Følgere

lørdag 6. august 2011

Da dørene var åpne i Oslo! (Vi begynner med en verdig foto- visning i fra "The Ol' Neighbourhood")

OBS! Dette er en Ny-Publisering fra litt tidligere i høst. 
Nytt er unik, og ikke minst ORIGINAL fotodokumentasjon-
i fra sted omtalt i innlegget!!!
Kilde Fotografier:
Oslobilder.no
Rundkjøringen v Bislet & Theresesgate. i 1979. Bygården som omtales i teksten er den rett bak det grønne frodige treet på høyre  side bak trikken.
http://www.oslobilder.no/search
Og her; Rundkjøringa på Bislet i 1961. Da var UT etter årstid å bedømme ca. 8-10 mndr.

Flyfoto Bolteløkka / Stensparken m. Fagerborg Kirke m.m. 1950. Can You See YOUR HOUSE From Here?


..Og her er vi omtrent samme sted i 1903! Her ser vi også Pilestredet no 73. Her bodde hun med "Skolens Største" (i 1973)! Legg merke til Theresesgate før Sporveien hadde begynt å kjøre dit!

Fra Spiret på Fagerborg Kirke, Ca. 1902

Dahlsbergstien 2 (?) 1964

En gang jeg hadde vært på besøk hos min best-mate som bodde i andre enden av gata vi vokste opp i; Spratt plutselig en litt forpjusket fyr fram nærmest som i fra det tomme intet med et livlig og entusiastisk, og høyrøstet "HEI!!!"
En Hippie-ish looking Dude. I batikk T-shirt i fra ca. fem år tilbake (De som var Hel-Poppis på tidlig 70-tall både som Ungdoms & Barnemote)
Langt halvkrøllet (bølget +) blondt hår og et veldig våkent eller noe sånt blikk som nå var fiksert på meg, som etter hva jeg kan huske var i et slags "Spørrende Undring"-modus.
Dette var et slags lytt & jatt-modus jeg hadde spesialisert meg på ettersom datidens head-cases rett som det var hadde en for meg ubegripelig trang til å slå av en prat med nettopp meg.
Vi kan for ordens skyld legge til at jeg var ca 15-16 år. Og at det da stod år 1976 på kalenderen.

Nå mine undrende Børn:
Nå, sitter dere og lurer på
"Hvordan i all verden kunne det ha seg at han var inne i oppgangen?"
Joda. Det skal jeg med største glede dele med dere grunnen til at var mulig:
Den gangen, var det fremdeles mange, og med det mener jeg over 50% av gårdene i indre by på begge sider av elva, som IKKE hadde calling og durelås.
Hvem som helst kunne altså gå rett inn i en hvilken som helst oppgang.
Det var riktignok en Lukketid; vanligvis Kl.22.00 i de aller fleste av disse gårdene for inngangsdøren til oppgangen og/eller eventuellt portrom.
Men før klokken var slagen, kunne hvem som helst entre oppgangene uten calling og durelås.

Og da dette antakelig var en gang i mellom Kl. 20.30 -21.00 (jeg hadde den meget strikse Cerfew Kl.21.00 i en alder av 15-16. En helt annen story.), så var altså oppgangen åpen og antagelig beleilig diskret for denne ganske redde stakkaren som, skulle jeg få vite, hadde Gått til fots i fra Dikemark Mentalsykehus og til Bislett Stadion, hvor min venns hjem lå et stenkast unna.

Han lurte først på om "Det var langt til byen" (Sentrum), og jeg sa at Trikken gikk rett utenfor, (Dette var mens det var Konduktør på trikken) men at det ikke var for langt å gå heller.
Og han hadde jo allerede gått en drøy beta.
(Det siste der sa jeg ikke. Det kunne ikke falle meg inn å være sarkastisk mot disse desperat ensomme menneskene den gangen.   Mange voksne.Eller "flere" er et bedre uttrykk; mente at jeg var et "Godt Menneske". Det tok slutt da jeg og deres sønner begnte å drikke Øl sammen. Da var alt "Min skyld". Og hvordan synet deres på meg forandret seg da røykesakene kom inn i bildet, dropper vi her.)

Nåvel. Han bablet i vei, denne Mental-pasienten som omsider hadde fått reisepass, eller om han hadde stukket av. Mest sannsynelig det antakelig.
Han fortalte meg nemlig at han hadde gått i fra Dikemark. Og det er faktisk veldig langt å gå hele den veien ned til Oslos bykjerne og opp til Bislet Stadion.
Så spurte han meg om "Jeg så genseren han hadde på seg."
Og jada, den så jeg da.
Det var en sånn Batikk-T-shirt som nok hadde gått av moten for minst to år siden i denne omgang ja.
"Den, HAR JEG IKKE BRUKT PÅ TO ÅR!!! HA-HA-HA-HAA-HAA-HAAAAA-HAAAA!"
"Ser du genseren jeg har på meg nå?..." OBS!OBS! MODELLEN HAR INGENTING MED HISTORIEN Å GJØRE!!!

Merkelig nok; Så var det ingen som åpnet dørene sine for å se etter hvem som lo denne overstadige, jallende latteren som rikosjerte imellom betongveggene i min beste venns oppgang denne Sommerkvelden i 1976.

Og så etter det, så han seg rundt og sa med et noe mere moderert tonefall:
"Du har ikke noe ssssshhhh-ITT?"
Jeg forstod at det var Hasj han mente. Jeg hadde ikke begynt å rote det til med Hasj enda; og måtte svare nei.
mens han vislet fram "Sssssshhhh-itt", liksom lente han seg fram mot meg mens han så seg rundt med et konspiratorisk blikk.
"Dette er kun for våre, De Inviddes Ører" - liksom.
Men nei; der måtte jeg desverre skuffe ham. jeg hadde ikke begynt å surre med sånt enda.

Og så var det antagelig litt surreprat fram og tilbake om hva jeg gjorde, og om jeg hadde vært på Club-7 før kan jeg erindre at han spurte meg om. Men nei; Jeg var jo bare kyllingen enda, så jeg hadde nok ikke det. (Selv om jeg var der for første gang den påfølgende sommeren, om jeg husker året for denne begivenheten riktig.)
Og en gang til: "Om jeg ikke hadde noe Sssshhhitt!" Samme luting forover og konspiratoriske halvhvisken og 180-graders speiding med store stirrende øyne.
Og riktig: jeg hadde ikke det.
Gaustad Sykehus, eller "Asyl", som det hette den gangen i 1925, da dette bildet er tatt. Før både Lobotemi og medisinering. "Behandlingen", var Kalddusjer og pryl, stort sett.

Denne karen, var ikke den første eller siste raringen jeg møtte. det var ikke så uvanlig at folk som kanskje ikke hadde noe sted å sortere sine spede eiendeler etter år på Mentale institusjoner, være seg Dikemark, Gaustad Sykehus eller Ullevål Sykehus's 6te avdling (Den mest beryktede, da de som hadde drept, og skulle undrsøkes ble lagt inn der et sted). tok seg en rask tur innom en oppgang for å kunne gjøre dette uforstyrret.
Hvis ikke vaktmester (vanligvis en gubbe mellom 50 - 60 med et jævla temperament!) eller andre påpasselige naboer som egentlig speidet etter "unger som rekte gatelangs og fant på ugagn",
jagde de ut med ublide kommentarer om utseende og kroppsodør.

Som avisbud før 1980; var det ikke mange oppganger hvor man trengte nøkkel. Det var som regel i de gårdene hvor det var f. eks legekontorer, eller at de lå i en veldig tetttrafikert gate med mye forretningsliv (F.eks første del av Waldemar Thranesgt. hadde nesten bare "Nøkkleoppganger") Eller de mest moderne nybyggene hvor vi trengte å låse oss inn for å få levert aftenavisen.
Da var vi en åpen by i ordets mest bokstavelige forstand.

Jeg observerte på min faste busstur langs min gamle avisrute for å komme meg til et av mine faste ærender i hverdagen, at den gamle "Ivars Frukt & Tobakk" i Dahlsbergstien, som hadde et "Gullsnitt"-reklameskilt i glass øverst i vinduet helt til sin siste dag i 2011 (Levning etter tiden da Conrad Langaards tobakksfabrikker lå der hvor Høyskolesenteret er nå.) fremdeles er der. Selve butikken, hadde vært stengt en god stund allerede. men "Gullsnittskiltet"står som en "Last Frontier" med ENORMT viktig symbolverdi for oss som fikk Propaganda-effektiv Tobakksreklame teppebombet over våre hoder med Norges 1ste divisjon av kjendiser til å fronte kampanjen.
En sann fornøyelse som reddet den dagen! Se FOTO lengre ned på siden!!!

(Omtrent som om dagens 1ste Divisjon: Axel Hennie m sambo Tone Damlie - Aaberget. Tufte & Eia. Hun Familie underholdnings dama med Kvitt eller Dobbelt med det eksotiske navnet jeg aldri husker. Ivar Dyrhaug etc-etc-etc, skulle ha Propagandert for de samme tingene med dagens virkemidler!)

Ivar's Frukt og Tobakk, hvor Ivar sjæl; en storvokst, sånn middelaldrende fyr, sånn som middelaldrende menn så ut på syttitallet;
Kort hår m sideskill. Skjorte med V-Genser evt. Pullover i sånn diagonalt rutemønster (Som sikkert heter noe, men som UT ikke vet hva heter), og Terylens-benklær. Kanskje Jeans; men da i et litt sånn Dork-merke som "Rifle" eller "Lee"
(Ikke gangbart dengang da. Levis hadde begynt sine massive ungdoms-kampanjer; og ellers var det jo "Disco-Jeansa": "Puss/Kram" & "2002" som var det gangbare hos oss unge. Ellers var det Cord blandt de Unge-Voksne som strengt tatt var mere voksne enn unge den gangen.
Men var de "Progressive" og vanka på Club-7, Herregårdskroa om sommeren o.a.; kunne de like gjerne iføre seg Levis. De hørte på elektrisk Miles og Keith Jarrett. Garbarek og Mingus. Og de var forsåvidt unge nok til å ha digga Beatles & Stones

(Her googlet jeg disse Jeans-merkene etter å ha skrevet dette. Og da skjønte jeg at disse merkene har tatt en MOST GROUSOME  REVENGE, og er mer gangbart blandt unge enn hva som var tilfelle da de ble solgt hos "Mehren" og "Dressmann", som var en helt annen type butikker på 70-tallet, da 40-50-åringer var noe helt annet den gangen også. 
Da, var de, i likhet med foreldrene våre, en "Pre-Rock'n Roll"-generasjon med begrensede engelskkunnskaper og mistenksomhet ovenfor de samme tingene som foreldregenerasjonen.)

Og Ivar med Tobakksjappa si, med sitt bakrom med flipperspill som han voktet med STASIS'k effektivitet for å forhindre Gallar-trasaksjoner, eller smugdrikking av barskapsmiks eller klining eller kanskje til og med bent fram...ja, dere skjønner.
"Gull-Snitt" skiltet. Silketrykk på glass(?). Det siste gjenlevende minne om "Ivars Frukt & Tobakk" i Dahlsbergstien OG om Conrad Langaards Tobakksfabrikk.Hvis gamle lokaler & tomt huser "Oslo Høyskolesenter" pr. i dag. Den som i tillegg til å forstå viktigheten av å bevare dette Kulturminnet har penger til dette,  bør kjenne sin besøkelsestid. (Foto: "Byens Liv...!" )
Han hadde foreldrene til ungdommene som kunder også; Og da en god del av pengene som ihvertfall de yngste handlet for, også kom i fra disses lommebøker; gjaldt det å spille på lag!
Ikke for det; Sjappa hans hadde nok ikke fått så lang levetid som det den hadde hvis han hadde lukket øynene for kriminell eller seksuell risiko- atferd på flipper-rommet.
Det siste, har jeg riktignok aldri hørt om at det skjedde der. Til det hadde man kjellerboder med madrasser, evt hjemme alene-fester o.a.

(Mye av datidens brus & snacks-kjøp ble gjort hos disse "Frukt & Tobakks-sjappene i større grad enn på super'n i 60 & 70 tallet. Og for ikke å snakke om Ukebladene for både barn og voksne. jeg tror ikke at ett eneste ett av mine Donald, Tempo,Supermann,Lynvingen,Skrekkmagasinet,Agent-X9,Asterix & Lucky Luke etc-etc. ble kjøpt i noen annen butikk enn i tobakksjappa over gata for der jeg bodde. Og dette gjaldt for alle jeg kjente også)

Det var i det hele tatt slik at vi handlet mer fordelt over spesialforretninger den gangen; Selv om syttitallet nok ble tiåret hvor kjedebutikkene begynte så smått å komme. ;Men foreløpig, var dette et Drabantby m Senter-fenomen.
Noen som kenner seg igjen? Om du kjenner igjen den lille fliken vi ser av Butikkskiltet til høyre i bildet,(Over hodet på han i lyseblå T-shirt v rød bil) ser du det kanskje.Dette, er også det eneste huset som fortsatt står igjen av denne bebyggelsen. Alt annet i bildet er borte, og erstattet med?.....Bildet er i fra 1976!

"Det er Akkurat DETTE jeg snakker om...." Sier vi når vi vil poengtere. Her har vi Gull, Folkens! Antagelig i fra 60-tallet. Tobakksbutikk m Reklameskilt, smat "MEHREN" Herrekonfeksjon. Kanskje med "Rifle" -jeans? Eller mulig "Texas" siden dette er 60-tall. (Spør Jonas Fjeld AKA "Texas-Jensen"! Drammenser, riktignok. men allikevel....)
 I det "Pre McDonaldske/Pre-Burger-King'ske" Oslo, var det også et stort antall Pølseboder.
Dette var treskur eller Campingvogner /Spesialvogner med pølser og et lite utvalg kioskvarer, samt mineralvann (selvfølgelig), tobakk og sigaretter.
I mitt nabolag hadde vi flere: Ved Bislett rundkjøringa, var det ikke mindre enn tre stykker. En vis-a-vis Stensparken/Fagerborg-Kirke. En like ved "Arena" senere "Nan-King" Resturant. Og en i selve Bislett-komplekset.

Disse bodene ble frekventert av en legende i Pølsebod-historikkens Krøniker.
Han var av yrke drosjesjafør (MED uniform, dog ikke lue!) Selvfølgelig!
Han var...skal vi si.."Korpulent".
Og viktigst av alt: Han likte Pølser!
Han elsket Pølser!
Pølser var Frokost-Lunch og middag.Kvelds og nattemat.Samt noe snacks inne i mellom måltidene. Og en Coca-Cola (På GRØNN GLASSFLASKE!IKKE PLAST!)

Han ble kalt for "Vanke-Bu"; da han alltid ble observert foran luka på en av disse Pølsebodene med en pølse i hånden på vei mot gapet hvor den forrige nettopp hadde blitt fortært.
Noe sier meg, at "Vankebu" også hadde andre Boder på si' andre steder i byen.

Av Oslos pølseboder; var det spesiellt(!) en som var legendarisk både på 60 og 70, ja kanskje til og med 50-tallet:
Pølseboden "Mor i Bakken" på Vålerenga.
Der var pølsene så mektige og kaftige at selv garvede pølsespisere måtte si stopp etter to "Spessial" (Ja! MED to "S"-er!)
Dette er (for de som,Gud Forby, IKKE vet dette) en Combi bestående av
Pølse / Brød/ Sennep/Ketchup/ Rå løk og Lompa OVER løken.
Bare en novise og amatør spiser Spessial med lompa på undersiden!
Det finnes også en "Advanced Level";Hvor man i tillegg til løken og lompa har Rekesalat!!
At "Vankebu" aldri skulle ha parkert Drosja si her, og spist to spessialer + en Cola som man "Drikker her" og slipper panten, er nærmest utenkelig.
"SPESSIAL"!! Lompa tillatt under av Fotoestetiske grunner!

Det var også "Mor Go'hjerta" helt øverst på Bjølsen /Voldsløkka. Som var mere et innendørs gatekjøkken /Snackbar enn Pølsebu; Og derfor er det usikkert om "Vankebu" frekventerte denne.
Ingen jeg vet, har noen gang sett ham i drosja, eller slumpet på å få ham som sjafør i drosje på vei hjem fra byen e.a.

Han ble alltid observert foran en av Bislet-Bodene.
Alltid ventende spisende eller ventende på en Pølse. Eller spisende mens han venter på Nr.2. eller 3!
For Bislet-Pølsene kunne man godt spise tre spessial av. De var gode; men kunne desverre være av varierende kvalitet, syntes jeg da.

Men sånt var ikke lurt å si innenfor "Vankebu's" hørevidde. da kunne en risikere å ende opp som spessial selv.
Om vår eh...."Kjære" er desverre ikke rette ordet, av grunner jeg ikke skal gå inn på her. Men som hadde med en noe forutinntatt holdning til noen av oss unge å gjøre. (Middelaldrende menn av den generasjonen var som sagt av "Square"-generasjonen i likhet med foreldregenerasjonen)
.."Vankebu" lever enda i denne byen som for ham også må ha gjenomgått så voldsomme forandringer og det også i holdningene til denne type mat, som kan skremme selv en Moderat Pølseentusiast,
f. eks lik meg selv fra å bevege seg for mye i det offentlige rom.
Vandre hvileløst blandt kameraovervåkede, strømlinjeformede, støyende Burger-sjapper med Cola i PAPPKRUS og betjent av ungdommer som ikke har tid til annet ennå løpe fram og tilbake mellom Burgerracket, Chipsfrityren, og kassaapperatet. Fra en kant av byen til den neste, på jakt etter en LAST FRONTIER.
Et "Vankebu"-Øyeblikk! ILLUSTRASJONSFOTO!!

 En god gammel Pølsebod med Blader hengende i clips som en gardin øverst i vinduet.
Og HER må vi stoppe opp litt ved en Pølsebod som solgte blader også.
Den lå like ved Foss Skole, og vinduene i bua var tapetisert med Porno.
Og da mener jeg ikke "Coctail" og "Aktuell Rapport"; Men høyglansa c5 - format Tysk og Dansk Porno av den harde typen.
Og pølsene her;...Vel...Det fristet ikke så veldig å spise pølser i bua hans. jeg tror nok at også selveste "Vankebu" meldte pass her, på Pølsene ihvertfall.
Pølsene hans var lunkne og bleke, og minnet om noe helt annet der de lå i kroppsvarm væske blandt all denne høyglansede kjønnsorgan-grafikken. Uæh...

Men om dette hadde vært den siste Pølsebod i Oslo? (Det var snarere den første som forsvant. Den ble ikke bare nedlagt; men RIVD også! Mulig den ble herpet av Porno-askjonister.)
Men altså OM det hadde vært den siste?
Hadde "Vankebu" trukket pusten dypt og bestillt en prøvespessial og kanskje sagt:
"Er de skikkelig varme eller? Hvis ikke, kan jeg godt vente så du får varma dem ordentlig."
Men da kunne det hende at han som hadde boden ville si "De er varme nok" av ren latskap og servert SELVESTE "Vankebu" en lunken, blek spessial. For om det gjaldt å være en kjiping mot alle man ikke likte trynet på, men ikke kjente eller visste det dugg om, så hadde han møtt sin likemann i "Porrkorven" eller "PG"(PornoGrisen) som han også ble kalt.

Rett rundt hjørnet, eller midt i dette "Gyldne triangel" av Pølse-Heaven Bod-Paradis lå også "Nan King House". En helt ålreit Kina-Resturant med Chop Suey og Vårrull.
Men dette var ikke noe for Vankebu og hans like. Kinesisk mat? Når det er TRE Pølseboder her å variere med? Nei-nei-nei!

"Spøkelses-Bua"; BIslettBua, hvor "Vankebu" og andre Pølseentusiaster en gang stod og gumlet "Spessialer" med den grønnglassflaskede Colaen stående på den lille disken mens de speidet over mot stadion.
Utendørs, i Theresesgate, hvor alle oppganger og portrom var ulåste og åpne fram til kl. 22.00 om kvelden (Bortsett fra Blindebygget i Laura Gundersensgt. 3 Bak Vankebu's Favoritt-Bod.) sto altså Vankebu og trøkka i seg pølser mens Verden rundt ham forsåvidt holdt seg sånn noenlunne oversiktelig. En liten stund til, ihvertfall.

Et lite tankekors kan være at Herr Ingvar Ambjørnsens Monster-Suksess- Bøker (Og filmer) om erke-egosentriker & ultra-pedant & Giga-Nevrotiker Elling's siste roman (OG film) har faktisk det meste av sin handling foran en av disse lysende gule rektanglene i Oslos Kveldsmørke: Pølseboden! Og Elling kan man si mye om; men noen Pølse-amatør er han IKKE!

Om han hadde vært en virkelig person, hadde han kunne tatt Selveste "Vankebu" i handa når det gjaldt pølsekonsum.
Og Elling spiste "Spessial"!!

Men som før nevnt i dette forum; er Oslo by i stadig vekst og utvikling. Og for oss som er født, oppvokst og stadig fastboende her; må bare bite tenna sammen og medgi at selv om eksempelvis Bjørvika og nye Sentrum Øst ligger an til å bli et strømlinjeformet, kameraovervåket, vekterbemannet community for en ny genearsjon Osloboere som er i begynnelsen av sin etableringsfase i dag.

Altså vår generasjons barns (les født mellom 55-65 m barn født mellom 80-90) boligdrøm; så er det altså dit vi har kommet. Tiden med de åpne portrommene og oppgangene er en for lengst svunnen tid. Og den nye teknologiens med sine "Sosiale" medier gjør at ikke engang tenåringer stikker innom hverandre uanmeldt lengre.
Modell av Bjørvika sett i fra Nord (Operasiden). En Visjon eller PLAN om Oslos nære framtid.Men noen Pølsebod blir det neppe her.

En Visjon av Bjørvika-Hjemmet.Boligdrømmen for de som har begynt sin etableringsfase pr 2010-11 +/-

En gang var det slik at når du ikke var i hjemmet; så var du heller ikke tilgjengelig for andre enn de du selv valgte.
"Næh; han/hun er visst ikke hjemme han/hun" er vel en frase som er borte i fra det Norske språk i den konteksten at det betyr at vedkommende ikke er tilgjengelig.

Og på enkelte arbeidsplasser fungerer det ikke å ha noen slags egosentrisk regel om at "Man helst ikke skal ringe etter Kl.22.00".
En periode jeg var påtvunget Regelmessig kontakt med en "saksbehandler" i en av NAV's avdelinger; pleide vedkommende å ringe meg mellom Kl.18.-19.00.
De aller fleste vet at dette er et tidspunkt man gjerne gjør andre ting enn å snakke med offentlige etater i telefonen, som selv oppgir en Kontortid fra 08.00 - 15.30. for våre henvendelser til dem.
Gode-Gamle "Gråplystre"....Vi Minnes svette håndflater mot røret mens HUN blir ropt til telefonen av en skeptisk forelder..

For Bjørvika-Generasjonen: Send Romantisk Dating-forslag i 3D m den siste låta til Blue FØR den er blitt lagt ut på I-Tunes. Hva skjedde med "Vi kan dra hjem til meg å høre på den nye plata?"


Men privat; gjelder fremdeles det som en del av alminnelig høflighet da.

Men har all denne tilgjengeligheten, eller den nye definisjonen av begrepet mellommenneskelig "tilgjengelighet", være seg offisiell eller privat gjort oss mindre ensomme, mere sosiale i et åpnere samfunn?

Verden har krympet. Det, er helt sikkert.

Men, jeg kan ikke fri meg for følelsen av at det noen ganger virker som om vi har blitt mer "tilgjengelig" for hverandre ved at vi har blitt stuet sammen på det halve av plassen som vi hadde.
Skal du ut blant "Skikkelige Folk"? Legg igjen denne hjemme om du vil unngå gapestokk!!

Og  den plasssen som før var vår; er umerkelig blitt tatt over av 7-Eleven, McDonalds, Burger-King, Subway. Eiendomsmeklere som selger eiendommer utenfor de absurd overprisede shopping og party-sonene til like absurde overpriser. Kaffebarer, Caféer og Barer.
Alle med røykeforbud, selvsagt, og således kun besøkt i begrensede tidsrom og sesonger.

Det som før var vårt felles offentlige rom, er nå gjennomregulert av påtrengende kommersialisme og Heavy Duty forbrukspropaganda.
Det kalles et Tilbud .
Jeg vet sannelig ikke om tre "7-Eleven" fra Amerika langs en skolevei er et mindre problem enn tre Hasj-langere fra Somalia.

Vi dater online i steden for å treffes ansikt til ansikt på by'n.
Og det; er nødvendigvis ikke noe galt i det å treffe noen uten å ha promille i blodet.
Det finnes spesielle "dating-sessions" som Speed-dating: Å snakke med ørten eventuelle dating-partnere i 3 minutter hver.

En annen slags "Dating-Session"; Mest benyttet av Menn, men også med et eksisterende og fungerende tlbud for Kvinner; som gikk mere på akutt hjelp mot et presserende behov uten å måtte blakke seg på inngangspenger og børst, og kanskje gå hjem med uforurettet sak åkkesom; er blitt forbudt ved lov.
For de som trenger denne tjenesten altså.
De som tilbyr den; bryter ingen lov overhodet.
Men disse terapeutene påstås å kunne være både overarbeidet og stresset. Og dermed er dette tilbudet veldig tilfeldig om blir vellykket , og det er sjelden det blir,påstås det.

Alt er blitt anderledes, og det over natta, kjennes det som. Og greia virker som er "enten / eller".
Du er midt i mengden; "im carne" eller online.
En av de største truslene for en privatperson i Norge pr 2011; er å skulle bli fratatt tilgangen til www-Nettet. Det ble faktisk nedstemt som mulig straffetiltak mot fildeling da det ble sammenlignet med landsforvisning og total utstøttelse fra Samfunnet. Noe som på mange måter ville vært sant,
Man blir  akterutseilt om man ikke på noe plan har fått med seg Teknologien rundt Internett og Sosiale medier.
Da er man er ingenting, ingensteds.

Med mindre noen skal ha tak i deg da.
Da, er portene åpne igjen.