"Slippe Opp For Idéer-Episode!" Er dere MED, Godtfolk? Og litt om Bydels-Kinoen (R.I.P.)

Tenk dere at vi bor i en Vill Vest By av Massivt Gull.
ALT er av massivt gull fra Kloakkrør til skorstein.
Men det er ikke det som er poenget her.
Poenget er at jeg har sluppet opp for idéer; mest på grunn av en sinnsvak døgnrytme som resulterer i at de timene jeg før brukte på å f. eks skrive denne Bloggen, bruker jeg nå på å våkne!
Ooops! Der duppet jeg visst av litt igjen.
Forstår dere?

"Papillon"; The Bestseller!

Eller som i Storselgeren "Papillon"; om straffangen som uskyldig dømt for mord, stakk av på en sekk med kokosnøtter i fra den beryktede "Djeveløya" utenfor Fransk Guyana, på noe som virker som 50- tallet. Det er faktisk ingen presis tidsangivelse i hverken boken, eller den middels vellykkede filmversjonen;
med Ingen ringere enn Steve "Bullit" McQueen i rollen som "Papi"; visstnok forfatteren selv, Henri Charriere, som i ettertid er blitt beskyldt for å ha overdrevet en smule; eller servert blank løgn.

Henri "Papi" Charriere selv, bedyret historien som sann helt til han døde; noe som kan bety at ihvrtfall deler av historien er sannferdig.

Å legge på litt for å gjøre historien et hakk mere spennende, er knappast noen forbrytelese,
og jeg føler meg alt annet enn lurt i så måte.
Jeg, og alle kompisene (og resten av verden) slukte boka rått da vi var i tenåra, og digga filmen opgså.
Selv om det var bred enighet om at boka var bedre.

"Papillon" The Movie!

Men slik er det alltid med filmatiserte romaner.
Det er sjelden at de fungerer bedre enn sitt skrevne opphav. selv om det finnes eksempler på et par unntak:
Mario Puzos "Gudfaren".

 Den har blitt stående som en av Filmens store mesterverk. Men var opprinnelig en bestselgende roman.
Han skrev også en medium suksessfull,
men ufilmet roman noen år senere. "Narrene Dør". Om miljøet i Las Vegas. Den boka vil nok endel lesere betegne som "Harry" eller "Ekstremt Harry" da f. eks kvinnesynet i boka får Anthony Soprano til å framstå som talsmann for "Kvinnegruppen Ottar".
Men den gir kanskje litt mere sense for Amerikanere. Ihvertfall de som bor i Staten Nevada eller andre Gambling- områder.
En tredje roman "Scicillianeren", ble atrskillig bedre mottatt. Og den ble filmet for TV i "Mini-Serie" formatet.
(Vanligvis to eller tre episoder med spillefilms- lengde:1t.30m - 1t. 45m.)

"Haisommer", var også en bestselger- roman (Peter Benchley) som i ettertid sitter i folks bevissthet som en filmklassiker regissert av en Pur-ung Steven Spielberg.
Til felles med Mario Puzo er en mindre vellykket roman no.2
"Dypet" men allikevel et hakk mere suksessfull enn Puzos "Narrene Dør"; da "Dypet" også ble til film, med Nick Nolte og Jaquelin Biszet i hovedrollene.
Regien var ikke ved Spielberg, og den var knappast en suksess i samme kategori, for å si det pent. 

Men hvor var jeg? JO: "Papillon". Jeg er ikke så sikker på storyens sannhetsgehalt der hvor han er på øya med de spedalske folka.
"Nei for satan. Der satt jammen fingern min igjen på drikkekaret" utbryter en av de virkelig ultra-spesial-spedalske, før han byr Papillon et puff av sin Gode, spyttmarinerte Cigar.
Papillon tar imot og damper på med velbehag, uten å tenke seg om et sekund.
Dette, forde han "vet" at "Sånn og sånn Spedalskhet ikke smitter igjennom spytt". Og dette kan han se av Cigarnyterens kjøttkakelignende ansikt.
Eller; han ser mere ut som dårlig knadd blåleire.
I dagens høyoppløselige medium; så ser man  tydelig overgangen fra øyehulen på masken til det u- spedalske, lotion-softe - Hollywood-ansiktet bak, men skitt-au!

Det var åndeløs spenning på "The Midnight Express-Theatre"; eller Parkteaterert som var Kinoens ofisielle navn.
Og helt riktig børn; Det er akkurat samme lokale som det hippe utestedet på Løkka, hvor de har beholdt navnet i fra Kino - dagene.

"The Midnight Express-Theatre" stammer ganske riktig i fra filmen med samme navn (En annen lettere modifisert selvbiografi om Fengsels-helvete i "usiviliserte" land), og en episode da Kinoen hadde en Reprise-oppsetting av "Midnight Express".
Dette var før Kabel-TV kicka inn for alvor; Og Videosjappene kunne fremdeles være så ymse på den måten at det slettes ikke var sikkert at alle hadde en såpass kjent film som "Midnight Express" inne.
Og det var vanlig, at Bydels-Kinoene satte opp tidligere kassa-suksesser /og tok over filmer fra de store Premiere-Kinoene i Sentrum & Colloseum Kino.

"Midnight Express": Blockbuster-Film & Hasjrøykernes Favoritt ca 1976- ?

Denne vinteren skulle altså "Midnight Express" vises på Parkteateret Kl.18.30 Lørdag kveld, og da de som opprinnelig planla dette kinobesøket, planla det midt i Lørdagsrushet for hasj-innkjøp i Slottsparken;
ble det også endel andre som ble hypp på å se filmen.

Da klokken begynte å nærme seg 18.00 hadde ca 70% av de som var i Slottsparken den Lørdagsformiddagen forflyttet seg til Olaf Ryes Plass og som seg hør og bør; skulle det røykes noen kjappe bønner før filmen, for å komme i riktig stemning.

Men da skulle det vise seg at det ble litt mere "Midnight Express- Autensia" enn hva ønskelig var.
Politiet hadde nemlig også fått nyss om stormønstringen av hasjrøykere til 18.30-forestillingen på Parkteateret Kino; og stilte mannsterke opp med en romslig Ford Transitt i tillegg til den mosegrønne folkevognbussen vi kalte for "Svartemarja", som ble brukt ved fangetransport og større sammenhenger som Natt til 1ste -mai og opprydding i Slottsparken når det gikk av skaftet der oppe på nisseberget eller Abelhaugen eller begge steder.

Så, da Georgio Moroders suggessive Soundtrack boblet ut i Kinomørket, og "Billy Hayes" i Brad Davis's skikkelse stod sammenklemt på en overfyllt flybuss i Istanbul, svettende av paranoia med et par kilo hasj teipa til kroppen.
Måtte x antall bannende hasjrøykere av ymse grad masjere på geledd inn i transittens ukomfortable halvmørke, for så å bli transportert til de enda mere ukomfortable glattcellene på Politihuset, i stedet for en kinostol med en Pose "M", et par lakris/sitron-"Kick" og en Cola.

Den Legendariske "Svartemarja" i et av sine siste aktive år (1980).

Her er den, og omtrent slik så det nok ut: Politi-Transitten i Slottsparken utfører arrestasjon (Ja; Ikke BILEN da, Hue!) Noter LP-lignende pose hos arrestant. Planene var nok HELT andre enn dette for kvelden!

På denne tiden ble narko-forseelser av denne graden; d.v.s. om du kun ble tatt i å røyke og ikke var i besittelse av noe hasj eller annen narko; straffet med en sur bot på ca.1500 kroner.
Men da jeg vet at det var minst to pushere med i selskabet, ble nok et par stykker sittende noe lengre og kunne vente seg noe lengre straffer. Midnight Express-Extra Light, kan vi kanskje kalle det, da Billy Hayes selv fikk en temmelig inhuman behandling under sin soning, som de aller fleste av min generasjon vet.
Dette var nemlig Hollywoods store advarsel til Interrail-generasjonen:
Ikke surr med Narko i utlandet (eller overhodet).
Og ihvertfall ikke i en jalla.stat som Tyrkia!
Da, er du "On your own, Pal". Vi husker i fra filmen; at USA's utplasserte mann i Istanbul var det ikke mye hjelp å få hos. Snarere tvert imot.
Billy Hayes måtte jo rømme i fra elendigheten. Og det var rene tilfeldigheter, eller nesten ihvertfall at han fikk muligheten til det.
Selv om det i den opprinnelige historien, som Billy Hayes etterhvert har fortalt i National Geographic's
"I'm- so- fuckin'-glad-it's-not-me (or my kids)-o-tainment serie "Banged up Abroad" foregikk noe i underkant mindre dramatisk enn hva som blir framstilt i filmen. men en flukt var det like fordømt.
Så for Billy Hayes var det nok drama så det holdt i lange baner.

Ja; og den flammende talen han holdt i retten da han mottok sin tilleggsstraff på 20 år etter å ha trodd at han hadde et par ukers soning igjen; er 100% oppdiktet. Det er rett og slett "Tenk -om-jeg-bare-hadde-husket-å-si" omgjort til "Real-Time-Bulls-Eye". Eller etter forholdene ihvertfall. For tale eller ikke, så måtte unge Billy Hayes tilbake til det helråtne fengslet med den onde smålangeren og fengselsstysteren Rifki og det onde kjøttberget av en sjefsvokter-tortusrist, som selvfølgelig hater Amerikanere spesielt mye.

Det hører med til historien at Tyrkia var i klinsj med USA & resten av vesten over manglende demokrati og brutalt Militærstyre den gangen.

Regissør Alan Parker gjorde et drøyt decennium senere "Ikke Uten Min Datter"; hvor Iran og Islamsk kultur var under slakterkniven etter Islamsk revolusjon og styrtingen av Sjahen og gjeninsettelsen av Ayatollah Khomeini med fundamentalistisk prestestyre & totalitær brutalitet.
Om en Amerikansk familie, hvor han er av Iransk opprinnelse, med sin familie i Iran.
 Han er i USA en godt betalt og All-American forsker/lege ved et prestisjetungt sykehus, og Kona spilt av Sally Field og deres All-American brunette- datter blir slevfølgelig med på ferie til Iran for å hilse på Mannens familie for første gang(?).

Men; de har ikke før landet i Theheran og satt seg på bussen inn til byen (hvor mannen kommenterer "Alt ser så anderledes ut") så skjer det en "Dr.Jekyll & Mr.Hyde"- forvandling i løpet av noe sånt som 36 timer, og sim-sala-bim. Mannen er blitt fundamentalist og datteren skal sendes på Koran-skole og Sally Field skal i Burka og dermed basta!
Og dette understrekes selvfølgelig med et par smellende ørefiker i fra den nå beskjegget glefsende og tradisjonelt Islamsk kledte ektemannen.
Svigermor er en analfabet og misunnelig heks, og mannens familie er helt tydelig fangevoktere mere enn vertskap for slekten.
Denne historien ender også med en dramatisk flukt igjennom fiendeland mot Ambassade og et vaiende Stars & Stripes og ned i gledes-hulkende knestående.
(Billy Hayes gjorde et "seiershopp" riktignok; men helt ulikt var det dog ikke.)


Er ikke dette FANTASTISK underholdning dere? Å lese om en film dere sikkert har sett ørten ganger og husker hvert sekund av?

Men jeg skal VEDDE en Gåseleverkanapé på at ikke alle visste at Billy Hayes har "Stått fram" med "The REAL story" på "National Geographic TV" og "Banged Up Abroad".
Men det var altså dette jeg begynte med:
Tenk dere at vi bodde i en Vill-Vest by av Massivt gull.
Men drit i det; Jeg hadde visst ikke sluppet opp for idéer helt allikevel:

Bydels-Kino Remembered:

En beskjeden foto-Kavalkade og Minneskrift over Bydelskinoene i Oslo, med takk til "Oslobilder.no" & Oslo Museum. Takk til alle fotografene på bildenes "byline".

Over og under: Rosenborg Kino. Sporveisgt.

Over og Under: Rosenborg kino Scenteppe og Sal. Tenk dere denne salen stappfull av 14 år gamle gutter (og en håndfull(!) jenter) som sitter og ser "TORA-TORA-TORA!" og kjeder ræva av seg fram til siste halvtimen, med angrepet på Pearl Harbour!! En scene hvor en menig marinegast står på broen på et av skipene og følger en bombe med blikket i det den lander, for så og slenge ham i fra broen med et KJEMPE-BRAAAK utløser et ekstatisk BRØL i salen fra Rustne Teenager-Drenge-Struper!!! Rosenborg Kinos "Krigsfilm-Kavalkade" Ca. 1975.

 

Legg til bildetekst

Over og Under: Ullevål Kino. Nedlagt 1966.

Over og Under: Jarlen Kino (Vis-a-Vis Oslo Kretsfengsel i Åkebergveien) Minneverdig Kinobesøk: "Yellow Submarine", og Billetørens melding til Publikum etterhvert som vi slapp inn: "Det er Oppkast der inne."!!

Over og Under: Den ORIGINALE Ringen Kino!! Der hvor lerretet er, står melkeskapet i en- "RIMI"-Butikk pr.2012! Her så UT endel av sine første "V"-rated filmer (16-års grense) fra 13-års alder. Her kan nevnes i fleng: "Bullit", "The Mecanic" (M Charles Bronson!), "The Macintosh-Man" (m. Paul Newman. Har INGENTING med "Apple"- Computers å gjøre da det var ca 10 år før disses eksistens.) "For a Fistful of Dollars" & "For a Few Dollars More" (DETTE er "Morgan Kane" på film!!), "Psycho" og mange-mange flere!

Over og Under: Symra på Lamberseter. her var jeg aldri, av den enkle grunn av at dette var en 100%- "overgangskino"; dvs. filmer ble flyttet hit i fra Premiere-Kinoene i Sentrum; og filmene som ble satt opp her, gikk som regel også på en nærmere Bydels-kino.

Salen på Parkteateret. Pr idag et av Oslos Hippeste utesteder på "Løkka". Da; "The Midnight Express-Theatre"!!

Over og Under: Gamle Eldorado Kino. Både Sentrums OG Premierekino; men vi tar en med, da den skal nedlegges. Kuppelen har de heldigvis skam nok i livet til å bevare.Den gangen Premiere-Kinoen for "Crash-Bang-Boom!!- Filmene", eller "Æksj'n" ! Hit gikk sjelden eller aldri "Gimle"- publikummet. Premiere-eksempel: "Cannonball Run". "Ørkenprinsessen Sheeba". "Det er Morderen som Ringer". "Karatekvinner!" (ENESTE Karatefilmen som fikk presset seg igjennom sensurnåløyet ca 1975. Bruce Lee var et ukjent fenomen i Pre- viDE-o Norge og Oslo)

Palassteateret sett fra Galleriet. En av de tre Kinoene som var på Karl Johan, samt den eneste Oslo-Kinoen med formiddags- forestillinger før 1980(?). Fast kino for "Donald Duck's Tegnefilmparade". JA! Nemlig, Børn; Før måtte vi på KINO for å se Donald Duck. På TV; måtte vi pent vente til Julaften.Revet i 1981 eller 1980. Finnes dokumentert på film i Oslo-film samlingen "By og Park, Fjord & Mark".