Følgere

onsdag 9. mars 2016

"And we GOT TO get ourselves back to THE GARDEN"...Eller må vi det? Vinylens Comeback som vist på Nyhetene; men BAKENFOR!


"The Garden" Vinylsjappe. Bruktkjelleren  hoppet jeg over etter smaksprøvene ved Inngangen.Mest på grunn av prisene, som virket tilfeldige og/eller litt, eller TOTALT i overkant av gjengs prisnivå på enkelte titler.



Den lille stubben mellom tidligere "Spaceworld" og Gasmann-gården (7-Eleven), har aldri hatt noen parktisk betydning for meg.
Derfor, er det lett å glemme at det faktisk er slutten av Skippergata, hvor etablissementet jeg lette etter skulle holde til.
Jeg glemte også, at Skippergata faktisk begynner i riktig ende, som er sjøsiden av Byen, og forvillet meg dermed helt ned til kvartalet hvor Kirkens Bymisjon og alt det andre holder til før jeg snudde og gikk tilbake.

Omsider så jeg en Bukk hvor det stod "Vinylplater", og forstod at jeg hadde tenkt speilvendt ut i fra rapotasjen i gårsdagens Østlandssending i NRK-1 Kl. 18.45 (Oppsatt sendetid. Jeg pleier å se det ca en time senere.) om Vinylplatens Triumftog tilbake til folkets hverdagsrom.Etter to vansmektende ti-år under CD-Platenes åk.
Nåvel; det var de som aldri forlot formatet. Men de var i perioden 1990-1997 forsvinnende få, tør jeg påstå.
"Klikk-Flapp-klikk-Klikk-Flapp..." Lyden av platekjøpere forandret seg på 80-tallet fra dempet skraping til harde klikk!

Og er egentlig CD-Platen så ille? Nei, slettes ikke. Særlig satsingen på jubileumsutgaver av Pioneergenerasjonens band og artisters Backkataloger var mere en bra, med masse tilleggsmateriale og informasjon.
Ettrehvert ble også Coverne adskillig bedre, men tapte helt klart på størrelsen. Og den klikkinga som Jewelbox-coverne lagde når en bladde i hyllene, kunne være ganske irriterende, rett og slett.
Men innholdet var upåklagelig, og lyden var glimrende.

Har du prøvd blindtest på Ny LP vs CD?
Jeg husker vi tok testen i sjappa der jeg jobbet da Madonnas "True Blue" kom ut for 30-år siden.
Det var en Mikroseiki-platespiller med et Ortofon OM-3 (30?)-element versus en DENON CD-spiller hvis Modellbetegnelse jeg har glemt.
Forsterker var en NAD interegert og Høytalerne var enten JBL eller B & W
Dette var som sagt nyutpakkede plastforseglede plater i begge formater rett fra leverandør
Hva som var hva ble ren gjetting.
CD eller LP? HVA LÅTER BEST?! Striden pågår fortsatt. Men de fleste ryker på Blindtest! 


De som sverget til LPs; fikk en periode med Vinyl til nærmest dumpingpriser mens de fleste pakket ned LP-samlinger og Platespiller, og byttet til CD-formatet, som ved slutten av 80-tallet endelig begynte å nå et folkelig nivå som var Ca 2500-4000 for en fra "Helt grei" til "Testvinner"-nivå CD-spiller.
Og selvfølgelig,kunne de kjøpes både billigere og adskillig dyrere.

På dette tidspunktet, var filmmediet fremdeles på VHS-Video. Og TV-sendinger var mere  enn 95% mono.
Det første "ordentlige" Stereo-TV formatet "Nicam" kom først ved inngangen til 90-tallet; hvor også sendingene i stadig økende grad var i Stereo

Den første overraskelsen folket fikk; var at de hadde blitt jugd huden full av Musikkindustrien, som presenterte CD-platen som nærmest Atombombesikker.
Men den var faktisk MER sart og ømfintelig enn LP,n. For laseren som leste av 0ene og 1erne likte ikke fremmedelementer som matfett eller riper.
Da fikk vi den etterhvert velkjente CD-hakkinga, eller den rett og slett bare stoppet.

Musikkindustrien sa med glatte ansikter "At det var for å fortest mulig ta markedet med CD-platen".
Selv tror jeg neppe at salget hadde gått noe dårligere om folk med en gang hadde fått vite at de måtte være lett på handa med disse også.

De første til å legge ned Vinylutgivelser 100%; var den Klasiske Labelen "Deutsche Grammophon Gesselschaft" (Gul Rektangel øverst på coveret).
Disse kan en gjøre riktig så gode kjøp på i bruktmarkedet, og det kan være lønnsomt.
"DGG" har ikke gått tilbake til Vinylutgivelser, og re-utgivelser av de klassiske(!) titlene, er svinedyre, lisensierte, 180 /240-g "Virgin-Vinyl" og da også direktegravert fra masterdisken.
En må regne med å punge ut med 5-600 kroner for disse.
"Garnicht Vinyl zurück!" DGG var de første til å slutte med Vinylutgivelser totalt!

Men i dag er de HOT ITEMS på e.bay o.a bruktfora på nettet. Men her hjemme kan du gjøre gode kjøp om du tar deg tid!

Personlig foretrekker jeg CD-formatet akkurat hva klassisk musikk angår, da det er behagelig å kunne høre verket i sin helhet uten å snu og/eller skifte plate.

Men så begynte RAVE-Generasjonen og Generasjon-X og vokse til. Og alle disse fete beatsa og groovene de hadde hørt i samplede små loops, ville de nå gjerne høre i sin helhet i sitt Originale format.
Og langsomt begynte LP-platen og komme tilbake fra post midten av 90-tallet til inngangen av milleniet.

Og parallelllt med dette; ble som sagt plateselskapenes Backkataloger utgitt på CD. Og det til en billig penge også. Da de aller fleste, med noen få unntak,var "Nice-Price" utgivelser.
Første gangen jeg så BUNKER av Miles Davis's "ESP", og vår egen Terje Rypdals Jazz-debut "Bleak House" i Platekompaniets Displayhyller, så måpte jeg, og følte det som om jeg hadde kommet til en oase etter en lang trøstesløs ørkenvandring med hypet døgnflue-drittmusikk opp til øra.

Jazz og "Retro" Rock'n Roll var HIP igjen, og det morsomme var, at utgivelser som hadde forsvunnet i vrimmelen på 60 og 70 tellet solgte mere enn hva de hadde gjort da de var nyheter!
Og med dette har denne tidsepoken vist seg som den som leverte udødelig Musikk.
Og nå ville også Publikum gå "back To Basics", og høre musikken på LP ,
og dermed,stod det plutselig Platespillere i HI-Fi sjappene igjen.
HOT RETRO-Hi-FI: Tandbergs "Fasett"-Høytalere. Og de LÅTER FETT!


Det kjøpes ordinær to-kanals stereo i stedet for, eller i tillegg til Surround-anlegg.
Og velholdte klassikere i 60/70-talls- Merker som Dual og Technics går for solide priser.
TANDBERG "TR-200": DEn første storselgeren i "TR-Serien". Fantes også som "Musikkmaskin" med "DUAL" Platespiller!
Det samme gjelder for f.eks Norske "Tandberg"- komponenter som "TR"-serien Recievere (i Overhalt stand. En sltasje-feil med de fleste Tndberg-recievere, var at den en kanal begynte å kutte ut), og "TCD"-serien kassettspillere. For ja; Kassettformatet er også på vei tilbake!
TANDBERG "TR-2025" m Palisander Chassi! "Vakkert" er vel bare halve fornavnet her!

TANDBERG "Sølvsuper-10". "SØLVSUPER"-Serien var før "TR"-Serien. Og før Konkurranse fra Japan....
TANDBERGs Kassetspillerserie "TCD", ble det mest seiglivede produktet til Tandberg. Den siste og største Modellen ble sogar Lisensprodusert for 80-Talls-Giganten på HI-Fi i Norge: "Akers Mic", etter at Giganten Tandbergs Radiofabrikk var lagt ned.
Og siden vi er inne på Solide Priser:
På nyhetene for en uke sånn ca siden (Og det var dagen etter dette innlegget ble påbegynt) var Vinylplatens Comeback denne kveldens kulturinnslag i Dagsrevyen.
Som utgangspunkt benyttet de en for meg ny bruktsjappe; "The Garden", som ligger i enden av Skippergata et stenkast fra Oslo City og trikketraséen på Jernbanetorget.

Dagen etter dro  jeg for å med selvsyn sjekke ut sjappa som virket lovende ut i fra nyhetsinnslaget,
også for  at de brukte en person fra den første "Vinylgenerasjonen" som intervjuobjekt.
Men han snakket vel helst i ganske så generelle vendinger om sitt personlige forhold til Vinylplatene.
Han var fan av "Traffic"; progressivt band m Stevie Winnwood, Jim Capaldi m.fl, som hadde sin heyday overgangen 60/70-tallet og fram mot midten av syttitallet. Og stod med Albumet "Low spark of The High Heeled Boys" eller om det var "Shoot out from the Fantasy Factory"; som begge har "Gimmic-cover" , kuttet som en todimensjonal "terning".
Traffic's "Shoot Out At The Fantasy Factory": De sorte hjørnene er IKKE en del av Coveret!
Den første overraskelsen jeg fikk, var at sjappa hadde ligget der i hele tre år uten at jeg hadde fått det med meg.Eller antagelig hørt om den og glemt det igjen.
Dette har helst å gjøre med at den lille gatestumpen som ender Skippergata, har bortsett fra Forretningen til TV2s Blomster-Finn, mest forretningsgårder med kontorer.
Lokalet som "The Garden" nå er i, huset en Fotoforretning tidligere.
De aller fleste av disse, forsvant ved digitaliseringen av Fotografiet.
(Men hvem vet; "ekspertene" spådde samme endeliktet for Musikkforretningene da Streamingen ble et faktisk tilbud....)
Forløperen til "Shoot Out" med Ditto Cover. Igjen: Sorte hjørner IKKE en del av Coveret!
The Garden har to plan. Første etasje med nye plater og Litt av Bruktutvalget som har kjelleretasjen.
Jeg kikket igjennom de tre-fire radene med bruktplater han hadde ved inngangen (Usortert).
Jeg kunne ikke få øye på noen billigkasser med 20/30-kroners plater.
Alle platene var i plastcovere, og det er forsåvidt en god ting, men så var det prisene.
Enkelte titler, var overpriset ut av øyet i forhold til hva de ble blir solgt for på f.eks "Råkk og Rålls" (Som før var selveste STORHAIEN i Oslo, med noen helt sinnsvake overprisinger.
Han dro til "Ringstrøms" og handlet og solgte de til tre-doblet pris i egen butikk på 90-tallet, før "dumpingen" for å rydde plass til CDs begynte.).

Et eksempel Barclay James Harvest's "Octoberon" var priset til Kr.150, men har en snittpris på det halve egentlig alle andre steder.
Norske Jazz-Fusion-flops fra 80-tallet, som vanligvis er å finne rundt i billigkassen i God stand, var også priset til 150.-
Og slik fortsatte det. Og dermed droppet jeg kjelleretasjen, og forlot "The Garden" med en feeling av Turistfelle for Ung Vinylturisme utenbys fra.
Hva i alle dager gjorde han karen på min alder der, som så avgjort burde vite bedre. Og antagelig gjorde det?
Kanskje han bare var rik. Enn så lenge