Følgere

mandag 13. juni 2016

Etter En Lang Stunds Stillhet tar vi en tur i skogen og ROPER!


I
Over himmelen fløy et fartøy
Og sydde en søm
Som skal bli din drøm

II
Fioler er grønne
Fioler er blå
Urin er gult om morgenen
Og det er du og.

III
i den lyse sommernatten
svømmer det langs elven en laks
som i morgengryet
klipper av søvenen med en saks.

IV
Om natten kommer katten
Ja,ikke til meg da
men til søpleskuret
Og de som har gjemt seg der
sitter i buret.


Noen ord om Empati

Jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg
jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg
jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg
jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg
syntes synd på sirkuselefanter
men skulle gjerne ha vært berømt selv

JA! JA! Javel jeg forstår det men nå snakker vi om meg ikke sant?


V
Står stille


VI
Har du hoppet over
leksene siden skolestart?
Da må du ta igjen det forsømte

Jeg har røngtenbriller
jeg trenger ikke å ta igjen noe som helst

(" Hvaaaa? Eeeer det RØNGT-EN-BRI-LL-ER?!"
 Spurte min smarte Matematikklærer)


VII
Sannheten er:
Dette skjedde i virkeligheten

Jeg HADDE Røngtenbriller

Og siden gjorde jeg lekser
Men sluttet på skolen

Rene Magritte: "The Collective Invention"
VIII

"Når jeg hører ordet Kultur...."

A: Liker du Chopin?

B: Jeg ELSKER Shopping!

IX

"Hvem sa at Romantikken var død?"
"Mannen med Ljåen"


onsdag 9. mars 2016

"And we GOT TO get ourselves back to THE GARDEN"...Eller må vi det? Vinylens Comeback som vist på Nyhetene; men BAKENFOR!


"The Garden" Vinylsjappe. Bruktkjelleren  hoppet jeg over etter smaksprøvene ved Inngangen.Mest på grunn av prisene, som virket tilfeldige og/eller litt, eller TOTALT i overkant av gjengs prisnivå på enkelte titler.



Den lille stubben mellom tidligere "Spaceworld" og Gasmann-gården (7-Eleven), har aldri hatt noen parktisk betydning for meg.
Derfor, er det lett å glemme at det faktisk er slutten av Skippergata, hvor etablissementet jeg lette etter skulle holde til.
Jeg glemte også, at Skippergata faktisk begynner i riktig ende, som er sjøsiden av Byen, og forvillet meg dermed helt ned til kvartalet hvor Kirkens Bymisjon og alt det andre holder til før jeg snudde og gikk tilbake.

Omsider så jeg en Bukk hvor det stod "Vinylplater", og forstod at jeg hadde tenkt speilvendt ut i fra rapotasjen i gårsdagens Østlandssending i NRK-1 Kl. 18.45 (Oppsatt sendetid. Jeg pleier å se det ca en time senere.) om Vinylplatens Triumftog tilbake til folkets hverdagsrom.Etter to vansmektende ti-år under CD-Platenes åk.
Nåvel; det var de som aldri forlot formatet. Men de var i perioden 1990-1997 forsvinnende få, tør jeg påstå.
"Klikk-Flapp-klikk-Klikk-Flapp..." Lyden av platekjøpere forandret seg på 80-tallet fra dempet skraping til harde klikk!

Og er egentlig CD-Platen så ille? Nei, slettes ikke. Særlig satsingen på jubileumsutgaver av Pioneergenerasjonens band og artisters Backkataloger var mere en bra, med masse tilleggsmateriale og informasjon.
Ettrehvert ble også Coverne adskillig bedre, men tapte helt klart på størrelsen. Og den klikkinga som Jewelbox-coverne lagde når en bladde i hyllene, kunne være ganske irriterende, rett og slett.
Men innholdet var upåklagelig, og lyden var glimrende.

Har du prøvd blindtest på Ny LP vs CD?
Jeg husker vi tok testen i sjappa der jeg jobbet da Madonnas "True Blue" kom ut for 30-år siden.
Det var en Mikroseiki-platespiller med et Ortofon OM-3 (30?)-element versus en DENON CD-spiller hvis Modellbetegnelse jeg har glemt.
Forsterker var en NAD interegert og Høytalerne var enten JBL eller B & W
Dette var som sagt nyutpakkede plastforseglede plater i begge formater rett fra leverandør
Hva som var hva ble ren gjetting.
CD eller LP? HVA LÅTER BEST?! Striden pågår fortsatt. Men de fleste ryker på Blindtest! 


De som sverget til LPs; fikk en periode med Vinyl til nærmest dumpingpriser mens de fleste pakket ned LP-samlinger og Platespiller, og byttet til CD-formatet, som ved slutten av 80-tallet endelig begynte å nå et folkelig nivå som var Ca 2500-4000 for en fra "Helt grei" til "Testvinner"-nivå CD-spiller.
Og selvfølgelig,kunne de kjøpes både billigere og adskillig dyrere.

På dette tidspunktet, var filmmediet fremdeles på VHS-Video. Og TV-sendinger var mere  enn 95% mono.
Det første "ordentlige" Stereo-TV formatet "Nicam" kom først ved inngangen til 90-tallet; hvor også sendingene i stadig økende grad var i Stereo

Den første overraskelsen folket fikk; var at de hadde blitt jugd huden full av Musikkindustrien, som presenterte CD-platen som nærmest Atombombesikker.
Men den var faktisk MER sart og ømfintelig enn LP,n. For laseren som leste av 0ene og 1erne likte ikke fremmedelementer som matfett eller riper.
Da fikk vi den etterhvert velkjente CD-hakkinga, eller den rett og slett bare stoppet.

Musikkindustrien sa med glatte ansikter "At det var for å fortest mulig ta markedet med CD-platen".
Selv tror jeg neppe at salget hadde gått noe dårligere om folk med en gang hadde fått vite at de måtte være lett på handa med disse også.

De første til å legge ned Vinylutgivelser 100%; var den Klasiske Labelen "Deutsche Grammophon Gesselschaft" (Gul Rektangel øverst på coveret).
Disse kan en gjøre riktig så gode kjøp på i bruktmarkedet, og det kan være lønnsomt.
"DGG" har ikke gått tilbake til Vinylutgivelser, og re-utgivelser av de klassiske(!) titlene, er svinedyre, lisensierte, 180 /240-g "Virgin-Vinyl" og da også direktegravert fra masterdisken.
En må regne med å punge ut med 5-600 kroner for disse.
"Garnicht Vinyl zurück!" DGG var de første til å slutte med Vinylutgivelser totalt!

Men i dag er de HOT ITEMS på e.bay o.a bruktfora på nettet. Men her hjemme kan du gjøre gode kjøp om du tar deg tid!

Personlig foretrekker jeg CD-formatet akkurat hva klassisk musikk angår, da det er behagelig å kunne høre verket i sin helhet uten å snu og/eller skifte plate.

Men så begynte RAVE-Generasjonen og Generasjon-X og vokse til. Og alle disse fete beatsa og groovene de hadde hørt i samplede små loops, ville de nå gjerne høre i sin helhet i sitt Originale format.
Og langsomt begynte LP-platen og komme tilbake fra post midten av 90-tallet til inngangen av milleniet.

Og parallelllt med dette; ble som sagt plateselskapenes Backkataloger utgitt på CD. Og det til en billig penge også. Da de aller fleste, med noen få unntak,var "Nice-Price" utgivelser.
Første gangen jeg så BUNKER av Miles Davis's "ESP", og vår egen Terje Rypdals Jazz-debut "Bleak House" i Platekompaniets Displayhyller, så måpte jeg, og følte det som om jeg hadde kommet til en oase etter en lang trøstesløs ørkenvandring med hypet døgnflue-drittmusikk opp til øra.

Jazz og "Retro" Rock'n Roll var HIP igjen, og det morsomme var, at utgivelser som hadde forsvunnet i vrimmelen på 60 og 70 tellet solgte mere enn hva de hadde gjort da de var nyheter!
Og med dette har denne tidsepoken vist seg som den som leverte udødelig Musikk.
Og nå ville også Publikum gå "back To Basics", og høre musikken på LP ,
og dermed,stod det plutselig Platespillere i HI-Fi sjappene igjen.
HOT RETRO-Hi-FI: Tandbergs "Fasett"-Høytalere. Og de LÅTER FETT!


Det kjøpes ordinær to-kanals stereo i stedet for, eller i tillegg til Surround-anlegg.
Og velholdte klassikere i 60/70-talls- Merker som Dual og Technics går for solide priser.
TANDBERG "TR-200": DEn første storselgeren i "TR-Serien". Fantes også som "Musikkmaskin" med "DUAL" Platespiller!
Det samme gjelder for f.eks Norske "Tandberg"- komponenter som "TR"-serien Recievere (i Overhalt stand. En sltasje-feil med de fleste Tndberg-recievere, var at den en kanal begynte å kutte ut), og "TCD"-serien kassettspillere. For ja; Kassettformatet er også på vei tilbake!
TANDBERG "TR-2025" m Palisander Chassi! "Vakkert" er vel bare halve fornavnet her!

TANDBERG "Sølvsuper-10". "SØLVSUPER"-Serien var før "TR"-Serien. Og før Konkurranse fra Japan....
TANDBERGs Kassetspillerserie "TCD", ble det mest seiglivede produktet til Tandberg. Den siste og største Modellen ble sogar Lisensprodusert for 80-Talls-Giganten på HI-Fi i Norge: "Akers Mic", etter at Giganten Tandbergs Radiofabrikk var lagt ned.
Og siden vi er inne på Solide Priser:
På nyhetene for en uke sånn ca siden (Og det var dagen etter dette innlegget ble påbegynt) var Vinylplatens Comeback denne kveldens kulturinnslag i Dagsrevyen.
Som utgangspunkt benyttet de en for meg ny bruktsjappe; "The Garden", som ligger i enden av Skippergata et stenkast fra Oslo City og trikketraséen på Jernbanetorget.

Dagen etter dro  jeg for å med selvsyn sjekke ut sjappa som virket lovende ut i fra nyhetsinnslaget,
også for  at de brukte en person fra den første "Vinylgenerasjonen" som intervjuobjekt.
Men han snakket vel helst i ganske så generelle vendinger om sitt personlige forhold til Vinylplatene.
Han var fan av "Traffic"; progressivt band m Stevie Winnwood, Jim Capaldi m.fl, som hadde sin heyday overgangen 60/70-tallet og fram mot midten av syttitallet. Og stod med Albumet "Low spark of The High Heeled Boys" eller om det var "Shoot out from the Fantasy Factory"; som begge har "Gimmic-cover" , kuttet som en todimensjonal "terning".
Traffic's "Shoot Out At The Fantasy Factory": De sorte hjørnene er IKKE en del av Coveret!
Den første overraskelsen jeg fikk, var at sjappa hadde ligget der i hele tre år uten at jeg hadde fått det med meg.Eller antagelig hørt om den og glemt det igjen.
Dette har helst å gjøre med at den lille gatestumpen som ender Skippergata, har bortsett fra Forretningen til TV2s Blomster-Finn, mest forretningsgårder med kontorer.
Lokalet som "The Garden" nå er i, huset en Fotoforretning tidligere.
De aller fleste av disse, forsvant ved digitaliseringen av Fotografiet.
(Men hvem vet; "ekspertene" spådde samme endeliktet for Musikkforretningene da Streamingen ble et faktisk tilbud....)
Forløperen til "Shoot Out" med Ditto Cover. Igjen: Sorte hjørner IKKE en del av Coveret!
The Garden har to plan. Første etasje med nye plater og Litt av Bruktutvalget som har kjelleretasjen.
Jeg kikket igjennom de tre-fire radene med bruktplater han hadde ved inngangen (Usortert).
Jeg kunne ikke få øye på noen billigkasser med 20/30-kroners plater.
Alle platene var i plastcovere, og det er forsåvidt en god ting, men så var det prisene.
Enkelte titler, var overpriset ut av øyet i forhold til hva de ble blir solgt for på f.eks "Råkk og Rålls" (Som før var selveste STORHAIEN i Oslo, med noen helt sinnsvake overprisinger.
Han dro til "Ringstrøms" og handlet og solgte de til tre-doblet pris i egen butikk på 90-tallet, før "dumpingen" for å rydde plass til CDs begynte.).

Et eksempel Barclay James Harvest's "Octoberon" var priset til Kr.150, men har en snittpris på det halve egentlig alle andre steder.
Norske Jazz-Fusion-flops fra 80-tallet, som vanligvis er å finne rundt i billigkassen i God stand, var også priset til 150.-
Og slik fortsatte det. Og dermed droppet jeg kjelleretasjen, og forlot "The Garden" med en feeling av Turistfelle for Ung Vinylturisme utenbys fra.
Hva i alle dager gjorde han karen på min alder der, som så avgjort burde vite bedre. Og antagelig gjorde det?
Kanskje han bare var rik. Enn så lenge



fredag 15. januar 2016

Bowie- Albumet som sank til "Havsens Bunn", og som ble 90-Talls Bowies SKJULTE SKATT!



HVA har denne boken med en SKJULT DAVID BOWIE-SKATT å gjøre?

Kanskje det demrer NÅ?
David Bowies 80-Talls-periode har, med rette OG av ham selv blitt omtalt som den Kunstnerisk svakeste i hans karriere. 
Dette ble sagt i et av "Oppsumeringsintervjuene" som han gav i forbindels med utgivelsen av "Hours" i 2001
Selv om "Lets Dance"-albumet og den påfølgende turnéen ble hans mest innbringende til da.

Han hadde kapret mainstreampublikumet.
De som kjøpte hva Radio, aviser og (Med unntak av Norge) TV "Godkjente" via presentasjoner i egne Pop-Programmer eller de andre nevnte media.

Bowie var plutselig en Solbrun, veltrent Cash-Cow i Yuppiedress. Smilende og "tilgjengelig" for sitt nye publikum med Chris De Burgh's "Eastern Wind" og Phil Collins andre Soloalbum på kassett i bilen sammen med "Let's Dance".
Let's Dance...All The Way to The Bank!
 "Ekte" Bowie-Fans som tok turen til Gøteborg i 1983, kunne fortelle om et publikum som gikk av skaftet når kjente toner fra "Den som vi liker" kom fra PA'n, og måpende månefjes ved annonseringer av "Mindre kjente album som Ziggy Stardust og Heroes", som David Bowie under en Australia-Turné i 2001 lakonsik svarte en radiolytter som lurte på om han ville spille mange låter fra "Tonight" albumet, som var hans absolutte favoritt.

Turnéplakat & Setliste fra Hammersmith Odeon; Kanskje den mest Legendariske Scenen i Bowies Karriere. Men DET, var sommeren ti år tidligere....

Denne "Call-in Q and A"- sessionen, ble gjengitt i "Q"-magazine som 
"Allright; It's Tosser-Time, Folks!" ("Okay; Da var det Tid for Tomsinger, Folkens!")
"Tonight", er som vi "Ekte Bowie-Fans" vet; en vederstyggelighet som fulgte opp "Let's Dance" suksessen uten egentlig å matche den, hvis en ser bort i fra singlen "Loving The Alien", som ble en slags "Hit" på 80-talls manér; altså via Hype og mediasuggesjon snarere enn låtas kvaliteter som sådan.
Misforstå meg Rett nå;
Det sitter LANGT INNE ¨å skrive slik om VÅR Artiste- Extraordinarié.
Men han har som sagt ytret lignende selv om denne platen og perioden.
Og i skrivende stund fikk jeg en FANTASTISK TANKE:
Var det om mulig DET som var "The Serious Moonlight"?! 
Disse måpende fjesene til hans nye "Fans" som inntil nylig syntes han var "Creepy" og utilgjengelig, Som ble stående og gape når han annonserte "A Song Called Golden Years" 
(Se Set-liste fra Hammersmith Odeon 30.06.1983!)
Nåvel. Det hadde vel vært mest morsomt for oss 1ste-generasjons Bowie-Fans om så var tilfelle.
BEDRINGEN, kom ikke som flere har ytret i sosiale medier og "ordinære" medier etter Nyheten om Bowies død; med "Tin Machine".
"Tin Machine" i skramlete "Jewelbox"-Cover; as 90s as it Gets! Men BOWIES 90-tall er ikke riktig i gang enda. DER hadde han rett i at "Det Ikke var et David Bowie-Produkt"!

Jeg husker veldig godt at David Bowie forgjeves prøvde å fortelle alle at "Nå er jeg bare et av Bandmedlemmene", og at "TIN MACHINE" IKKE var et "David Bowie-Produkt" men et 
"TIN MACHINE-Produkt".

Men det fungerte desverre ikke for de arme FAKTISKE Bandmelemmene som ble "David Bowies Backingband Tin Machine" samma Faen.
En KJEMPE som Bowie kan ikke bare forsvinne anonymt inn i rekka og "Bare være et av medlemmene i Bandet".
Jeg husker jeg tenkte "Javisst Særlig!"

Og selv syntes jeg Tin Machine var.....Ja nettopp som barndommens Bråkete Blikkleker med- 
"Made In Hong Kong" preget inn på undersiden.
Noen som HUSKER en Tin Machine-låt? Ja,VIDEO ja. Men LÅTA?
Nei, ikke sant?

Men SÅ kommer det vi kan kalle "POST TIN MACHINE"-perioden! 
Og DEN, er nesten litt hemmelig.
For i DEN; gjemmer det seg en SKATT!


"The Buddha Of Suburbia"s Originalcover med Biledmontasje fra TV-serien (CD-Booklet/"Jewelbox"-Cov.) fra utgivelsen i 1993. At Nyutgivelsen fikk et annet Cover med Bowie i senter, er høyst forståelig....(Se YouTube-link nederst på Postingen)
Denne skatten begynner med en Oppvekst-roman fra Londons forsteder som ble en Bestselger:
"The Buddha Of Suburbia". Eller som den ble hetende på Norsk "Bydels-Buddha" av Hanif Kureishi.
BBC-2 lagde en TV-Serie av den, og MUSIKKEN til den, ble det DAVID BOWIE som komponerte.
"The Buddha Of Suburbia" er et album som viser en Bowie som har begynt å FINNE OPP musikalske retninger igjen.
(NRK har vist serien, men jeg husker ikke selv, og fant dessverre ikke ut når. Men 90-Tallet er vel ikke så galt tippet. Trur Eg....)

Det låter friskt, ekspremintelt og har elementer av "LOW" (Albumet har to "Ambients"-instrumentaler), såvel som "The Man Who Sold The world" i seg. 

Jeg husker at jeg ble like fram GLAD da jeg hørte den og skjønte at Bowie hadde begynt å våkne til liv igjen.
Albumet består for det meste av sanger.
TV-Serien benyttet kun tittellåta, så resten var FRESH Bowie.

Men viktigst av alt, viser den noe som Bowie-kjennere har ventet lenge på.
Musikk som peker framover
Som er Ny! 
Bowies "Gullstempel" om en vil.
Dette ble også et Album Bowie selv var godt fornøyd med.
(Låta "Strangers When We Meet" ble Re-innspilt på "Outside" fra 1995; snaut to år senere.)

Merkelig nok, er David Richards medprodusent på albumet, som også produserte hans verste album i fra 80-tallet.
Bowies eneste virkelige KALKUN i egen katalog:"Never Let Me Down".
"Goble-Goble"......

Men han har OGSÅ produsert og Co-Produsert skiver som YES's "Going For The One" i 1977
og Queen's Live -album-Suksess "LIVE-Killers" i 1979.

Han produserte i tillegg, året før Bowies nevnte album,
Iggy Pop's Mainstream-frieri "BLAH-BLAH-BLAH!" 
(1986; Canada sa mainstream-Publikumet 
"I Do", og kjøpte skiva opp til Gullplatstatus, som i de dager var 50.000 ex!)
Her var også David Bowie involvert som både Co-Komponist og Co-Litt-av-Hvert i så stor grad, 
at Iggy Pop senere skal ha ytret at "It's a Bowie -Album in all but The Name".
Bowie benyttet seg også av David Richards på "Outside" i 1995,hvor som sagt en av låtene fra "TBOS" er med i ny versjon.

Men "The Buddha Of Suburbia" fikk minimalt med oppmerksomhet da det ble utgitt som et "Soundtrack", til tross for at kun én låt ble benyttet i BBC-2s TV-Serie,
Ifølge Bowie selv fikk det "En, men faktisk en god anmeldelse".
Det var "Out Of Print" mellom 1997 og Gjenutgivelsen i 2007 som en del av D.Bs Offisielle Katalog.

Men poenget her, er at dette er skjult skatt som gir oss den Revitaliserte og oppvåknende Bowie som er i gang med å lytte til sin indre stemme igjen.
"The Buddha Of Suburbia" er også gitt ut på Paraply-Labelen "BMG-International" som også inbefatter "Virgin", som blir hans nye hjem framover på 90-tallet.
Og nå vil du nok HØRE: Så sjekk Streamingtjenesten du bruker, evt. det "andre alternativet".

YOU-TUBE LINKEN SOM INNTIL NYLIG VAR HER MED "TBOS" i sin Helhet, er desverre ikke lengre tilgjengelig, da label "WB" klinka til med opphavsrettsgnukkeri!




onsdag 6. januar 2016

NYTTÅRSTANKER! HVA TENKER VI OM DET?!

Det er et NYTT år; 2016 til og med!


"Sombrerogalaksen" Sett Fra HUBBLE-Teleskoptet. Oppdaget av Tycho Brae

Nå har jeg "Tenkt Nøye Igjennom Hvordan Jeg Vil Framstå i Det Offentlige Rom."
Dette skulle egentlig stått i Kommentatorfeltet til et vrøvlete innlegg i Dagbladet om å forstå ihjæl de s.k. "Nett-Trollene", men jeg gir det ut her i stedet.Her kommer det:

***

Hvor mange har sendt en Pikkselfie til den de er hemmelig forelsket i, 
og således blåst den hemmeligheten ad undas?

***

Veggene har ører
Rommene har dører
Døren har et øye
Ens Tak er en Annens Gulv
Og.....Ja nemlig.


***
Vi er alle helt Borte
I natta er alle Vekk
meg når du sovner
ikke på grunn av veiarbeid
ga oss en ny strandlinje

***
Miljøvennlighet:
Vi har Nettaviser i stedet for Papiraviser 
(selv om de ennsålenge finnes for Gammelt Vennskaps skyld)
Hva med å gjøre det samme med Toalettpapir?
Toanettpapir!

***
?

***
Åffer i HÆLVETTE staver vi "Chamapgne" som Fornosrsket "Sjampanje" når det er et STEDSNAVN?

***
For å ta det sifte størst; Blandingsmisbruk kna også forekomme i staving.
Skistaving.
Smørebod
Har DU prøvd Skismøring på Brødskiva?
Finnes det Lettsmøring?
DET HETER "SMØRNING"!!!

***
Politiet får innvilget midlertidig bevæpning med Knekkebrødpistoler
Hvis de tygger de til selv, vel og merke.

***

Og sånn til slutt lurer jeg på om "Det Offentlige Rom" er Verdensrommet?
For DER vil jeg helst framstå med Romdrakt og en BIG-ASS Surstofftank!

Og et sted, har Tiden begynt....