"He'll probably fainth from a
signed photo and a handshake and a true Cowboy advice man to man" sa
Erik Bye. Or if we talk to his parents and tell them to tell him that he
dreamt it all; that would work to."
"Well." Ken Curtis tenkte seg
om. Han ynskjade han satt heime i godstolen på Cypress Avenue og spiste
trøfler og koste seg med "Naughty Nightnurse's Squirting- Feast!" sammen med
bestekompis Pee-Wee-Herman.
Han ville nok le godt av sykkel-historien.
Men han måtte hugse å pynte betrakteleg på den.
"Okay. You people here will take care of that when i'm on the plane home right?"
Men
de hadde gjort den tabben og ta den diskusjonen på plenen utenfor
blokkene,istedenfor å hive seg inn i en Taxi så fort som råd hadde vært i
bakgatene ned mot Majorstuenhusets taxi-Holdeplass. Og nå klemtet det i
sykkelbjeløler og opphissede guttestemmer hørtes. Her måtte
jungeltelegrafen ha gått. Og da det var lørdag hadde de som fikk sitte
oppe etter Krutrøyk slengt seg på sykler eller beinflydd ned mot
Marienlyst hvor selveste festus hadde sittet bak et sykkelstativ i en
kjeller.
"F-uu-u-cKK!" utbrøt Festus da han så hva som var på
gang. Og nok en gang løp han det han maktet nedover Kirkeveien mens Erik
Bye løp etter og vrælte:
"Det er en dobbelgjenger barn. Det ER IKKE FESTUS!!!"
Diverre, vart det alt for sent.
"Laurdagskveld
Med Erik Bye", som hadde Ken Curtis AKA "Festus" som huvudgjest i
programmet, blei sendje på direkte fjarensyn, og heile Noregs mannlege
befolkning mellom 9- 18 n hadde garantert sedd forestelningen, som hadde vært forhåndsannonsert i minst to uker!
Og
no var dei på syklane sine, hoiende og klimtende med sykkelklokkane i
full fart nedover Kirkevegen etter "Festus" som trådde ka reimer og tøy
kunne halde på den Bukkehorns-Raceren han ikkje var vand med å
manøvrere.
Erik Bye bannet og svartet, då han aller helst ville på
"Valkyrien" og drikke halvlitere saman med Tom Tellefsen. Skodespelaren
som kunne sette til livs fem hele med Polets Rødvin i frå klokka seks
om morgonen, og vart ferdig før Eftermiddagsrushet tok tel.
Han
hadde utfordret Erik Bye med å drikke ein halvlitar på styrten på fem
sekundar; og no ville Erik Bye ta Utfordringen,. men det kunne han ikkje
så lenge han måtte ha ansvaret for Ken Curtis's velvære og sikkerhet,
som den gongen i Noreg ikkje vart verre enn alle gutane på sykkel. Han
brølte så høgt han kunne med sin ramsalte sjø,mannsrøyst som alle gutane
hugset i frå "Vi Går Ombord" på Julaften
"ALLE SOM KJEM HIT NO MED EIN GONG, FÅR ETT SIGNA FOTO AV HAN FESTUS!!"
Og
det dei vel ville ha, vart nok ein autograf, sjøl om det skal seiast at
et par av dei einslege kvinnene som hadde skjønt at Ken Curtis var
syklende med kurs mot Majorstuehuset hadde slengd på seg Mini-Kåpen og
løpt so fort dei klard på dei høge helane samme veg.
Ken Curtis
klarde å bremse opp i krysset ved Sørkedalsvegen og undergangen ned mot
Colloseum Kino. Han så Kinoen og tenkte at han kunne prøve å søke
tilflukt på Toalettet der.
Han trillet sykkelen nokonlunde
uforstyrret bort til inngongen, og klarde å komme seg usedd inn på
toalettet, ved å ta av seg hatten og halstørkelet som alle kjende han
igjen på.
Det var tydeligvis forestelning. Ein Krigsfilm "A Bridge Too Far".
Han
visste ikkje vegen her i frå og til det diskret hotellet i Skåvegen på
Oslos beste Vestkant kor VIP-Gjestar blei innlosjerte. mens heile hopen
som ville få ei glimt av Stjarnane, samlet seg utenfor Grand Hotel kvar
gong.
Men hva fanden spelte det for rolle om han budde på eit
diskret Hotel når heile byens 12-åringar hadde beleiret heile området, og
ville kaste seg over ham så snart dei fikk auge på ham?
Erik Bye
hadde virket som ei nokonlunde profesjonell kar, med eit underleg islett
av Sjømann på Landlov som ikkje vart like betryggande.
Men då han
høyrde han rope til den ville gute- horden at dei fekk signerade fotos,
klukket han lågt for seg sjølve.
Dei kunne kven som helst signere!
Dei
visste då ikkje korleis hans signatur så ut.
Han håpet berre på at dei
lot den sama personen signere alle biletene.
Han åpnet ei bitte-lita gleppe i døra, og det kunne sjå ut tel at det vart klar bane.
Korleis
fikk han tak i ein TAXI? Hva hette det fordøymde Hotellet då? Det var
noko kort. Det var ikkje nokon av dei store kjedane.
Faen ta "Krutrøyk"- kostymet!
Då
fikk han syn på garderoben. Der hang herrefrakkar på rekke og rad,
ihvertfall nokon. Dei nye herremotene tinga noko meir praktiske klede
enn 50-tallets hatt & frakk-uniform. "For ikkje å snakke om kledene i
Pioneer-tia" tenkte han biskt, og tok av seg vesten samstundes.
Og korhen vart Erik Bye blitt av? Han smatt inn på Herre-WC igjen, fant seg ei bås og stengde døra.
Erik
Bye stod å tenkde så det formeleg knakte på kor han Festus-Ken Curtis
kunne ha gøymd seg. Han kjende ikkje byen. Og kunne ikkje vegen tel
Hotellet. Han trengde ei Øl! Men han kunne ikkje sette seg tel på
Valakyrien no. Då ville det bli ei ennu større skandale enn det allerede
var. Han hadde sedd snurten av ein av journalistane i frå VG i nærheten
av Valkyrien. Og han var utvilsomt på jobb.
Den trøffelgumlende hollywood-tomsingen. hva faen vart det han tenkde med?
Stele ein sykkel, og få heile "Falkeklubben OG Ungdomspatruljen" etter seg?
Hva om Journalisten, eller ei anna ei av dei, fikk tak på guten i frå sykkelboden?
Plutseleg
slo det ned i ham då han skjønde ka han faktisk sto og sitirret på:
Fasaden tel Colloseum Kino. Sjølvklart! Han satt sikker inne påei av
båsane i Herretoalettet (Håpte han), og maulet det han hadde igjen av
Trøflane. Ein kar på Erik Byes sin storleik, kan ikkje komme ubemerket
inn på Coloseum Kino sjølv om det er midt i ein forestelning. Han høyrde
ein gisp i frå biljettlukane kor et par damer i 45- 50 års alderen satt
(Eller ho kunne være yngre, då kvinnene ble fortere gamle sjåendes ut
den gongen.).
"Kan dykker gjere meg ei KJEMPE-tjenast"
sa Erik Bye i sin mest malmfulle, velmodulerte "Vandringsvise"- stemme
(Ei singel han hadde hatt framifrå suksess med eit par år tidlegere med
tekst av han Einar Skjæraasen); Og Biljett-damene, dei smelta
fullstendeg.
"Jau; Sjølvklart kan vi det. Men
øh....eh....huh-hah-kremt-fniis kunne dykk være så snill...ei autograf,
tel dåttera mi sjølvsagt."
"Ja jøss! Tenkte Erik Bye. En 17- årig
jente-fan. Som mye heller høyrer på han en Harpo og Saft. Eller kanskje
til og med "Bash". Bandet som han karen i frå dei rabbagastene i "Public
Ebnemies" hadde ein TV-konsert med for litt sia.
"Dei skulle bli større
enn The Beatles" hadde han sagt. Det måtte da nøydsamt vori ei spøk?
"Jau...øh.Men kan eg løåne Toalettet fyst? Eg...."#
"Ja-ja berre gå" sa dei ivrege og gestikulerande. "Det er like der..."
"Ja Takk. Eg vet..." sa han og blunket så dei formeleg svimte av der dei satt i sine burgunder billjett-seljar frakkar.
Han
åpnet døra til WC-Herrer forsikteg. "Ken..." hveste han. Ingen svarde.
"Ken! It's Erik Bye You can come out. I'll take you to your Hotel."
Ingen
svarde. men han hørde det krasle i ei Cellofanpose, og den lyden kjende
han att med ein gong som dei forbaskade Tryflane tel Ken "Festus"
Curtis.
Plutseleg gjekk den eine dassdøra opp med et brak og Ken
"Festus" Curtis stod der i ei slags halvt Krutrøyk- Kostyme og gliste
sitt breiaset "Festus"-glis. Han hadde litt svart tryffel mellom
fortennane. Det såg ikkje særleg appetittelig ut.
Erik Bye lot som han syntes det var rasandes festleg.
"HA-HA-HA-HA! You sure know how to make a run for it! Those kids nearly got you back there!"
Ken Curtis stod ved håndvasken og vaska hendane sine. "Øøøh...Yeah Erik. You can get us...me... a Taxi to the Hotel?"
"I guess we can manage. You got another bag of Troeffels there?"
Det lynte et augenblikk i auga tel Ken Curts.
Gjorde denne Sjøulken med fylle-anden og dress med blanke alboger gjøn med han?
Skjønt
"Sjøulk".
TV-programmet og intervjuet og spøyrsmåla i frå unggutane
hadde gått framifrå.
Dei Norske TV- folka hadde vori profesjonelle og kapable i alle ledd.
Og
det var vel strengt tatt
han som hadde frika ut littegranne.
For at Erik
Bye ville smake ei ta Tryflane hans.
Han kunne like gjerne ha spurt om å
ha fått "Teabage" ham på direkte fjerensyn.
Noko han faktisk ville
ha gått med på, om han bare hadde vori full nok, med eit par "
quaeludes"* å piffe dei opp med.
*Quaelude: Angstdempande /Insomnings-medel i Dei Forente Statar på Sytti-talet; som blei mykje bruki som hemningsdempande Party-dop eller Rusmedel generellt. Omtrent sama bruksstaus som Rohypnol o.i våre dagar.
"I'm kinda protective on my Troeffel-stash. Sorry 'bout that...
Matthew. Sa han med Festus røyst og eit vaskekte "Festus"- blikk. Altså lite slik som Amerikanarne kalde for "Slack-Jaw".
"Fuckin Idiot!" tenkte Erik Bye, med sin vanlege røyst.
Han
hadde plutseleg lyst tel å gi ham tel Falkeklubb-Hordene som dei kunne
høre klemtet med sykkelbjeller og haukende gute-røyster ikkje såå veldeg
langt unna.
"I'll come with you to the Hotel. We've have to discuss a couple of matters before we call it the night; OK?"
"What's the "Hot-Spot" here in town?" spurde Festus, som om han ikkje hadde høyrt ka Erik Bye sa.
Erik Bye skunde seg å svare:
"I
don't normally move in those cirkles. I prefer a good Ol' resturant
with weigthresses in black and white. A simple menu. And half-litters
with Export-beer. But the younger staff up at
Krinken, frequently go to a place
called "The Leopard", or "The Baron and Baroness".
"Are there girls there?" spurde Ken "Festus" Curtis, litt for interrsert, syntast Erik Bye
Dessutan fikk han bange anelser av tonefallet til Festus.
Hadde tullingen tenkt seg på
Horejakt, her i Oslo?
Han holdt på å begynne å le.Han prøvde å let så overbevisende ut som mogleg, og sa
"You
know, Ken. It's not exactly like
Vegas, in this town....
You might be better of by
take a raincheck on that while you're here,and save it for Germany.
Aren't Hamburg next on Scedual? Now
THAT's a city for a man ,seeking som adult fun, Ken!"
Han håpet at Festus skjønte at han egentlig ville hans beste.
Da kom han til å tenke på baren på "Regnbuen". Skulle han tipse Ken Curtis om den? De var faen meg oppe til 03.00 også. Han tok tak i ermet til Festus og beynde å buksere han mot utgangen.
"We can't stay here, in a cinema- toilet having this conversation, Ken. We
got- to get back to your hotel. Now. OK?"
Festus fulgde med sånn passe villeg.
Is that movie any good "A Bridge Too Far?"
"No, It's
NOT!" sa Erik Bye og skjøv Ken Curtis noe hardere foran seg mot utgangen.
Han var tydlegvis lett å distrahere han her.
Og som om ikkje det skulle vera nok; høyrde han den same bilet-selgaren som spurde ham om autograf rope høgt:
"Sjå! Det er jo han
FESTUS i frå
KRUTRØYK. Sonen min skulle sjå på Laurdagskveld med Erik Bye med skulekameratane sine."
Ken Curtis hadde fått med seg en eskalerad kvinnestemme som ropte "FESTUS", og til Erik Byes letnad, fikk han det omsider travelt med å røyme staden sjølve.
"Hello! Mr.Festus!Can i have an autograph for my boy? He's 11 years old, an like øh....Krut...smoke?"
Til alt deira hell. Svingde ei taxi med takljoset tend inn på plassen foran inngongen, og slapp av eit par som heldegvis var meir oppteken med kvarandre.
Dei stupde inn i baksetet og kjørde mot hotellet.
Men cirka ved Viegelandsparken fikk ken Curtis eit anfall av "Festus" igjen.
"Erik. While we got this cab; let's fix a couple of birds,huh?..Huh? Whatd'ya say?"
"I'll say no, Ken. I don't got time for that. And i'm n ot in the mood. Besides; My face is too well known. Such things happens trough other channels for our kind of workers."
Han angret det siste han sa med ein gong. Men då var det allerede for sent.
Ken Curtis lende seg mot Erik og spurde med låg, intens røyst. Ånden hans luktet trøyfler og gamal alkohol.
"And what channels may that be, you hustling wise-ass-you?" han dultet ham i sia med albogen. Noko som irroterde Erik Bye noko usannsyneleg.
Korleis skulle han no få pratet seg ut av dette? Ken Curtis virket som om han var veldig bestemd på å finne ut ka han snakket om.
Erik Bye trakk pusten og slapp den ut tungt. Som ei diger Blåkval. Så sa han med røynfull stemme
"Well,Ken. Expensive ones.
Time-Consuming ones.
Risky Ones; as to unwanted attention,
and the fact that the Hotel-owner is kind of a tight-ass prude, whos more than once has,
even wrongfully, turned away women he's believed to be hookers."
"Nooo..." Sa ken Curtis, ,med eit anstrøk av sarkasme som gjorde Erik Bye eitrandes sinna.
"Ken! It's a NO-GO! Read My LIPS! NO-GO!"
Drosjen hadde stansa utanfor Hotellet.
Erik Bye fant fram pengar og ba sjaføren om ei kvittering.
Sjaføren spurde Ken Curtis og Erik Bye om autografer.
Ken Curtis sa då: "Well; My-Cabby-friend...If you'll scratch my back, i'll sacratch yours, you're with me, friend?"
Drosjesjaføren, som ikkje var så stiv i Engelsk og ihvertfall ikkje Engelseke talemåter og vendingar; blei stum.
Han forstod kva Ken Curtis hadde sagd direkte omsatt; men han trudde også at han meinte det bokstaveleg.
Erik Bye været katastrofen, og sa til Ken. "Just write him your autograph, Ken. For christ's sake.
He doesn't know that figure of speech, and thinks hat you're gay or something."
La han lågt til, nesten heilt inntil Ken Curtis's øyre. Drosjesjaføren så ut som om han hadde lampekuplar til auger.
Erik Bye måtte til med skadereduksjon eller katastrofeforebygging var vel et betre ord.
"Du. Det Ken sa er en talemåte som betyr at hvis en gjør deg en tjeneste, gjør du den personen en tjeneste tilbake, OK?"
"Ja..." sa Drosjesjaføren bare. Auga hans så framleis ut som om dei var store, kvite lampekuplar.
"
JA!" små-tordnet Erik Bye for å vekke opp denne knølen av en Taxisjafør. han hadde uniform og lue; noe som færre og færre av sjåførene brukte; Bortsedd i frå jakken, som var påkrevd.
"Hvis du gir meg adressa di, så skal eg sende deg to biletjer til neste Laurdagskveld Med øh....meg, til deg og kona. Kva seier du til
det? "
Den gongen, var å være publikum i et TV-show like stort som om man skulle ha blitt tilbudd huvedrolla i ei Hollywood-Film.
Erik Bye var slett ikkje sikker på om han kunne overhalde dette "løftet",
då publikunsplassar vart noko han slapp å ha med å gjera.
Men det var egentleg ganske vikteg at han hugsed på dette.
Helvets TrøffelGris-Cowboy-Hillbilly-Tulling! Han var jo for faen meg nesten like dum i virkelegheten som Festus framsto i Krutrøyk.
Erik Bye hadde regna med å vera på Valkyrien for å slå Tom Tellefsens halvliter-rekord for lengst; og no hadde klokka blitt kvart over elve! FAEN-STEIKE!
Det var då det gikk opp for ham at ken "Festus" Curtis ikkje satt i bilen lengre.
"Du! Ring NRK på mandag og spør etter linje 184; så blir du sadd over til meg.
IKKJE spør etter "Erik Bye", då legg dei berre på røyret. Mykje galne folk forstår du."
Drosjesjåføren nikket som en sånn hundemaskott enkelte hadde på dash-bordet i bilen.
"Ja jøss. Herr Bye. Linje 148"
"ETT-HUNDRE-OG-
ÅTTI-FIIIREEE!!!" Vrælte han så bil-rutene formeleg bulte utover.
To forbipasserende bøyde seg for å se inn i bilen.
"J-j-ja-jada. Unnskyld, herr Bye...jeg"
Erik Bye var allerede på vei inn døren på Hotellet, hvor nattportieren hadde kommet på jobb, og så foruroligende satt ut bak resepsjonsdisken, og ikke som en som nettopp hadde levert ut romnøkkelen til en av Norsk TV og Ukebladers mest kjente ansikt, for tiden.
"Har Ken Curtis gått opp på rommet sitt?"
"Hvem er..." så kjente han igjen Erik Bye.
"Å ja....
Festus ja. Nei. Han har ikke kommet enda. jeg trodde han var i Store Studio og ble intervjuet av
deg?"
Blodet forsvant i fra ansiktet til Erik Bye mens han sa.
"Ja han VAR det. Men for et halvt minutt siden, var han i drosjen sammen med meg rett utenfor døra."
Resepsjonisten snudde seg mot nøkkeltavlen etter å ha sett i gjesteboken.
Mm..mnneei..Nøkkelen er her den, og baren er tom.
Erik Bye så ut igjennom vindauget på hotellet, og rett i ryggen på Festus som forsvant inn i en ledig drosje.
Han løp ut og så at den hadde fått rødt ljos ved Franske skulen. Han veievet med armane og ropte: "Ken! NO!Come BACK!Goddamnit Jævla dust!"
Han klarde å teke igjen at drosja og fikk akkurat til å sjå Ken Curtis sitt Festus-Flir og oppspilte øyne i det drosja spand avgårde på gult.
"Ååååh..." Erik Bye tok seg til hovudet og let att augane som om han hadde ein frykteleg hodepine. Noe han forsåvidt hadde på mer enn ett plan akkurat no.
Men kor hadde han sagd tel Drosjesjaføren at han skulle? Han var jo ikkje kjend i byen og ihvertfall ikkje i dei områda som han var interessert i.
Kunne han ah fått noen stalltips av noen andre oppe i Fjerensynshuset?
"Stalltips!" Erik Bye smilde biskt for seg sjølve. Det vart då Faen tel uttrykk å komme på. nesten Freudiansk, dette her.
Skulle han berre gje fanden i "Festus" og idiot- foretaket hans, og håpe på at han ikkje kom utfor noko?
Nei! han var nøydd tel å spore han opp, og få han med tilbake til Hotellet, før han kom utfor nokon VG- journalist, eller noko verre.
De vanligste utestadene begynte så smådd å lete att dørane no; Men nattklubbane var framleis oppe. I kjelleren på Grand; På "Bonanza", var det jo Striptease! JA for faen. Dety var verd forsøket å sjå om han var der.
"Festus" var på Bonanza. Det var et kaos av en annen verden der inne, og i midten av denne massive klyngen av blanke, alkoholpåvirkede og delvis seksuellt nødne herreanleter,; satt Ken "festus" Curtis sammen med den ene lause-foglen i Oslo han skulle ha ynskja han ikkje skulle finne Festus saman med.
En fake-platinablond, ikkje heilt ung kvinne han visste kalde seg for "Fanny" hadde gjord stor oppstandelse då ho stilde opp i Kjelll Arnljodt Viigs og Per Øyvind heradstveits debattprogram "Åpen Post"; som hadde like mange sjåare som Krutrøyk, Dagsrevyen og Laurdagskveld med Erik Bye til saman.
Ho var i "Åpen Post" for at ein tre etasjers Sex-Klubb og Bordell var blitte avslørd i eit gamalt Lompebakeri i Lakkergata på Oslo Øst.
Ho hadde snakka villig ivei om arbetet sitt der, sjølvsagt utan dei mest intime detaljar.
Ihvertfall i sending, og som om ikkje det var nok. Hadde ho forsyne meg syngi også. Ei sjølvlagd tekst om Sex-Klubben.
Og etter det, vart ho Norges fyste Kjendis-Prostituerde, og fikk augenblikkeleg arbete som Sripperske på "Bonanza" i kjellaren på Grand Cafe / Hotel.
Men no vart det eingong slik. At "Fanny", som var kunstnarnamnet hennar, ikkje hadde arbeiet som Strippar meire enn at ho var "Live-Show"-artist saman med ein kar som visstnok var i slekt med ein av Norges mest kjende Forbrytere som gjekk under navnet "Smokey"-Digerud. Ei berykta skapåpnar og innbrots-tjuv. Det åt sia; så var Strptease- forestelniga hennar eit mittelmådeg produkt, kan man vel seie.
Men det var ikkje SÅ vanleg med Strippeklubbar i Noreg på den tia. Slølv ikkje i Oslo. så det at ho hadde kjempe-mugger som hadde tåleg bra spenst framleis, skugget over hennar elendega danseferdigheter.
Festus brydde seg ikkje om ho kunne danse eller ikkje. Han var i gong med forhandlingar om pris og stad i heile jækla Bonanza's påhøyr. Og Fanny var "Old School" gatejente med høg, noko mannhafteg røyst, mens Festus himlet med augo mot "publikummet".
"If they could have called this Club "Gunsmoke" in stead of Fucking Bonanza, i could'd claimed royalties, goddamnit!" ropte Festus- Ken. Som var meir i rollen som Festus no, til alles store begeistring. Utenom Erik Bye, som bivånet opptrinnet ifrå ei mørk krok av baren med rasande blikk.
"I could have Played Miss Kitty, Festus!" vrælte Fanny mens ho slanga seg rundt ham.
"You ARE Miss Kitty for REAL, Fanny!" kom det nede i frå brøsta hennar.
Då sadde DiscJockeyen i gång den største klisjéen av alle Strippe-Soundtrack-Klisjéer.
"The Stripper", med sine animerade tromboner og "Stabs" å kaste klerne ettar.
Og Fanny let seg ikkje be to gonger. Det som vart verre, var at Festus lot seg ikkje be to gonger han heller.
Der kom den karakteristiske hatten hans flygande igjennom lokalet i retnig Erik Bye, og Lokalet KOKTE av begeistring over denne utrolege forestelningen. Og no, vart det berre eit tidsspørsmål før Journalistane kom. Og Ikkje berre i frå VG. men sikkert dei andre avisane også. (Dette var før dei hadde begynt med å betale for tips i frå publikum). Om han begynde å blande seg inn no, ville det berre bli enda mere kaos. Og sjølv om han ikkje så mykje hadde løsna på slipset, hadde det blidd tel at han var med på "Stripteasen", om han så mykje som nærma seg scenen.
OG der, lynte det i Blitz ein gong. To gonger. Og så i frå alle kanter. Og etter kva han kunne sjå, var "Festus" kun i sine Cowboy-Mammelukker no. Det så ut som om han Square-danset. Publikum hadde begynt å rope. "TRUSA-AV!-TRUSA-AV!" Taktfast og forfylla. Og Fanny oversatte for Festus, som gjorde forstående bevegelser med huet sitt med gliset påvidt gap. Det så ut som om han hadde proppa i seg dei siste Trøflane.
Så viste han ræva til publikumet som brølte som ei avsindeg løveflokk, og så prøvde han å komme seg bort tel baren. Men då måtte han komme seg igjennom folkemengden, og dessuten ville Fanny ha han Festus med på eit ekte "Høna og Katten"-show. Noko Festus ikkje forstod ka var for noko, men hadde ei aning.
"Høna og Katta"? Tenkte han, mens han prøvde å slite seg løs i frå dei galne folka på den eine sia og den galne strippersken med kjempemuggene på den andre sia. Kor var Erik no? Måskje var det ikkje så smart å stikke av i frå han allikevel. Då fikk han auge på han i Baren, og rakk et lettelsens sukk. For hvis Erik var her; var det mindre farleg. Og då kunne han i det minst spørre...var det Fanny ho kalde seg? Jøsses. Han lurde på om ho visste at det betydde "Fitte" i England.
Han kjende at nokon prøvde og dra av ham boxer-shortsene. Og han fikk auge på to hårete manne-hender i linninga på dei paisley-mønstra Boxershortsa sine. Han skreik tel. Ikkje faen om han ville noko slikt. No begynde han å få nok av dette kaoset. Dette var meire galehus enn han trudde var mogleg. Og kor var kvinnfolka henner, bortsedd i frå Fanny med muggane? Det var antagelig 95% menn i lokalet, noko som passa Ken Curtis særdeles dårleg.
"FUCKITGI'MME SOMESPACEHERE GODDAM'IT!!" Vrælte han for døyve ører.
Han kjende nokon strauk han over lemmet, og krøkja seg saman så vel han kunde.
Og så tok han sats, og stanga seg igjennom mengden fram mot baren så godt han kunne. Herregudfader, eller kva for noko. Sjølv dørvakta og ei kelner i frå Grand Café var jo med i mobben her.
Folk veiva med cocktailservietter og kulepennar. Notisbøkar og farleg spisse blyantstumper. I baren var bartenderen borte vekk. Var det han som han trudde var ei kelner i frå Cafeen over dei?
Men alle var i Festus-Modus; så Brennevin og tappekranar fikk stå i fred. I alle fall nesten. Erik Bye så sitt snitt tel å lage seg ei minst kvadruppel whisky i eit halvlitarsglass, og eit par halvlitarar.
Men no som Festus hadde klart å forskanse seg bakbaren. Var Erik Bye borte. Og der kom forsyne meg den galne stripperdama i berre trusa og stelde seg ved siden av ham i baren og tok bestillnengar!
"KRUTRØYK STRIPP-BAR PÅ BONANZA"
Han såg overskriftene for seg i krigstypar.
Trudde han at vi var så isolert her oppe at ingenting gjekk heim til avisane der borte?
Han skønde ikkje heilt korleis han skulle talen han "festus" til fornuft no, som han tydelegvis befand seg midt i smørauget. "Midt I Smørauget", tenkte Erik Bye. Det kunde kanskje blitt ei flott titel på eit underhaldningsprogram? Med trekkspell. Vaksne gjester og musikk for vaksne. Jularbo og John Phillip Sousa. Sjømanns songer; Styrmannsvalsen. Erik Bye blei så grepet av idéen som kjem tel han midt i alt dette kaoset, at han starta opp å synge Styrmannsvalsen så det ljoma over Striptease- Musikken, som akkurat no var Harry Belafonte. Dei nærmaste snudde seg eller lyfta hodet i frå drinken eller klarde et augeblikk å ikkje nistirre på Ken Curtis som blanda ei besynderleg drink til ei ta gjestane: "Golden Power" Musserende og "Golden Cook" Gin, med lite "Teem"* den nye Lime-aktige mineralvatnet som hadde slådd godt an hos ungdomane
*Forløpar for "7-UP" i Noreg. Antageleg ei konkurrent i frå England e.l.
Festus rakte drinken til Erik Bye.
"For you, Erik. It's a Curtis-Special."
Erik Bye hadde ikkje lyst på Golden Power & Golden Cook-Gin blanda med "Teem"- ungdomsbrus.
"Well Ken We REALLY shouldn't be here.PLEASE come back to the hotel with me, without that blond coconut-palm you double stripped with a minute a go!"
Ken Curtis lo så han mått krøke seg saman. Han trudde nesten han skulle køyvas i si eiga lått.
"Bl-on-d Co-co-nut-pa-HA-HA-HAAAA-HAAAAH-OH-HAW-
HAW-OOOAAAÆÆÆÆØØAAÆH!"
Erik Bye så urolig på "Festus" der han lå og sprella på golvet som ei kilen baby.
Hadde alt presset ved å reise rundt i verda som "Festus" blitt for mykje for ham?
Eller "Rundt i Verda?" han hadde vori i Danmark. I andre land var "Krutrøyk" sendt for fleire år sia, og i andre land var det sheriff Matt Dillon som vart den mest populære karakteran.
Det var spesiellt for Noreg at akkurat Festus hadde blidd så populær.
Gjestane i baren trudde det var ei slags oppvisning, og jublet og begynte veivinga med skrivesaker og barens coctail-serviettar igjen.
"Erik! Er det ei ny song? Hi-Haw-Coconut? Kjem den på plate snart. På 8-spors-kasett?" Vart det fleire som spurde han.
"På 8-spors kasett?!!?!" Trudde dei han at han jobba på ei Shell-Stasjon?
Han svarde ikkje, men prøvde i stedet å få oppmerksamheta til Ken Curtis som hadde så smått begynt å komme seg opp i frå gulvet mens han prøvde etter beste evne å kontrollera latterkrampa si.
Ken Curtis støtta seg til ei barkrakk og blei liksom sittande med albogen på setet og i slik halvegs keneståandes som fotballspelare gjore på lagfoto.
Ei full gjest med ei "Pelikan" fyllepenn og Cocktailserviett med "Bonanzas" logo spurde Ken om ei Autograf, og om "Hee-Haw Coconut" kom i butikane på mondag.
Festus var framleis lattermild og sa i en bizarr blanding av irritasjon og undring:
"ListenPal, i can't...."
"Eg heitar ikkje Pål" sa den fulle mannen som var litt modegere no som Festus hadde vist seg ikkje å væra ei Cowboy-Gud.
"uh..what was that? Erik? did you get,..."
Erik BYe vifta avvergande med handa og sa "He thought that "Pal" actually was that you called him "Paul". he said that Paul is not his name."
"Did he
really, now" sa Festus og snudde seg mot karen.
"I normally don't sign effects from competative Westen-shows. And especially not Bonanza. but i'll do an ekspetion for you, my friend."
Så skreiv Ken Curtis på servietten: "Hilsen Paul Coconut". Han rakte den til mannen og sa "The somg you reffering to, will not be in stores for a while. That's because it don't exist. OK?"
"Øh....OK.." Sa mannen med ei spørjande mine mens han langsomt toppe coctail-servietten ned i lomma på blazeren sin.
Festus gjorde en grimase ved å heve øyenbryna kjapt, og snudde seg mot Erik Bye.
"This is Fun, Erik? But where are the GIRLS? Exept from the... Ha-Ha-Hahaha-HAA -Oooh-SHIT." Fstus fikk latterkrampe att.
Han syntes visst at Eriks beskrivelse av Fanny som en kokos- Palme var helt ustyrteleg morosam.
Erik berre såg ut i den røykfyllde lufta. Han hadde begynt å resignere. Alle i lokalet hadde kjend att han. men godteke det for at aølle visste at han hadde intervjuet han Festus tidlegere på kveldinga.
Festus satt fremdeles i "Fotballspiller" Posisjon og så av alle ting tankefull ut.
Ken Curtis lurde på kven som hadde stroke han over lemmet då han flaug tel baren.
Og den jævla Sjimpansen som hadde prove å dra av ham boxer-shortsan?
Det var berre MENN her, for faen!
Og den egentleg gabnske morosamme og trivelege Fanny; som desuttom snakka rett så bra Engelsk.
Han hadde lyst på Tryfler. Tryfler og Sex og sprit, var ka Festus AKA Ken Curtis ville ha med seg tilbake til Hotellet.
Han la fram ynskjet sitt for Erik Bye.
ERik sa med stigende raseri og lukkede aue:
"Ken GodDAMMIT. WHAT is it that you DON'T UNDERSTAND 'Bout the things i've been saying over and over again for the last two hours? Exept from those 30 minutes i'd had to chase you in a Taxi, like some episode of The Persuaders. Wha...
Han ble igjen avbroten av at ken Curtis fikk Latterkule.
"The Persuaders" with Roger MOORE? Haw-haw-haw...". Plutselig sluta han med å le, og sa:
"I audited for that part. But Roger Fucking Moore'd clipped it in front of me. Fucking English Prick."
Nå får det Faen meg være nok!
