Eller; litt mere Norsk vri nå for tiden: En kjøper en splitter ny, svinedyr Luxus-sykkel.
Og for all del: "Knock Yourselves Out", som det heter i Amerika.
("Gjør som du lyster / bare forsyn deg" etc.etc.)
Selv; så er jeg en av de som år etter år tenker at "I år, så SKAL jeg...." skjønner du? Det blir vel MAX til at jeg fornyer By-sykkel kortet, selv om tanken på en god,gammal max 5-girs DBS-Touring, Diamant eller kanskje til og med noe så nytt og Flashy som en Peugot 1980/81 Touring-sykkel er lokkende.
Men de siste 5 ca årene, har jeg tenkt tilbake på den våren / sommeren jeg lærte å mestre to-hjulingen. Den første to-hjulingen jeg hadde. Arvet den etter storesøster; så det var en "jentesykkel", man hva gjorde vel det?
Vel; faktisk en hel del, men det var ikke snakk om at jeg skulle få noen egen Guttesykkel før jeg hadde lært å sykle på Storesøsters gamle. Storesøster, fikk en ny Grønn DBS i Konfirmasjonspresang.
(noe som selv den gangen var litt knipt å få som Komfirmasjonsgave liksom, men sånn var det hos oss. Oppgangstidenes Ungdomsforbruk eksisterte ikke der. Men det er en helt annen historie.)
DBS-Annonse 1965
Fattern lagde en bøyle av en rognekvist, som han monterte på bagga, og holdt mens jeg vinglet av gårde fra Sognsvatn og ned mot Ullevål Stradion denne dagen. Jeg tror det var en lørdag formiddag, og rognebærskvist - bøyla hadde vært på en stund nå. Vi hadde kommet ned på sletta ved Ullevål Stadion (Nedenfor bakken som ble kalt for "Damefallene"; som regel siste henget på skituren Frognerseter - Ullevålseter-Sognsvatn - Ullevål Stadion.
De mest Hardcore, som kunne bo så langt ned som Bislet Stadion, gikk på ski til døra i Gode Snørike Vintere.)
Nåvel, vi stoppet da, der på sletta. Og da, sa Fattern.
"Nå har du syklet hele veien der oppe i fra uten at jeg har holdt i bøylen".
Og jeg måtte spørre om det var tilfelle.
Kunne jeg virkelig sykle Tohjulingen nå?
Sykle på Ordentlig? Som de store gutta?
"Jada." Sa Pappa. "Hele veien der oppe i fra."
(Jeg husker ikke nøyaktig hvor "der oppe i fra" var, men tror ikke det var selve Damefallene, for det var for bratt til at han kunne ha holdt følge, men jeg husker at det var et stykke, ihvertfall i mitt lilleputt - perspektiv).
Damefallene
Framover på sletten. Solen stekte denne sommerdagen.
Skyggene var skarpe og tydelige på gressmatta,
og; jeg SYKLET!
Jeg KUNNE SYKLE! Og da, "for jeg framover som vinden", som det heter.
Jeg syklet og løftet hodet mot sikten, og kjente solen steke og den svalende brisen fra framdriften.
Jeg så skyggen av meg selv fare bortover raskere enn Jackie Stewart I Monte Carlo!
Jeg var som en Staurn-V på vei mot månen! Vi skulle til månen, og jeg syklet!
Jackie Stewart
Jeg syklet; og jeg kjente en frihetsfølelse, en total hengiven frihet,og vissheten om at nå var ALT mulig, forde at nå;
kunne jeg sykle hvor som helst og jeg var fri!
Fattern tok Rognekvisten av Bagga. Den hadde gjort sin nytte; og Fattern var også glad. jeg hadde lært å sykle; og da jeg syklet nedover mot Theresesgate denne Lørdags ettermidagen, følte jeg den absolutte, totale frihet.
Og det, har jeg skjønt først førti år senere.
Dette var det ene øyeblikket i livet.
Og jeg er så takknemmelig for at jeg kom på dette; det har vært borte så lenge, og jeg har ikke husket hvilken juvel denne lørdagsettermiddagen i 1968 var;
men nå vet jeg.
Desverre har jeg ingen autentiske bilder fra denne tiden.
Derfor er Sykkelannonsen lånt fra bloggen "Gode Gamle Dager" som herved er anbefalt alle ihuga nostalgikere Apollo-8. Launch!
http://www.smaa-kubikk-mc.com/20270293