Følgere

tirsdag 12. mai 2015

Om Led Zeppelin's "The Rain Song"; (En Sang. En Sommer. En Kjærlighet. Og for EN GANGS SKYLD ikke tøv!)


Vet ALLE at den er i fra Led Zeppelin-KLASSIKEREN i fra 1973; "The Houses Of The Holy"?
Ja.
Og de som eventuelt IKKE visste det; vet det nå.

OBS! ALBUMTITTELEN er "Houses Of The Holy", 
og IKKE "THE Houses Of The Holy";
som er tittelen på LÅTA, som dukket opp på LedZep's NESTE album: "Physical Graffitti"!
Led Zeppelin: "Houses Of The Holy" Albumcover Fold-out Front/Back.

Led Zeppelin: "Houses Of The Holy" Inside Gatefold.


Led Zeppelin: "Physical Graffiti". Dobbel-Albumet med LÅTA "THE Houses Of The Holy".

Vel; som vi vet, så åpner "Houses...." med den Livsbejaende "The Song Remains The Same",
som følges av den reflekterende "The Rain Song"; hvis tekst, nå i godt voksen alder fikk meg på idéen å sette meg ned og skrive dette.

Selv om det publiseres i "Byens Liv.....", vil jeg prøve ikke å tøve for mye; om i det hele tatt, akkurat i dette innlegget.

Denne sommeren 1974; hadde vi vært på den vanlige, ikke så veldig lange Sommerferien der hvor Morssidens familie bor, og dette var perioden vi hadde bil.
Det var en Hvit 1962-modell Fiat-1100.
Kjøpt i Bruktbilforretningen som lå på hjørnet av Theresesgt og Brageveien den gangen.

Illustrasjonsfoto av en "Fiat 1100" 1962-Modell. Bortsett fra etpar mindre detaljer; er bilen på bildet så godt som identisk med den mine foreldre kjøpte før Påsken 1973.

Da jeg fysiologisk nok fremdeles var for barn å regne; hadde jeg tendenser til å bli Bilsyk, og fikk derfor forebyggende medisiner mot dette fra min mors lille batteri av piller av ymse slag.
Dette var altså ikke noe annet enn en ordinær, ikke reseptbelagt Reisesyketablett.

Men; for at jeg skulle være helgardert; fikk jeg også en Paralgin Forte, som i høyeste grad er reseptbelagt, og selv om det ikke var like strengt den gangen, spesielt om det var "Familielegen" som satt med reseptblokka, var dette regnet som en sterk smertestillende medisin med virkestoffet Kodein i tillegg til Paracetamol.

Kodein, er Morfinens uekte lillebror så og si; da Kodein er et preparat som skiller seg fra Opium i foredlingsprosessen fra Opium til Morfin.
En stor nok dose, gir en ruseffekt som ikke er ulik den som Morfin gir.

For en 13-åring; i dette tilfellet UT, som knapt nok har begynt å smake alkohol ved dette tidspunktet, ga dette en "søvnig men ikke trett følelse" husker jeg at jeg opplevde dette som.
At det var en Ryus; at jeg faktisk var høy på piller falt meg ikke inn, og tenkte jeg ikke over før jeg fortalte om dette til en adskillig mer avansert kompis et par år senere.

"Ha-Ha...Erland; Du var STEIN!" kan jeg huske at han sa mens vi gikk opp den lille oppoverbakken fra Pilestredet til Toppen av Stensparken ved Presteboligen og "Skuret".

Da vi kom hjem igjen fra ferien; hadde jeg VELDIG lyst til å høre LP-platene mine; og da spesiellt "Houses Of The Holy", som jeg endelig hadde fått mast til meg av en litt underlig nabo-kompis, som hadde hatt skiva siden den var blodfersk, men uten å like den, eller å spille den.
Han ville ikke spille den da jeg var hjemme hos ham, og han ville ikke låne meg den, og ihvertfall IKKE selge meg den.

Men det gjorde han da altså allikevel til slutt; og jeg ELSKET den skiva fra første rille!
De Musikk-diggende Klassekompisene digga den; særlig en, som hadde en storesøster som var Fan av SKIKKELIG Musikk som hun ble foret med av sin kjæreste som hadde ganske så peil, faktisk.
Så vi kjente til de tre foregående skivene til LedZep; og da spesiellt "Led Zeppelin-III".

(Han fikk spille platene hennes mot et dyrt og hellig løfte om den YDERSTE FORSIKTIGHET; men det passet oss bra. For det hadde vi planer om å være med VÅRE skiver også; som vi hadde planer om at det skulle bli MANGE av!)

Og da jeg satt og hørte "The Rain Song" denne tidlige sensommerkvelden, som faktisk hadde vært en regnværsdag fra morgenen av; hørte jeg den på en HELT annen måte enn før.
Hver eneste tone fylte meg med en så TOTAL følelse av fredfull nytelse; og det tok jeg da for gitt at det var MUSIKKEN som gjorde. Jeg hadde ikke noe som helst forhold til narkotisk rus.
De litt eldre ungdommene som det gikk rykter om hadde prøvd både hasj og annet, kjente jeg ikke. Og de ville selvfølgelig ikke kjenne meg heller

Det eksisterte ikke noe annet enn "The Rain Song" og jeg på det knøtlille, vindusløse gutterommet mitt i de syv minutter og niogtredve sekundene låta varte.
Og jeg har vel aldri opplevd den på et så DYPT plan igjen siden i livet, fram til i dag da jeg plutselig fikk et skikkelig SUG etter å høre den igjen.

Og som med flere andre sanger; så har teksten fått en annen betydning (har fått en betydning i det hele tatt) når man hører en gammel, minnerik sang på ny.
Og nok en gang; befant jeg meg i et rom hvor kun "The Rain Song", jeg og det som teksten NÅ sier meg, eksisterte i 7min.39sek.

Derfor avslutter jeg her med å lime inn teksten på "The Rain Song".
Link til låta er øverst på siden.

Jeg hadde en sånn Globus med lys, kom jeg på.....



The Rain Song
(Robert Plant/James Patrick)

This is the springtime of my loving-
the second season I am to know
You are the sunlight in my growing-
so little warmth I've felt before.
It isn't hard to feel me glowing-
I watched the fire that grew so low.

It is the summer of my smiles-
flee from me Keepers of the Gloom.
Speak to me only with your eyes
it is to you I give this tune.
Ain't so hard to recognize-
These things are clear to all from
time to time. 

Talk Talk-
I've felt the coldness of my winter
I never thought it would ever go
I cursed the gloom that set upon us...
But I know that I love you so
but I know that I love you so.

These are the seasons of emotion
And like the winds they rise and fall
This is the wonder of devotion-
I see the torch we all must hold.
This is the mystery of the quotient-
Upon us all a little rain
must fall, 
Just a little rain...