 |
| "Er det en drøm, eller er det....?" |
Den står der ennu.
The very same telefonkiosk jeg ringte fra igjennom hele barndom & tenåra & litt til.
Selve telefonen er selvfølgelig blitt byttet ut utallige ganger igjhennom årenes løp; men jeg kan huske dreieskive- automat med myntinnkast for femogtyveøringer!
 |
| JA! Det ER "Good Ol' Red", fra hvor UT ringte sine første pranck-calls & første stotrende samtaler til jenta en var "hot" på. (Eller "forelsket" i da; If u insist, Woman!) |
Dreieskiva ble i værende der til godt utpå 80-tallet, mener jeg å være sikker på.
Det forrige avansementet før tastofon-telefon-kiosken; var dreieskiva med
Myntrenne!
En morderisk effektiv mynt- rutsjebane for kronestykker og "Kumlokk"; de gamle femkrone- myntene med Riksvåpnet og Kong Olav- V's profil.
Ti- kroner, var sedler fram til ca. 1983,
Vi som har levd en stund; kan erindre Fem-krone-
Sedler! .men de forsvant rundt 1965, mulig enda et par år tidligere;men var i sirkulasjon som gangbar betaling fram til midten av 66.
 |
| "Har han blitt som Herr Krabbe i Svampebob?" Nei dette er relevant historie, Børn! |
 |
| "Den Gule Tieren". Kan høres ut som tittel på et Tin-Tin- hefte; men er historien om Tieren som en FORMUE du kunne kjøpe deg Kinobillett, Røyk, OG et glass brus på Kafé etter filmen for!! |
Og kjære Børn, med deres "I-Phones"-Androider, og annen snacks som er som hentet ut av en Phillip K. Dick- Roman, skal vite én ting: Fram til 80-tallets midtre, var det flere års ventetid på å få installert Telefonlinje her i Norge.
Hvasa?
"Ja-men-det-var-vel-på-landet?"
Nixpix! Det var her midt i tjukkeste Oslo også.
Så det å ignorere kødannelse i telefonkiosken, når en stod og hadde pratet i mere enn ti minutter; var en uforskammethet på linje med køsniking på super'n. Kne og albue seg til sitteplass på smekkfull Rushtids-trikk eller Buss etc.-etc.;
Det var også vanlig for flere "Frukt & Tobakk"- butikker...øh..hva?....Nei.NEINEINEI
NEEEIIII!!
Det var
IKKE "7-Eleven".
Dette var en velsignet tid før disse glorete franchise- Sprawl- enhetene kom hit til landet. men vi ønsket oss døgnåpne kiosker og større tilgjengelighet på ihvertfall dagligvarer;
Noe den Sosialdemokratiske regjeringen sittende siden tidlig 70-tall, og før dette lille avbrekket sent i 60/ tidlig i 70-åra, hadde sittet i sytten år (siden freden kom), med Gerhardsen og landsbyggerfadervår og hele pakka, tapte en opphetet valgkamp på,.
Ihvertfall som den innenrikspolitiske saken som var heftigst debattert den valgkampen.
Men det, er nok en historie vi får spare til en annen sammenheng.
 |
| Gull Fra Byarkivet: Frukt & Tobakk- sjapp på Rodeløkka. |
AL-ZUH: "Frukt & Tobakk"- Butikkene ( Det var fem stykker bare i mitt kvartal!I Theresesgate med sidegater; må det ha vært mere enn ti!) hadde ofte en telefon i butikken for kundene å låne mot en godtgjørelse på en krone.
Dette var det minst ønskelige alternativet, da det også var det minst private.
 |
| "To Bokk og Fire Langbayere..." Kolonial, Oslo Øst Ca. 1965 |
Alle hadde "sin" sjappe på hjørnet for innkjøp av Ukeblader, tegneseriene & godteri til oss ungene, Petterøes Tobakk til far og Savoy, eller Benson & Hedges til mor. Den før omtalte "Ivars Frukt & Tobakk" var en av disse mange basene for innkjøp av rekrasjons-stimuli til Oslo-Ola & Kari- Nordmann på den tiden.
Og; Da Privat- telefonen lot vente på seg i perspektiv på flere år, kunne disse butikkene fungere som de reneste Etterretnings- Baser. Vi hadde full kontroll på hvilke butikker det ikke var trygt å kjøpe sigaretter, for at innehaveren var angiver for Foreldre-Stasi. her kunne også mødre treffes for "å kjøpe hjemmet / Allers / Nå / Kvinner & Klær", og få en reelltids rapport om barnas forehavende i høstmørke, eller for ikke å
snakke om vårlyse, duftende, hormonstinne kvelder.....
"Du eh...kjøpte ikke dere ny seng her, og satte de gamle madrassene i kjelleren?"
Hr. Engestrand blir først lettere irritert over denne nesten- uforskammetheten, men så blir han litt mere tankefull og deretter mørkerød i ansiktet og blodtrykket går "sky high"; og Hr. Lunde, som hadde vært den som spurte, var nå en viktig kilde til informasjon. for datteren hans hadde vokst, og så voksen ut plutselig.
Hørtes foruroligende voksen ut også.
Faktisk; så hadde han holdt på å drite seg ut i megatonn- klassen en gang han trodde det var kona som snakket til ham fra badet, og det viste seg faktisk å være datteren, som heldigvis hadde fulgt opp det hun sa med et ytterst pubertalt "skjønner du ingen ting,
Pappa?",i det han tok i dørhåndtaket etter å ha fisket fram en bankende stå fra pyjamasen.
Akkurat nå var han mere,
MYE mere bekymret over de siste dagers Etterretningsrapporter rundt tobakk & ukebladkjøp; som gikk ut på observasjoner av hans bråmodne Kristin hadde blitt observert hengende i armen til en som virkelig var nabolagets "tater". (Den gangen var det "Tatere" & "Sigøynere" som var det verste stigma å kunne sette på noens opphav. Selv om det vanligvis ble stiftet fast til folk med et slags rykte om tyvaktighet og ellers slett moral.
Sniffing var (med rette) foreldrenes store skrekk den gangen,); Og han som bråmodne Kristin Engestrand hadde blitt observert sammen med; var mistenkelig god kunde hos fargehandelen i Waldemar Thranes Gate på Lynol, Kontaktlim, eller "Tip- Top" - Lappesaker; for så å forsvinne inn på S-laget hvor han etter en runde ved hyllene som inneholdt matpair, og ikke minst Fryseposer, kjøpte en mystisk 50- øres "Toy"- tyggis i kassen,og strøyk på dør med et uutgrunnelig smil som voksne syntes passet dårlig i minespillet til hva som skulle ha vært en sunn, idrettsutøvende og lydig 15- åring.
Han var ikke særlig fryktsom overfor voksenfolket heller; men kunne vri seg løs fra vaktmesteres jerngrep med et rasende "Drittgubbe" eller kalle Fru Berge, som kom ned til vaskekjelleren og kjente en intens lukt som fra neglelakkfjerner og hørte denne støyen de unge kalte "musikk" fra Kjellerboden hvor de gamle madrassene var plassert.
Og det hun fikk se, for ikke å si
høre komme ut av den unge mannens munn etter den kom til syne mellom(Det var da voldsomt, så kvinnelig den jentungen hadde blitt! Tenkte hun ganske så upassende) de nakne brystene til datteren til Hr. & Fru Engestrand; ga henne åndenød.
I den ene hånden hadde han noe som så ut som en brødpose. Og jammen tok han ikke og satte denne posen mot munnen, og blåste inn i den og trakk så pusten slik at den gikk utover og tilbake som sleiden på en trombone, for så å hikste fram imellom en latter som hørtes rent demonisk ut i Fru Berges ører.
"Nys...ny...nysgjerrig elle'? E r'u
Kåt ?"
To dager senere tok
Herr Berge affære, og ventet på ham rundt hjørnet for Skolebygningen, og slo til ham over nesen med knyttet neve så blodet fosset.
Det skulle mere til for å bli anmeldt for vold mot mindre-årig den gangen.
Etter den episoden; hadde de to ungdommene vært uadskillelige, fikk han vite mens de peste oppover mot gården til Hr. Berge.
 |
| Fargehandel slik de ofte framsto i UT's oppvekstår. Skilt-Kunst av beste merke. Avbildet er "Per Nordbys Fargehandel" i Frognerveien på Oslos Beste Vestkant; men de var temmelig like være seg i Schweigårdsgate eller Bygdøy allé. Bildet er datert 1994; og er vi så vidt vi vet i samme stand pr. 2011.(Fredet av Riksantikvar, forhåpentlig?) En gang var det minst en slik i hver bydel! |
 |
| Et lykkelig forretnings- øyeblikk (og kanskje en aldri så lille flørt?) unnfanget i 1958. Den gangen hette Forretningen "Nordbys Fargehandel & PARFYMERI!". "Kan jeg få et to-liters spann med halvblank hvit Jotun og En Chanel no.5?" Faktisk, så var ikke kombinasjonen Fargehandel,Parfymeri & Leker helt uvanlig i Pre-Supermarkedets Oslo. |
I kjelleren var den umiskjennelige stanken av sniffe-party blandet opp med en annen umiskjennelig odør. Odøren av kjønn og sex med et anstrøk av uvasket tenåringsgutt, fastslo han med skrekk og vemmelse.
De sparket opp døra til Boden så hengelåsen, som var låst i fra utsiden, føyk bortover det kalde kjellergulvet som glitret i lyset fra en naken 60-watter.
De var ikke i boden, men han så Hr, Lunde (som han bare tiltalte som "Lunde" og han ham selv som "Engestrand") bøye seg raskt ned å plukke opp noe som så ut som sjokoladepapir eller..."Vis meg hva du fant på gulvet,Lunde"
"Åh; det var bare noe søppel det, Engestrand. Ikke noe å bry seg om"
"Neivel. men siden dette er min bod; skal du få slippe å plukke søpla mi, veit du. sånn gjør da ikke naboer og venner.Så se å gi det til meg nå, så skal jeg kaste det for deg jeg"
Noe i Hr. Engestrands stemme bød ikke til motsigelser, selv om han hadde veldig lite lyst til å vise ham hva han hadde funnet med tanke på temperamentet han hadde rykte på seg for å besitte
"Men Engestrand;tenk deg litt om nå da, før du gjør noe. Hun blir ihvertfall ikke gravid hvis det da
er de som...."
Hr.Engestrand, som nå hadde fått pakningen til et "Black-Jack"-kondom i hånden, og hogg blikket i Hr.Lunde.
"Hva
SA du? Hva
SA du nå?!? Hørte jeg ordet "gravid" bli brukt i sammenheng med MIN 15- årige datter?"
"Som kunne sagt hun var 20 i kjelleren på Regnbuen uten at jeg hadde tvilt et sekund" tenkte Hr.Lunde, mens han prøvde å si noe som kunne roe ned Engestrand en smule.
"Du!
Tenk litt nå da mann; ALLE tenåringa bruker denne kjelleren. Det kan ha vært hvem som helst av dem."
"Har du sett venninnen til Kristin?"
Det hadde Hr.Lunde. Venninnen til Kristin så ut som om hun fremdeles gikk i tredje klasse, og hadde et barns stemme. Kristin hadde fått kvinnestemme. Morens stemme, faktisk.
Lurer på hvordan Hr.Engestrand....tankerekken ble avbrutt av den samme Hr. Engestrand som fortsatte.
"Med et par unntak, ser de ut som barn alle sammen.
Men
INGEN ser ut som Kristin. Jeg tør ikke ta henne med på Sommer- festen på jobben til sommeren. Vi har jo unge menn i tjueåra der, og hvis de får se Kristin...."
Resten døde ut i en selsom blanding av et hves og et knurr bestående av konsonanter.
"Har den jævla mora hans telefon?"
Lunde syntes det var over kanten å tiltale moren til Bobby, som var navnet på brura- røveren, som noen "jævla" noe som helst.
Hun var en stillferdig enke med et ulykkelig dyp i øynene, som gjorde så godt hun kunne. Hun var gjenstand for ubegrunnet sjalusi hos de andre mødrene, da hun fremdeles hadde ungdommelige kurver, og gikk uten skaut med utslått askeblondt hår.
Hun hadde to jobber, og dermed var Bobby mye overlatt til seg selv, uten noe mannlig forbilde andre enn de som jagde ham opp fra kjellerbodene hvor det var så stas for tenåringene å stikke seg bort.
Faren til Bobby; hadde vært Havnearbeider. Han omkom i en arbeidsulykke under lossing hvor han fikk hjørnet på et gigantisk kolli i tinningen og ble slått flere meter fra brygga, og ut i fjorden i det oljete vannet. Han hadde antakelig dødd mer eller mindre momentant av slaget.
Havnearbeiderne gikk med caps den gangen; det var ingen "Hard hat Zone".
Lunde hadde også lagt merke til at hun hadde en lavmælt, melodisk stemme med en litt hes edge, som var ganske så sensuelt, syntes han. Hun pleide å handle etter at de andre mødrene hadde slarvet fra seg utenfor og inne på S- Laget. Omtrent rundt de tider fedrene kom hjem fra jobb, og kjøpte med seg de ekstra øllene de visste at kona hadde ignorert fra huskelappe.
 |
| Det var en gang..... |
Hun, handlet også øl.
Fire lang-pils, og en pakke Tiedemanns Gul-Mix med Rizla.
De hadde faktisk telefon installert igjennom den ene av jobbene hennes.
Hr. Lunde hadde ringt henne en gang etter at kona hadde lagt seg.
Han la på før hun svarte, og så på Svensk TV i stedet.
Han ble dratt ut av tankerekken av Hr. Engestrands stemme.
"Hva er det med deg? Har du telefonnummeret til mora hans spurte jeg. jeg veit nok at du har sikla på henne, din lille snik!"
Hr. Lunde kjente at han ble irritert av å bli kalt for "snik" av Hr. Engestrand, som selv hadde det med å skryte uhemmet av de ung-møene han etter eget utsagn hadde hatt "eventyr" med på den årlige reisen til Tyskland med jobben. "Eventyr" var ordet, jo takk!
"Nei, Engestrand. Jeg har nok ikke det du. Men det står vel i katalogen, det er en tjenestetelefon, så vidt jeg vet."
Han angret straks på at han tipset Engestrand om telefonkatalogen. Han likte ikke tanken på at han skulle ringe til Bobbys mor for å skjelle henne ut for noe som nødvendigvis ikke var galt, og gjøre henne sikkert enda mere bekymret over sønnens egenrådige livsførsel.
Sniffingen var slett ikke bra. det var faktisk noe ordentlig dritt de holdt på med der.
Det var nesten så det var bedre når de ble et par år eldre, og begynte å røyke hasj i stedet.
Det, var i det minste lagd for menneskelig konsum.
Nåvel.
D' herrene Engestrand & Lundes heseblesende jakt på Engestrands datter og "Rebel- Rouseren" Bobby, endte som så mange lignende tilfeller med kjefting & kryssforhør over nattbordlampa med påfølgende legesjekk dagen etter sammen med mer eller mindre hysteriske mødre, som tilla sine døtre egenskaper de så langt i fra hadde.
Kløften var
dyp mellom foreldrene av Pre Rock' n Roll- generasjonen, og barna deres på mange områder.
Og almen- praktiserende leger i bydelene var ofte eldre, konservative menn i en fra før stokk konservativ legestand, som ikke akkurat hjalp til med å roe gemyttene.
Men, et par dager senere måtte Hr. Engestrand til legesjekk pr ambulanse også; da det kom ham for øre via tyvlytting på Hr. Lundes sønn og et par av klassekompisene (eller noe) hans, da de tilfeldigvis havnet i samme kø på "S- Laget" rundt storefri- tider, at Kristin hadde "Sagt med sånn hes, kåt stemme til "Bobbern" at han hadde "kunnet gjøre hva han ville med henne".
Da strammet det til i brystet på hr.Engestrand. Venstre- armen ble nummen. Og så, ble det svart.
Han våknet uten å huske noe annet enn et langtrukket "Faaa-eeee-nnn!" som liksom hadde fadet ut i et ekko.
 |
| KrF-er & Mørkemann Jakob Aano ville sensurere Pax Forlags "Den Lille Røde Bok for Skoleelever", da den kunne "Undergrave og ødelegge for viktig reformarbeid i Skolen". Boken opplyste ungdom om Lovfestede rettigheter i forhold til Autoriteter som Skoleverket, Politiet, Helsevesen etc. Og var en viktig del av bevisstgjøringsprosessen for ungdom på 60 & 70- Tallet. Særlig for de som ikke hadde nådd datidens strikte myndighetsalder på 21! |
Kristin hadde lest i Pax forlags "Den Lille Røde Bok for Skoleelever" at det fantes en gruppe unge leger som tilbød gratis rådgivning i Sex og samlivsspørsmål basert på fakta og fornuft med henblikk på unge menneskers rettigheter før myndig alder (som på denne tiden var 21!).
Men Fru Engestrand hørte ikke på det øret dagen etter; men bablet usammenhengende tirader om "unevnelige sykdommer" mikset sammen med en uttalt frykt for å "havne i avisen", eller retter sagt VG; som benyttet enhver gitte anledning til å skremme opp foreldregenerasjonen ytterligere med å male ut tragedier om ungdom som døde av sniffing eller "narkotika". Jenter som ble gravide som 13- åringer med "pakistanske narkotika-haier" og ble "utnyttet til prostitusjon".
At en vanlig Norsk, vel-ernært ungdom som prøvde sniffing én gang, neppe ville dø av det selv om det var alt annet enn risikofritt, skrev de ingenting om.
Heller ikke nevnte de at 15- åringen som hadde dødd etter å ha sniffet lynol sammenhengende i to døgn var født med dysfunksjonelle nyrer, og hadde droppet dialysen han hadde vært avhengig av siden fire-års alderen, i en hel måned.
 |
| To Urbane Tenårings-slamper på Glattcella etter en noe animert Busstur som når sitt klimaks med Export-Øl-dåp av medpassasjerer og et tilbud til en av de kvinnelige passasjerene "Skal du se på kukken, Kjerring-Faen?!". Dette riktignok "bare på film" i Wam & Vennerøds Kult- klassiker "Lasse & Geir", som var en motreaksjon på bl.a. VG's hets- kampanje mot såkalt "Drabantby-Ungdom". I vår samtid noe krassere og treffsikkert erindret i Kristoffer Nielsens "Narverfredag", "To Trøtte Typer" m.m. (OBS!OBS! Tegneserieversjonene!!) Buss-episoden i "Lasse & Geir" var iflg. Regissør- parhestene en autentisk sak "Fra Sverige"; hvor alt var større hardere og kaldere, og noen år før oss i løypa med det meste den gangen. |
 |
| Lasse & Geir; eller Torgeir (Schjerven) & Lasse (Tømte). To av disse mystiske "Sollie Plass & Beyond"- Bohem "Poppin' up from nowhere knowing everybody with clout" - Typene, som tenårings-kompisene Lasse og Geir fra den helt andre kanten av byen. Pr i dag Forfatter & Allviter / Mediaforståsegpåer. So very- very Skillebekk / Skarpsno. |
Og i likhet med resten av Norges tenåringsforeldre på den tiden; som var en generasjon oppdratt til å være lydige borgere, og til å tro at de som "gud har gitt embete også har gitt forstand" (Hitler gjaldt ikke; for han
tok jo sitt!), trodde ikke annet enn at journalister var ansvarlige mennesker som ville folkets beste med sober, objektiv informasjon om verdens farer.
Selv om de fleste fikk seg en knekk i den illusjonen da Watergate ble avslørt i fullt monn, og måtte fordøye det at lederen for en av verdens mektigste nasjoner jugde som den feite jenta bakerst i skolestua i fjellheimen, som hadde påstått at "Hu hadde gjori de med både oks'kælln & søyebokko å fødi ei skrømt hu satt på skauen!", og kunne lese en tydelig forskjell i hva f. eks. Arbeiderbladet mente om Nixon's grad av løgn i forhold til Morgenbladet.
Og med den tidens mangel på tilgang til kvalitetskontroll av mediale påstander med mindre du var en som kunne bruke hele helgen på å lese avisene i fra det store utland som kunne kjøpes i de fleste Narvesen- kioskene, ble det med at man om ikke akkurat slukte søkke, snøre og hele fiskestanga; så bare prøvde en å¨fordøye hva det nå måtte være med en hoderysting eller skuldertrekk.
Hva tenåringsforeldrene angikk. hadde den beste kvalitetskontrollen de kunne ha hatt tilgang til,
vært å faktisk lytte til hva deres egne tenårings-sønner & døtre faktisk prøvde å fortelle dem.
Og et mindretall gjorde også det.
Men dette var vanligvis i meget "velfungerende ressurssterke" familier, som hadde klart å styre unna skilsmissen, og som hadde
både karrièrebaserte og sosiale nettverk med retrettmulighet når det låste-
seg hjemme .
Og dette i seg selv, var "ikke- temaer" i familiedebatten den gangen, da vi sto og trippet eller blåfrøys i telefonkø på Bislet eller Adamstuen, og ble nær ved å gi opp da vi så at frekkasen som allerede hadde snakket drøye 20 minutter med riks- telefonisk vås, tok fram en brun papirpose med en hundrings
minst, i "Kumlokk" og bare avspiste køen med en irritert halv- dreining i dens retning.
 |
| Mere gull fra Det Digitale By-Museet. Her et Prakt- eksempel på standarden i Telefonmangelens Tidsalder: Utålmodig "Mann Med Hatt" banker på glasset for å si "Nu har de sannelig snakket lenge nok, Unge Dame!" Et annet bilde fra samme serie er brukt som Omslagsfoto på Prakt-Boka "Oslo i Bilder 1960-80". |
Dette, kunne føre til både munnhuggeri og håndgemeng hvis det var
for tydelig at vedkommende bare slo ihjel en time før
han skulle på Rosenborg Kino å se en repriseoppsetning av "Serpico; Den siste ærlige Purk. " og ga blanke i det faktum at det stod folk i køen som virkelig trengte å ringe til f.eks lege eller politi.
Speaking of wich:
I filmen "Serpico; Den siste ærlige purk", med Al Pacino er det en scene hvor Al Serpico og hans første
trustée i kampen mot korrupsjon i NYPD, står på en T-Bane stasjon etter å ha vært på kurs i Identfikasjon antakelig forskjellige former for narkotika, og faktisk røyker en joint med Marihuana.
På T-banestasjonen står det et beat-up treskeverk av noe som skal være en "Mr. Potato" bakt potet- automat!
Serpicos trustée henger seg opp i at han må ha noe å spise; og det skal være en "Mr. Potato"- Bakt Potet. Det blir ikke noe av, da maskinen er ute av drift og har antakelig vært det
lenge.
Dette var en av de hotteste filmene den gangen da tenåringer famlet seg fram på kasserte madrasser i kjellerboder, og det var flere års ventetid på telefonlinje i private hjem.
Det var kun et tilgjengelig Telefonapparat også:
Det før i dette fora omtalte "Gamle Plystre-grå" med dreieskive.
 |
| Telefonkatalogen for Møre og Romsdal 1974. |
 |
| Keith Emersons Roadies? NIX-PIX! Hel- manuelt Sentralbord for Televerket (Riktignok avdeling Jessheim) i 1974. |
Skulle man derimot på en Nylig oppsatt film; for ikke å
snakke om en premiere på noe som "alle" skulle se; måtte følgende prosedyre gjennomføres:
Man ringte et seks-sifret telefonnr. til den av kinoene som hadde forsalg av billetter til alle kinoene (mener å huske det var på Collo og Saga; som forøvrig kun var én stor sal den gangen.)
Bestilte manuelt; og forhåndskjøpte billetter måtte hentes senest 45- min.før forestillingen! Det var kun en inngående linje, og var det opptatt måtte man bare fortsette å prøve ringe opp til en fikk svar.
Var det hardt press på linja; kunne det være like greit å inkorporere Billettkjøpet i Søndagsturen. Da slapp man tre kvarters dødtid i foajeen også.
 |
| Jarlen - "Det er oppkast der inne" - Kino. Beliggenhet vis-a-vis Oslo Kretsfengsel. Da UT & Kompis skulle på 7ern og se "Yellow Submarine", la vi merke til at vakta mumlet noe til alle etterhvert som de slapp inn i salen. da vi kom noe nærmere, hørte vi at det mannen sa var "Det er Oppkast der inne". Man takker & bukker; Greit og vite det. Det var faktisk litt slapphet med å rydde salene mellom forestillingene på flere kinoer. En gang vi skulle se "Haisommer" på Collo; var det DEN spy-kaka foran plassen til selvsamme kompis da vi kom inn. Men det ble faktisk moppa opp. |
 |
| The REAL RINGEN KINO!! Den originale Ringen Kino lå på Carl Berners Plass, og var en bydels- kino hvor filmer ble flyttet fra premierekinoene i Sentrum; samt reprise- oppsetninger av eldre filmer.Lokalet huser pr. i dag en RIMI- sjappe. UT hadde mange filmopplevelser her rundt første halvdel/midten av 70-åra. Bildet er datert 1965. |
Og skulle du ringe til noen av en eller annen merkelig grunn sånn før en kino på en søndag, av alle dager:
Da måtte du inn i en av de røde telefonkioskene. Eller de lyd- isolerte kuplene som ga en underlig feeling i hodet. Rotere dreieskiva seks ganger, og håpe på at de var hjemme.
Men å ringe noen ut av løse lufta på en søndag
kveld?
Tsk-tsk....
ÅH-ja! DET glemte jeg nesten. Om det var noen som lurte; så
ER det jeg som er "Virkelighetens Mr. Potato."
Det på den måten at om noen stapper en ikke lengre gangbar mynt i gapet på meg. Gir meg et spark på leggen, og venter på at jeg skal slippe ut av meg noe spiselig; Så slutter jeg å fungere.
Ja; Kanskje er det litt av en "Mr. Potato" i oss alle sammen? Spør din bedre tredjed...OK Halvdel da: "Syntes du jeg har mye av Mr. Potato i meg, Skatt?"
(
Hva da "burde sove mere"; kast bort din egen tid du!)
 |
| Gamle Vika og det nye Rådhuset sett i fra Victoria Terrasse. Antakelig like etter krigen. |
 |
| Gamle og Nye Vika side om side på et postkort i fra 1958; to år før UT's ankomst til verden. Ikke på plass enda. H7-plass. UD- bygget bl.a. Noter svalegangene under Victoria Terrasse! |
