Om Nattens Paul Simon-Konsert På NRK-1 (I største alvor; så langt jeg klarer) Men OGSÅ litt om "Ry(t)hmin' Dyslectic-Extra-Light-Nutmeister" forvirring da "LIVE Ry(t)hmin'" kom ut; Og det var Feiltrykk IGJEN!!

"Paul Simon Live In New York City"? Joda, forsåvidt....

Eh..."Crazy" vet jeg nå ikke akkurat....

Jah...Så var det Natten til i dags Paul Simon-Konsert på NRK-1; som jeg forsåvidt gledet meg til, men hadde glemt at fyren nærmest har som hovedregel å være mest mulig Low-Key Live.

Jeg husket plutselig at da jeg så ham på Roskilde i 1991 i Øs-Pøs-Regn På tredje Festivaldøgnet; oppfordret han de lengre bak på Dyreskuepladsen å komme nærmere scenen,
"For å lage en mer Cosy Atmosphere".
Hvordan han nå forestilte seg det, i det været med nærmere 90.000 publikummere til stede under hans konsert.

Vel... Gårsdagens NYC- opptak
(Som antakelig er / blir tilgjengelig på-
DVD, BD CD & kjanskje Vinyl)
varte en times tid, og låtene som var plukket fra den atskillig fyldigere sett-lista vi får et glimt av i begynnelsen av programmet; var VELDIG på Low-Key siden.

Her var mannens to store Mega-trilliard-Giga-Nova-Hits som Soloartist utelatt ("Still Crazy..." & "50 ways to leave..." fra samme album) og i stedet fikk vi tre låter  i dette Pseudo-"Deep-South-Baptist-Church--Country-Gospel"- groovet (eller hva en skal kalle det); derav "Gone At Last", som er min "Jumping Over" (Eller Skipping, If u Bloody Insist!) fra "Still Crazy...".
Og en ganske slitsom ekvivalent fra "Graceland".
For det ER slitsomt når et band som nærmest spiller tvungent i Low Key; liksom skal "Groove" i nøye utporsjonert arrangement.

Skal vi få med noe positivt?
NÅr musikken blir så transparent som den blir i dette tilfellet; er det viktig med detaljrikdom i Musikken; og DER er det til tider en fryd å spisse øra litt ekstra. Den (for meg) store overraskelsen, var tittelkuttet i fra mannens største Flopp salgsmessig og anmeldermessig "Hearts and Bones" i fra Ca 1982-83. Låtas hviskende atmosfære og den underfundige teksten ble øh---Høydepunktet (av mangel på mer passende term) for meg i sin transparente detaljrikdom og intrikate harmoni-progresjon.

Standarden "Sounds Of Silence" fra Simon & Garfunkels glansdager, og film-Hit fra "The Graduate" ("Manndomsprøven");
framførte han Solo på Kassegitar, og her ble det tydelig at mannen har eldes de siste 20- årene; som så mange av sine samtidige.

"There Goes Rhymihn'"...Jeg husker jeg trodde det var feiltrykk; og at det skulle være "Rythm". Forvirringen bleikke mindre  når oppfølgeren "Live Rhymin'" kom. At det rett og slett var et annet ord, falt meg ikke inn, for some reason. For selv om jeg hadde litt "Rhymin'"- tendenser selv. OG kunne lese da jeg begynte på skolen; OG etterhvert både spilte Gitar og Sang også;blandet jeg bokstaver på enkelte ord rett som det var. En slags "Rhymin' Dyslectic-Extra Light". Nå DET, hadde blitt et fett Album-Navn det: "There Goes Rhymin' Dyslectic-Extra Light- No-NOT-Simon; but Nutmeister!" Rhymin'-Nutmeister Dyslectic Examples from the past: Bilmerket Renault: "Renulant"..Og så husker jeg ikke mere. "There Goes Rhymin' Amnesia- Nut 2 Forget...øøøh...What?"

Men når alt kommer til alt; rokker ikke dette noe lunkne produktet ved det faktum at mannens er en av det 20de århundrets største låtsnekkere, og ikke minst Tekst-forfattere.
Kallenavnet hans i guttedagene var tross alt "Rhymin' -Simon"!

"Live Rythm"..NEI FOR FAEN! "LIVE RHYMIN'! Javel da! Siden du insisterer! Men URUBAMBA skal være med på "Live Rythm" også! (Stønn..........)  "Er det liksom Paul Simon som sier det da?" "Vet du; at noen har en egen evne til å ødelegge en morsom grei ved å tenke den ihjel: "There Goes Funcrashing- Moron- Def- NOT- even- CLOSE- to- any- Rhymin, -Rythm -or -Anything- at -all!"