 |
| Og her er annonsen som trigget de lavere instinkter hos byens husmødre den 12 august 1970. |
Han hadde vært på kurs i Supermarkedets opprinnelsesland; Landet der alt var mulig, og enda litt til merket han seg, særlig i Hotel-Baren om kvelden.
Og der, fikk han lære et nytt begrep som ga rent magiske perpektiver slik den solbrune, perlerad-smilende mannen med moderne hårsveis og storrutete blazer til jeansene hadde uttrykt det. (Han hadde til og med en stor hvit cowboyhatt.)
Alt dette; imponerte Disponent Fritch noe inn i granskauen.
Han så seg selv stå ved rulletrappen på Vika-Varehus med samme cowboyhatt, brunfarve og perleglis som "Billy Buck", som han hadde presentert seg som med et håndtrykk som faktisk gjorde noe inn i helvetes vondt, men disponent Fritch ble egentlig imponert av det også. Skikkelig Cowboy! Som Matt Dillon! Han hadde spurt ved middagen omb han kente Matt Dillon from øh....så hadde han sagt "Krutrøyk", til og med på nynorsk hadde han hvest til seg selv mellom sammenbitte tenner mens han dunket hodet i veggen ved siden av baderomsspeilet, som viste en velernært, litt vel gråsripet (syntes han) og i forhold til Billy Buck, litt kvapsete Disponent Fritch som var dørgende full etter flere "Bourboun Straight"; som var Billy Bucks "Liqour Of Choise". "Matt Dillon From...eh..Where?"
Og Disponent Fritch hadde forklart så godt han kunne om Matt Dillon, Festus & Miss Kitty og Doc; og Billy Buck så mer ut som et spørsmålstegn?
"Miss Kitty? Are you asking me if i know of any pussy, Mr. Fritch? Young Pussy?"
Disponent Fritch var ikke kjent med den amerikanske slangen for det kvinnelige kjønn i et seksuelt perspektiv, og ble om mulig enda mere forvirret, og ivrig.
"No-no Mr. Buck! Not so young; She's like mine øh..age. And Festus is Matt's Deputy-Sheriff"
Da så det ut til at det gikk opp et lys for Billy Buck.
"Mr.Fritch; Are you talking 'bout the TV-show that was called "Gunsmoke" over here?
"Yes-yes! And i wonder if that you know Matt Dillon since you are cowboy too!"
Billy Buck gapte opp og ga i fra seg et latterbrøl som måtte ha slått ut på Ritchers skala.
"Aw..Jeezes...Man; That show is way back in time over here. It's on TV in Norway now?"
Mere latter. Hva var da så morsomt med det?
"Yes-yes. It's very very popular. Everybody's watching on saturday nights"
Billy Buck klarte å stagge latteren og så på ham med et litt eiendommelig blikk, syntes Disponent Fritch.
"Everybody, eh? The whole family, you mean?"
"Yes-yes, but also the rest of Norway"
Hva snakket denne Nordmannen om? "The rest of Norway?" Prøvde han å innbille ham at hele jævla landet med isbjørner og troll og hva faen de nå hadde der oppe satt hjemme og så på Gunsmoke på lørdagskveldene? Han begynte å le igjen. Han spøkte selvsagt. Mannen var jo rene Jerry Lewis!
"Ha-haa-hah Sure Buddy! The whole goddamn country watchin GUNSMOKE at saturday night!! HA-HA-HAAAAA!!! Han fikk stagget latteren på ny med en ny dobbel Bourboun-straight.
"But Mr. Buck; It is whole true!..." Disponent Fritch syntes det var artig, men også litt underlig at han fant dette ganske trivielle faktum så ustyrtelig komisk.
Billy Buck spilte med "Sure Fritzy. Sure...like..uh..are there nothin' but crap at the other channels? Since the whole goddamn country's all over the same fuckin' channel, i mean? HA-HA-HAAA-HAAAA!!!!"
De andre kanalene? Svensk TV? Så han fulgte opp så godt han kunne på Buck's spørsmål.
"No.but Mr. Buck. You must understand. Not everybody have Sweedish Television; It's very expensive if not all the neighbours pays a part."
Mr. Buck ble interresert. "Sweedish TV? You mean, like Porn? Are you telling me that you either watch GUNSMOKE or Sweedish Porn? What about the other networks?" Ny latter og hoderysting.
Nå trodde disponent Fritch at han skjønte hva misforståelsen bestod i. Selvfølgelig! De hadde jo flere titalls TV-kanaler her borte; som ble finansiert med reklame av samme type som på kino hjemme. TV-apparatene hadde til og med en "Clicker"; en liten boks man kunne sitte med i godstolen og skifte kanaler, UTEN å reise seg for å søke de inn!
AVSKRIFT AV ARTIKKELEN
"Voldsomt Virvar I Varehus".
Aftenposten 12.08.1970
Det er foreløpig Ikke meldt personskader under utsalgene som åpnet Kl 10.00 i formiddag.Vika Varehus reklamerte med Dresser til 98 øre, og en anselig del av byens befolkning hadde tydelig merket seg annonsen.Allerede ved ni-tiden ruvet køene godt i bildet, mens besteningen inne i varehuset kastet nervøse blikk vekselvis på inngangsdøren og klokken.Ville glassdørene holde stand mot presset? Politimannen først i køen måtte få en flattrykt følelse der han stod inneklemt mellom en glassdør og salgs-ville mennesker. Kronestykker lå klar i hendene. Tøøringer ventet i kassaapparatene.Dresstativet sto bra forankret med modeller til innbruddspris.Dørene ble lirket opp, butikksjefen kastet seg til side i siste øyeblikk før køen stormet inn. Folk kastet seg opp i rulletrappene og sprang med kjøreretningen i rulletrappen. Noen snublet naturligvis, men billige tilbud vinket i det fjerne. Sporsansen sviktet ikke fortroppene, og etter toppen ti sekunder var Dresstativet renset for tekstiler. Sokker gikk for samme pris; 1200 par borte på et blunk.En glassdør ble knust i de innledende kamper. Stativer veltet. Klær trampet på, og utstillingsfigurer fikk hard medfart.Det endelige overskuddet av salget, har varehuset ennu ikke oversikt over.
Her avbryter vi med et Sosial-Antropologisk-
Snapshot fra denne tiden:
 |
| Nok en gang: TRIKKEN! Can't get enough!Avbildet er Frognertrikken; som hadde (og har pr. idag også, som linje nr.12) holdeplass i Vika-Terasse, like ved Varehuset..... |
Min mor satt i stolen sin ved siden av den innmurte kaminen og leste i fra annonsen dere ser i begynnelsen av dette innlegget.
Og jeg var 9 år og tenkte at kanskje...bare kanskje hadde de til og med Corgi Toys "Yellow Submarine"-ubåten til 98 øre (som var dritdyr; Hele 14 kroner!), og så Out Of My League utenom gebursdag eller jul, og egentlig da også, for det var leker i kategorien "Tøys", "Stygt" eller noe som min jevnaldrende(nåja et snut år eldre; en klasse over på skolen) nabo og navnebror (Bortsett fra en "E" i hans navn, hvor en "A" i mitt) garantert fikk eller allerede hadde fått for lengst.
Og sånt skulle ikke gutten hennes leke med, nei.
Bortskjemte drittungen til naboen som fikk alt han pekte på og "rekte gatelangs"; som var den største synd en kunne gjøre mot barna i boka hennes.
Egentlig; dreide seg vel egentlig om å la barn være barn, og la de leke ute til de går hjem og kommer hjem for å spise når de er sultne. Stensparken lå rett utenfor døra, og den var stor og spennende. Men jeg skulle ikke gjøre noe av det deres unge gjorde; og dermed, ble jeg Weirdoen som ikke kunne være med på noe, og som måtte hjem når leken først begynte å svinge litt.
(Kødden hadde alle de dyre Corgi Toys modellene: Bat-Mobile, James Bond's Aston martin den store, selvfølgelig. Til og med City-City bang-Bang; som var kjempedyr over 20 kroner mener jeg å huske, og ellers alt han pekte på, og bare viste fram kun for å brife.
Bakgrunnen for denne kjipe instillingen var, at våre mødre hadde havnet i krangel en vakker sommerdag på toppen av Stensparken, og nå slang hun bare dritt (Ganske hårresisende dritt) om "ungen" hennes som jeg nå ikke "fikk lov" til å leke med. Leken ble abrupt stanset og hjem bar det.
Og hun fortsatte og slenge uhyrligheter om både ham og mora hans, og dette sa jeg selvfølgelig videre til ham, sånn som unger gjør, og han igjen videre til mora si; som fløy i flint og knapt lot meg vise meg i oppgangen; hverken hoved eller kjøkkentrappa.
Og slik fortsatte det.
Da vi nærmet oss LP-alderen; fikk han alle de kule skivene:
Led Zep-II.
The Byrds (den m krigs-kirkegårds-coveret)
Beatles White album m.m.
Og han ville ikke spille en eneste en av dem.
Han likte ikke musikk.
Han hadde ikke modnet i fra barneplatene enda, og hadde ingen mellomperiode med "bubble-gum pop" heller, virket det som.
Han satte på fem sekunder av et par tre låter, og så "nææææh...pøh! Psssshh!" og tok de av;
og jeg, gikk i fella hver gang: "Nei; Ikke ta den av da. Det der er Drit-bra! "
Og i det dette abrakadabra ble løsnet;
Tok han av platen og slo av Tandberg /Lenco/Seas- Stereo-anlegget han selvfølgelig hadde,
men verken trengte, eller satte pris på.
For ham, var det viktigste at man ønsket veldig å ha noe som han hadde, slik at han kunne gni det inn inn trynet på en at en ikke hadde det, og i hvertfall ikke skulle få leache på hans!
Til hans mors tilfredshet, går jeg ut i fra.
Men jeg tror faktisk; at uansett mødre-krangling or not, så var han en smålig kødd nærmest av natur.
Ikke helt ulik "Cartman"-karakteren i "South Park" (for yngre lesere.)
Gud vet hva de kom i krangel om. Jeg går ut i fra at det gjaldt Barneoppdragelse, eller noe annet moralsk ladet.
Men meg bekjent; snakket de aldri sammen igjen etter den dagen
.
Skal vi så gå tilbake til den 11.08.1970 og 98-øres salget? (Et rungende jaaaa!)
Hun (Mor) satt med forstørrelsesglasset hun brukte i steden for å skaffe seg briller og leste i fra annonsen alle disse fantastiske, utrolige, intergalaktisk-super-billige tilbudene på varer som vanligvis ikke ble regnet i ører på prislappen.
Jeg tror ikke hun leste leketøys-avdelingens tilbud som var:
500 "Hobby-byggesett" (Før opp til Kr. 25)
100 fiskevesker (?? Artig leke det gett!)
100 bøtteseter (sittebøtter)???
Ikke akkurat å hoppe i taket over; og ihvertfall ingen Corgi-Toys "Yellow Submarine" .
Og VI skulle på 98-øres salg ja! DET var helt klart; Om vi kom sånn ca kl 11-11.30 var vi sikkert tidlig ute.
Det stod noe i annonsen om "Gratis Forfriskninger for de som kommer tidligere fra kl 9,00". Men det hoppet hun over, eller så det ikke.
Og heldigvis; den 12.08.1970, som var en solvarm sensommerdag i uka før skolen skulle ta til igjen;
(Jeg skulle begynne i 4de klasse og storesøs i annen real på Grefsen, tror jeg det var) tok vi med 7ern fra holdeplass Stensgate ned så nærme Vika Varehus vi kom; som må ha vært Tullinløkka antar jeg.
Og da vi kom fram; var synet som møtte oss en vaktmester som feide opp glassdøra til Vika Varehus og et STOORT skilt med "ALLE 98-ØRES TILBUD UTSOLGT!", og i en monter i Leketøy-avdelingen tronet "Yellow Submarine", Gul, Beatles-Hip, Fullt priset og utilgjengelig.
Ja; enkelte menneskers hang til å fucke opp en mulighet i noe som er en total misforståelse av begrepet "Oppdragende Hensikt" er uforståelig når man er barn.
Krenkende når man er Ungdom (tenåring).
Og rett og slett en meget provoserende fornærmelse på nederste hylle når en er voksen.
Hva faen skulle vi der nede å gjøre hvis det ikke var til hensikt å kapre et par 98-øres?
Men det er klart; Våres mor var ikke typen på å klore seg til den siste whatever-it-is-as-long-as-it's-super-save-discount på et salg.
Hun eide overhodet ikke konkurranseinnstinkt, og lot seg lett prate i fra muligheter som hun ble tilbudt for oss av konkurrerende, mer ærgjerrige foreldre som skjønte at hvis vi kom med; ville vi gruse de stygge, talentløse drittungene deres totalt.
Vel, vel; Vi gikk ihvertfall ikke på trynet i grusen på Vika Varehus den 12 august 1970 og Varehuset selv, satt nok med litt fårete tryner når "overskuddet" skulle regnes ut, om de hadde kalkulert med overskudd da.
Og her, kan det passe å sette over til Disponent Fritch ved Vika Varehus,
som befant seg langt hjemmefra. Nærmere bestemt i Houston-Texas, hvor han og endel andre Skandinaviske Varehus-Disponenter og Underdirektører; Personalsjefer og Innkjøpssjefer ble kurset i Varehussalg The American Way av Billy Buck; som hadde byget opp en kjede av Varehus i tre stater i tillegg til Texas: "Longhorn Bargains"
Deres logo var en Longhornokse med "million- dollar- smile" og dollartegnøyne som spiddet dollarsedler med sine lange longhorn horn.
De konkurrerte med selveste "Sears" og "Hallmark" i flere områder, og for etterslekten kan det muligens være interessant å vite, at hele kjeden gikk dukken i de første årene av "Reaganonomics" ti-tolv år senere.
Det var Billy Bucks kone som fikk i svar av Reagans utdanningsminister (eller hva det nå var han hadde for tittel) da hun, og endel andre ressurs-mødre protesterte mot at de offentlige skolene måtte kutte ut melken i skolelunchen, for i beste dønn hjerteløse og urettferdige Reaganonomics-stil "Kutte i Offentlige Utgifter & Senke Skattene",,og spurte ham om hva barna da skulle helle over frokostblandingen; at han kom med det fyllestgjørende, lynende intelligente svaret å servere en gjeng rasende mødre:
"De kan jo bruke Ketchup!"
"Well; That Ketchup can they sure as hell not buy from me."
var Billy Buck's resignerte kommentar da en fremdeles ganske så eskalert Fru Billy Buck nærmest skrek historien til ham ved middagsbordet senere den kvelden.
Den kostet ham en natt på sofaen.
Den yngste sønnen hadde utbrutt begeistret "But Mommy; i LIKE Ketchup!"
Men i 1970; da Disponent Fritch satt og dels underholdte dels irriterte og dels forvirret en All American Imøtekommende Billy Buck, nå med øyenbrynene hevet godt opp i hattebremmen etter en gebrokken utlegning i fra Disponent Fritch om "Gunsmoke" (Krutrøyk),som var tatt av amerikanske skjermer for over fem år siden.
Og noe rart om bare én TV-Kanal og tilgang til Svensk porno-TV som hele det Norske folk visstnok så på når de ikke så Gunsmoke.
Men så hadde han klart å meddele slik at Billy Buck forstod det at det var slik at det kun var en TV-kanal i Norge, men at man kunne få inn Svensk Tv hvis man hadde antenne som tok inn signalene fra nabolandet. Og det var vanlig TV, ikke Porno.
Billy Buck syntes det hadde noe Kommunistisk over seg det der med bare en TV-Kanal.
Man nå var de jo her for å bli kurset i Moderne salgs-strategi for store-varehus, og han hadde jo også hørt fra forretningsforbindelser at det visstnok var funnet store forekomster av olje i Norsk farvann, og at det var folk fra oljefeltene i syd og kurset Nordmennene der borte. Så de Nordmennene var nok "Ready For Business" ja.
Og Billy Buck hadde fortalt om lokkesalg; hvor man tok et vareparti med billig innkjøpte varer og solgte de med tap eller break even for å trekke folk som kunne manipuleres til å også handle mer ordinære "tilbud", som var varer solgt til fullpris med en ikke helt korrekt "Før" pris.
Dette syntes Disponent Fritch var rimelig drøyt. Herregud; eide de ikke skrupler her borte?
Lure kundene slik. Hva hadde skjedd om han hadde dratt i gang noe slikt hjemme på Vika Varehus?
Og på flyet hjem satt Disponent Fritch i dype tanker. Ja; Hva kunne skje?
Lokketilbud. Varer med fullpris selges som "Tilbudsvarer" med falsk førpris. Var det ikke strengt tatt å lyve for kundene? Han hadde spurt Billy Buck rett ut om dette, og Billy Buck hadde sukket og sett litt irritert ut i de brune texaner-øynene sine;
"Well; Mr. Fritz...There are lies and there are lies; and there is Business."
Og så hadde han forklart at vel var det kanskje løgn, men en løgn som kom kunden til gode da det de gjorde var å gjøre kunden oppmerksom på at den hadde råd til å handle mere enn hva kunden selv trodde.
Og Disponent Fritch kunne ikke være annet enn enig i at det også var en måte å se tingene på. En forretningsmessig og sannsyneligvis ganske så innbringende måte. Hvor alle ble fornøyde.
Og så ble det slik da; at 98-øres-salget gikk fra idé til handling
Disponent Fritch satt gjemt på huk bak disken i Herreavdelingen.
Han hørte det knase i glass og at ting veltet. Han hadde aldri sett maken.
Dette hadde ikke Billy-jævla-Buck sagt så mye som et ord om.FAEN!
Hva kostet den elendige inngangsdøra?
Nok til å spise opp det som var av eventuell fortjeneste på 98-øres tilbudene ihvertfall.
Hva kom til å skje med ham nå? Han jævla Direktør Berling hadde vært vanslkelig nok å overbevise; Han var av den typen som sendte en over dammen for å gå på kurs i "Moderne Salgsteknikk"; men ville ikke vite av den når han kom hjem og skulle sette den ut i praktisk handling?
Helvetes Gjøk! Og nå skulle han altså få rett for det at husmødrene gikk berserk i Sommervarmen. FAEN-FAEN-FAEN!
En ung kvinne med kort frisyre som var blitt så populært tok et par Moteriktige, store runde solbriller med Grønne glass og rosa innfatning og gikk mot utgangen. Han skulle til å rope etter henne "Hei De der. De må betale for de solbrillene De tok der!" Men akkurat da kom en arm i fra utstillingsdukken som hadde vært iført en buksedress for kvinner flyvende rett forbi tinningen hans, som nå kvinnen som kastet dukkearmen var iført.
Hva gikk det av fok i dag? Dette var jo ren og skjær plyndring.
Og han hadde hatt skrupler for at han mente at de kom til å plyndre kundene?
Hele scenen var ganske absurd; for ved kassene var det også kjempekøer med folk som ventet lydig på å betale for enten det de hadde klart å karre til seg av de (altfor få, skjønte han nå, og hadde han hatt en gryende mistanke om utover i de små timer natten før. Igjen Underdirektør Gjøk-Berling!) 98-øres tilbudene. Eller med andre "tilbudsvarer", og til og med en vanlig mann i hvit, kortermet sommerskjorte, benklær og kontorveske stod med et par "Bayard" Herresokker med sik-sak mønster til full pris bakerst i den lengste køen.
Disponent Fritch var kvalm, og følte at han ville kaste opp. Av en eller annen grunn så han for seg det unaturlig hvite gliset til Kursleder og Varehus-Tycoon Billy Buck på veien til personaltoalettet.
Og her; Meinen Damen und Herren; Kommer et utvalg av annonsens innhold. og med den kan vi forstå at Disponent Fritch ikke hadde fått så mye søvn natten før.
Vi kan begynne med HERREAVDELINGEN:
4 Herredresser: Før Kr. 498.- NÅ 98 ØRE!
3 Herredresser: Før Kr.398.- NÅ 98 ØRE!
5 Jakker: Før Kr. 298.- NÅ 98 ØRE!
7 Ungdomsdresser: Før 398.- NÅ 98 ØRE!
25 Ungdomsbluser i Nylon: Før 39.- NÅ 98 ØRE!Som dere ser; er antallet av hvert "tilbud" småbeskjedne, kan man si. Det er altså ikke snakk om eks 4 Paller med Herrdresser; men 4 stk Herredresser til den nette pris av 98 Øre.
personlig; jhar jeg veldig sansen for "Ungdomsblusene i Nylon" til 98 øre. Tror jeg hadde tatt OG gitt en blåveis for å sikre meg en av dem!
Her er KJOLEAVDELINGENS 98-ØREs Tilbud:(Spenn dere fast mine Damer! Iiingen slåssing; Dette var for 40 og et halvt år siden! Alt er utsolgt og Varehuset for lengst nedlagt!)
25 Kjoler: Før Kr.109 og 179.- NÅ 98 ØRE!
15 Skjørt Før Kr. 39.- NÅ 98 ØRE!
500 par Nylonstrømper; Før Kr. 3,50 NÅ 98 ØRE!Og noe som må ha vært bort i mot hovedgrunnen til at Den hypermoderne inngangsdøra i glass ble tuppa inn av en resolutt husmor-pump eller mer praktisk lav-helssko for anledningen kanskje; må ha vært dette tilbudet:
UNDERTØYSAVDELINGEN;
Et Dusin Nylon-Nattkjoler og Morgenkåper: Før opp til Kr.52.- NÅ 98 ØRE!
100 "Crepe Rollons" Før Kr.22 NÅ 98 ØRE!Dere som slett ikke kan huske hva "Crepe Rollons" var for noe; Jeg sliter en smule selv, faktisk, men mener å huske at det var en slags strømper som var meeget tettsittende og parktiske, og skulle "rulles på" (akkurat som en viss gjenstand i gummi for herrer). Men det høres jo ut som en mutasjon av pannekake og deodorant da.
Deodorant med reke-fyllt-pannekake duft kanksje ("IKKE for intim-bruk!"Hadde det sikkert vært en sticker med påskriften på etterhvert da)
Parfymeriet stilte med restene av sesongens øreklips til 98 ØRE!;
Matvareavdelingen hadde bl.a 500 pakker med svisker de dumpet for 98 Øre. Førpris; Kr. 2.40.
De hadde også hele 400 pakker med noe de kalte for "Hadelandsk Stabbur";: hva nå DET var for noe.
Før Kr.3,34 Nå 98 Øre! Sannsynligvis Stabburspølse.
RADIOAVDELINGEN loddet ut 5 Reiseradioer
GULLSMEDAVDELINGEN Loddet ut 10 Gullringer til SAMLET verdi av Kr.1000.-
EPIOLOG:
Disponent Fritch var sengeliggende dagen etter "98-øres- Skandalen", som Underdirektør Berling ikke var sen om å kalle forsøket på Lokketilbud "The American Way".
Senere på ettermiddagen, satt han i pysjamasen ved telefonbordet i entréen og slo nummeret til Rikstelefonen og ba om å bli satt over til Billy Buck hos "Longhorn Bargains" i Huston Texas.
"Jeg har faktisk flere telefonnumre med det navnet; Mener e om mulig hovedkontoret "Head Office"?
"Head"? Tenkte Disponent Fritch. Det var visst det som hadde manglet oppe i dette her hva faen..
Plutselig var Billy Buck's stemme i den andre enden. Litt sparking og knitring attåt; Men like fullt Billy Bucks stemme.
"Yes? Mr.Fritz? Really? Well...eeeh That's a nice suprise. How are you and what can i do for you, Mr. Fritz?"
"Well; I'm ...øh...not so fine. The Super-discount-decoy-sale went down the toilet, you might say." Han hadde øvd på den setningen før han ringte.
Det var stille i den andre enden en stund, og så "Oh yeah? That's bad news,Mr. Fritz. But how's that a matter for me to consider my Business?"
"You trold me i would make thousands of dol--øh kroner; But they smashed the new glass-entrance door!"
"Wow! You got a Houswife-Sales-Riot on your hands? HA-HA! Didn't you got those over there from earlier super-sales?"
"WE don't HAVE SUPER SALES over here! We're just about getting used to have supermarkets and goods in those numbers"
"Well? Didn't you have enough goods to sell as decoy-offers?"
"I did just what you adviced me to do! Four Men-suits! Five Men-Blazers. And even Twentyfive teenage-blouses!"
Stillhet igjen; og så med en undrende tone.
"What do you mean by "Four" Suits, Mr. Fritz? You do of cause mean Four Groces?"
"What?....eh well...i mean...."
Disponent Fritch ble varm, og hjertet hans sank ned i magen. Var det det han hadde ment?
Fire PALLER med dresser?
"Øh...No..Mr.Buck; We had Four Men suits, or seven in all and five Blazer to sell at dumping-bargain-prizes"
Nå var setmmen til Billy Buck omtrent som hans var når han snakket til den yngste sønnen når han hadde vanskelig for å skjønne noe.
"Mister Fritz...I really do not have time for...are you OUT OF YOUR FUCKING MIND? FOUR SUITS? DON'T YOU RUN A BUSINESS?!? A SUPERMARKET IN THREE FLOORS? You're a whole-sale buyer, Man! The Fuckin' customers are the ones that's supposed to buy FOUR Suits!"
Disponent Fritch la ganske enkelt på røret og gikk til sengs igjen.
Kjøpe fire dresser i slengen?
Han syntes han så det; Være seg om de kostet 98-øre per dress eller 998 kroner til sammen!
Vika Varehus; hadde aldri 98 øres salg igjen.
Mynt-Valørene var som følger i Norge pr 1970:
1-ører (RIP)
2-ører-(RIP)
5-ører (RIP) Huskes "Kumlokkene" vi kastet på stikka med?
(for yngre lesere: Bedre beskrevet i Roy Jakobsens "Seierherrene".)
10-ører (RIP)
25-ører (RIP)
50-ører
1-krone
5-krone
Fra Kr.10 og opp til Kr. 1000 var det sedler i
10,50,100,500 og 1000 valører. (Omtrent som i dag, med andre ord. Bortsett fra 200-lappen da.)