Vinteren 2009/2010 var UT's "MONDO-VINTER"!
Jeg måtte slåss mot Systemet, kun bevæpnet med litt ymse forskjellige ting.
Vi hopper til trening foran det store slaget-delen
Det er dette som i Dramaturgiens verden,
I manusforfatternes Kyniske Manipulativitets - blasèrte verden, kalles for "Point Of No Return"!
DEN er det shwung over, eller hva? "Point Of No Return". Grøssende spennende i kinosalen og et rent helvete å forholde seg til i virkeligheten;men drit i det. Her tar vi et "Glady's Leap" over virkeligheten eller en Münchausensk Ballongferd, om dere vil, og holler oss til dikt og forbasket løgn.
Eller; som den Integritets-massive Jan Guillou sier: "Ofte är det så, at man inte vet hvad som är sanning, och hvad som er fiksjon".
Vel; I enkelte tilfeller er det atskillig(!) enklere å holde i fra hverandre enn hva man skulle tro.
Jeg har som regel min øyenbrynhevings-terskel ved helikopter-action og rømming fra rettsaler ved å hoppe ut av vinduet; som i "Åtte Glass" (Nei; Ikke åtte glass øl, men den maritime betegnelsen som betyr Kl.0.00),
som faktisk var en av nå Sir Ben Kingsleys tidlige roller.
Eller var det "Frykten er mitt Våpen"?
Det var ihvertfall den med mini-u-båten; så da var det vel "åtte glass".
Maskingeværene i den halvtimes lange actionsekvensen på slutten av filmen var kreativt variert med harpungeværer.
Uan-jævla-sett, så er det ikke alltid like lett å tro det som er sant hvis det høres ut som en big fuckings Münchausen-Psykose, noe sannheten faktisk kan høres ut som i dag. Altså; "I dag" som "I vår Tid". Lei av Omstendeligheten og Omstendighetene?
Ready for Action, Mr. Jackson?
Etter oppvarming med 10.000. sit-ups, 5.000 armbøyninger på en arm (2.500 på hver), fekting, Karate, Tae-Kwon-Doe, samt time på time med dyp trancendental-meditasjon, Computer-sjakk (som Bobby Fisher vs Spassky i1972), og artilleri-øvelser med Granat-launcher,Bazooka, SAM-Rakett-Batteri. Skyteøvelser med diverse håndvåpen. Alt sammen holdt sammen av en fullverdi-kost diett bestående av kornblanding, Rå grønnsaker & røtter Frukt, rå fisk, og rødt kjøtt en gang pr uke.
Hvordan tror dere det gikk i det store slaget?
Jeg vant selvfølgelig.
Jeg mottok deretter Ridder av St.Olav tapperhetsmedalje, Purple Heart, St.Georgskorset & noe Britisk krims-krams av samme type.
Men; da jeg skulle til sentrum for å motta folkets hyllest. Sklei jeg på en usynlig ishinne, og brakk ankelen. Med det resultatet at jeg ble bundet til leiligheten og lenestolen i godt og vel en måned. Jeg måtte også håpe på godvilje fra kjente, og det fikk jeg, heldigvis.
Milton Nascimentos "Enchanted City" fra "Yauaretê"-albumet (1986) og egentlig er i perlehumør og føler det som om jeg i likhet med en øl av ypperste kvalitet har vunnet en medalje for god smak, gjenfortelle en sekvens i fra filmen "Luftens Eventyrere" ("Sky Riders" 1976)
Klipp Fra "Skyriders; Spot The Fresco"
Altså; James Coburn er krigsvetran pilot, og har en krigskamerat som er blitt Diplomat (Robert Culp) med vakker kone (Susannah York) og to pene veloppdragne barn.
Som blir kidnappet.
Av "World Activist reveloutionary Army".
En forvirret gjeng ledet av en gemen tølper (Terrorist #1: Werner Potchath) som i tillegg er "stein hakke gæern", som vi sier på godt Norsk
Som "Komme løpende i siste liten med rifler når heltene egentlig har ordna alt"- fyren;
Jeg griper meg selv i å tenke mens jeg skriver det jeg tenker at
"hadde filmen vært ti år eldre, altså i fra 1966 isteden for 1976; så hadde Charles Aznavour sunget i filmen".
Men heldigvis blir vi spart for musikalske innslag her.
Vi er i 70-tallet; og folket vil ha Action spilt inn på Location!
Vi er i Scorceses og Sam Pechinpa's heyday nå. selv om "Sky Riders" ikke er lagd av noen stjerne - regissør da.
I alle fall så har altså disse "World Activist Reveloutianry Army" klart å plassere Fru Diplomat m barn i et gammelt kloster på toppen av et fjell på en Gresk øy. (Dette var før masseturismen til Hellas hadde kicka inn for alvor.) som ikke er mulig å innta uten å bli sett på flere mils avstand.
Hvis man ikke har Hangglidere, vel og merke.
Og Herr Diplomat får selvfølgelig tilsendt et bilde av fruen og barna, som de av en eller annen grunn har plassert i en celle med en ganske spesiell freske på veggen som de fotograferer dem foran.
Og gamle Krigskompis-pilot(James Coburn) har selvfølgelig dødspeil på gamle fresker; og finner ut hvor de blir holdt fanget.
Terrorist #1 kommer for å se til fangene da Diplomatfrue begynner å fiske etter terroristenes motiv for kidnappingen, og Terrorist #1 plaprer villig i vei;
"Vi prøvde først med demonstrasjoner og fredelig dialog. Men vi ble møtt med køller og slag og fengsel. Og da bestemte vi oss "Battle against battle.Force against Force. NO COMPROMISE!"
Men DA gjør Diplomatfrue noe hun kanskje ikke burde ha gjort. Hun applauderer demonstrativt langsomt og hardt og sier dryppende av sarkasme,hån og milelang avstand i klasse og norm. "Bravo....BRAVO!"
Og DA blir "Terrorist#1 SUR og så sier han, denne banditten.Tølperen og ubarberte grobian sier til Vakre, modige,tapre Diplomatfrue: "La oss se om applausen din er mat nok for barna dine!"
DA klarer hun ikke mere, og synker sammen i bitter hatefull gråt på det kalde stengulvet mens de pene veloppdragne, tapre, modige, blonde barna samler seg trøstende rundt henne.
Nå får Hr.Diplomat en telefon i fra en møkkasur "Terrorist # 1" som forlanger i bytte mot familien den mest imponerende smørbrødlista av våpen noengang presentert på film, i en sånn setting, ihvertfall.
ALT er sekssifra antall og hvordan de har tenkt å overlevere den mengeden med våpen uten å tildra seg oppmerksomhet i fra f. eks Pentagon er meg en gåte, men det spiller keine roll.
Vaktpostene blir sparka ned under landinga, og å komme seg inn i klosteret når man først er der, er ingen sak.Og James Coburn er en tøffing; så han er med Hanglider - truppen!
Nå har bakketroppene blitt oppdaget og det knatrer i maskingevær og smeller i primitive jalla-rifler med Hr. Diplomat og politiinspektør Charles Aznavour i Frontline.
Da de omsider har kjempet seg opp til toppen, tar "Terrorist#1" som den feigisen han er og begår selvmord så fort han ser skælpen på Diplomatgubben over fjellkammen.
Den Vakre Fraische Konen og Parets to veloppdragne blir reddet,
"og så kom sola og trollet sprakk", som det heter i folkeeventyrene.
Nåja; Sola var der hele tiden. Det var filmet på Location i Hellas, som sagt.
Dette var da MYE KULERE enn min dølle hverdag vel?